Ta praten om alkohol på legekontoret

Dagens eldre drikker mer enn før. Det utgjør en helserisiko, fordi man tåler alkohol dårligere med alderen. Likevel er det et ikke-tema på legekontoret.

Av-og-til har skrevet denne kronikken i samarbeid med  Forskningsleder, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest -Torgeir Gilje Lid. Den har vært på trykk i Stavanger Aftenblad. 

Vi må snakker om en helserisiko få kjenner til, og like få snakker om: alderdom og alkoholbruk. Både blant eldre i dag, og de som kommer etter.

Drikker mer enn før

For dagens pensjonister og gryende eldre har et ganske annet liv enn generasjonen før dem. Mange har mer fritid, bedre helse og større økonomisk frihet. Med det har flere andre forventninger til livet og pensjonisttilværelsen enn tidligere generasjoner. De har også andre alkoholvaner enn generasjonene før. Bare fra sent 90-tall til sent 2000-tallet doblet forbruket til de over 60 år seg. Dagens eldre drikker mer enn gårsdagens eldre.

Selv om alkohol kan ha noen positive sosiale effekter, og selv om noen få fremdeles sverger til at alkohol er sunt – vet de fleste at det ikke er en helsefremmende drikk. At alkohol kan knyttes til økt risiko for mer enn 200 sykdommer, blant dem alvorlige sykdommer som kreft, demens og hjerte- og karsykdom, er ikke like kjent.

Dette er spesielt viktig etter hvert som vi blir eldre. Vi tåler alkohol dårligere. Av flere grunner. Blant annet har vi mindre væske i kroppen. I tillegg brytes alkohol saktere ned når vi blir eldre – med de følgene at promillen stiger raskere, og varer lenger. Flere bruker også medisiner med alderen – som i likhet med alkohol brytes saktere ned i kroppen. Det kan føre til at man blander medisiner og alkohol ubevisst, fordi nedbrytningen av den ene ikke er ferdig før man fyller på med det andre.

Selv om man ikke skal bytte rødvin ut med fyrstekake, er alkohol noe man bør være mer forsiktig med med alderen. Men hvordan skal vi vite det, om ingen forteller oss det?

I en fersk undersøkelse gjennomført på vegne av Av-og-til er eldre spurt om de har fått råd, veiledning eller informasjon om alkoholvaner og helse i møte med fastlegen sin de siste to årene. Svaret er nedslående. Kun én prosent svarer «ja». Fra øvrige instanser i det kommunale helsevesenet, svarer 9 av 10 at de ikke har mottatt noen slik hjelp.

Tabu

Det kan være flere grunner til at alkoholvaner forblir et ikke-tema. Et litt for høyt alkoholforbruk kan ofte gå under radaren, og symptomer på for høyt forbruk kan forveksles med generelle aldringstendenser. Alkohol er i mange tilfeller også ansett som en privatsak. Det er tabu å snakke om selv, og for andre å ta opp. Slik bør det ikke være.

Dette er en oppfordring til fastleger og øvrig helsevesen der ute: Snakk med pasientene om alkoholvaner og helse, og informer om utfordringene hos eldre. Eldredagen retter søkelyset mot at eldre mennesker har rett på god helse og livskvalitet. Da må de først vite hvordan de kan få det.

Relaterte saker

Alkohol og demens

Angst, depresjon og alkohol

Hvordan påvirkes hjertet av alkoholen?