Alkohol og kreft

Alkohol kan føre til kreft i blant annet munnhule, svelg, spiserør, strupe, bryst, tykktarm og endetarm.

Kreftforskningen gir stadig mer innsikt, og medisinsk behandling redder i dag mange liv. 3 av 4 overlever kreft. Men enda er det nær 11 000 som dør av kreft hvert år i Norge. Og minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår, og her spiller alkohol en rolle. Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men vi kan ta noen valg som reduserer risikoen.

Alkohol er kreftfremkallende

De fleste kjenner nok til fra før at røyk er kreftfremkallende. Det kanskje færre vet er at alkohol også er det. Alkoholholdig drikke er i seg selv er et kreftfremkallende stoff, og alle typer alkohol vi drikker kobles mot kreftrisiko. Det er etanol, selve alkoholen i drikken, som er skadelig. Med andre ord er risikoen for å utvikle kreft den samme om du drikker øl, vin eller brennevin, dersom du får i deg samme mengde etanol.

Den er fire mekanismer som bidrar til at alkohol er årsak til kreft:

  • Acetaldehyd

    Alkohol omdannes til acetaldehyd i kroppen, hovedsakelig i leveren, men også andre steder, som tarmen eller munnen. Acetaldehyd kan forårsake kreft ved å skade DNA og hindre celler fra å reparere skader.

  • Hormonnivåer

    Alkohol kan endre hormonnivåene, som for eksempel østrogen og insulin, som har konsekvenser for celledeling og cellevekst.

  • Skader på DNA

    Kronisk stort alkoholinntak kan føre til oksidativt stress, som skader DNA, og med kreft som resultat. Man kan utvikle alkoholindusert kreftsykdom i forskjellige organer.

  • Usunn livsstil

    Alkohol i seg selv, og en usunn livsstil knyttet til alkoholforbruk, forårsaker folatmangel. Folatmangel er blant annet forbundet med tykktarms- og endetarmskreft.

Forskning har dokumentert årsakssammenheng mellom alkohol og kreft i munnhule og svelg, strupe, spiserør, bryst, lever, tykktarm- og endetarm.

Blant kreftformene med årsakssammenheng med alkohol er det kreft i munnhule, strupen og svelget som er mest dødelig i Europa. De kreftformene relatert til alkohol som er mest hyppig forekommende i befolkningen, er brystkreft og tykktarm- og endetarmskreft, og disse kreftformene er ikke like dødelig.

Modellen over kroppens organer er lånt med tillatelse fra Kreftforeningen. På deres sider kan du lese mer om de ulike typene kreft som alkohol kan øke risikoen for.

Økende risiko jo mer man drikker

Sannsynligheten for å utvikle kreft er høyere hvis man drikker alkohol enn hvis man ikke drikker. Særlig hvis man drikker mer enn to drinker, eller mer enn 20 g ren alkohol, hver dag. Risikoen for å utvikle kreft øker vesentlig jo mer alkohol det drikkes. Forskning har ikke klart å sette noen risikofri nedre grense.

For eksempel for brystkreft presenterer WHO følgende:

  • å drikke en mengde alkohol som tilsvarer ett glass vin hver dag, forårsaket mer enn 4600 brystkrefttilfeller hos kvinner i Europa i 2018.
  • Ytterligere 6865 brystkrefttilfeller kom som følge av et daglig forbruk av alkohol som tilsvarer 1-2 glass vin
  • Ytterligere 12 303 brystkrefttilfeller som følge av daglig inntak av alkohol tilsvarende 2–4 glass vin
  • Ytterligere 14 086 brystkreft tilfeller som følge av daglig inntak av alkohol tilsvarer opptil en flaske vin

Hvis man drikker alkohol og røyker samtidig mangedobles risikoen for å utvikle kreft i munnhulen, svelget, strupehode og spiserør, sammenlignet med personer som kun drikker alkohol eller kun røyker.

Hva med alkohol og røyk? 

Hvorfor mangedobles kreftrisikoen hvis man både røyker og drikker?

  1. Alkohol fungerer som løsemiddel for andre kreftfremkallende stoffer, noe som letter absorbering av de kreftfremkallende stoffene inn i cellene i munnen og strupen; dette fører til at giftstoffer fra tobakk lettere passere gjennom og øker sjansen for at det utvikles kreft.
  2. Tobakksrøyk inneholder formaldehyd, som er et giftig kjemikalie.
  3. Å kombinere alkohol og tobakk kan bli for mye for kroppens forsvarsmekanisme, som kan gjøre det lettere for kreft å utvikle seg.

Drikkevanene gjennom livet

Drikkevaner gjennom livet kan ha mye å si for utvikling av brystkreft.

En studie har sett på ulike drikkevaner gjennom livet for å finne ut hvordan alkoholvaner påvirker over tid. De i gruppa som hadde drukket moderat tidlig i voksenlivet og senere hadde høyt alkoholforbruk, hadde dobbel så høy risiko for å utvikle brystkreft som de som hadde drukket lite hele livet.

Også de som hadde drukket moderat tidlig i voksenlivet og senere drakk lite, og de som hadde drukket lite tidlig i voksenlivet og senere drakk moderat, hadde høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som hadde drukket lite hele livet.

Jo høyere alkoholkonsum man har hatt i løpet av livet, desto høyere er brystkreftrisikoen, særlig for kvinner etter overgangsalderen. Alkoholvanene særlig i løpet av ungdgomstid og tidlig voksenliv ser ut til å innvirkning på kreftrisikoen.

Hvordan drikkevanene var defirnert i studien 

I studien som undersøkte drikkevaner i ulike perioder i livet for å få innsikt i alkoholens innvirkning på brystkreftrisiko over tid, var det nærmere 1600 kvinner  med i undersøkelsen, og 4 drikkemønstre ble definert.

  1. De som drakk lite hele livet
  2. de som drakk lite tidlig i livet og moderat men aldri mye senere i livet
  3. de som drakk moderat tidlig i voksenlivet og senere i livet drakk lite
  4. de som drakk moderat tidlig i voksenlivet og deretter hadde et høyt alkoholforbruk senere i livet

Grensene for lavt, medium og høyt alkoholforbruk var i studien definert som
Lavt: 5 gram alkohol daglig
Moderat: 5-15 gram alkohol daglig
mer enn 15 gram alkohol daglig

Alkoholrelatert kreft – alkoholmengde og kjønn

WHO europeisk region (WHOs 53 medlemsland), er regionen med høyeste alkoholforbruk i verden. Alkoholrelatert kreft et stort helseproblem. Ca 4,2 millioner europeere utviklet kreft (utenom hudkreft) i 2018, og 4,3 prosent av disse krefttilfellene kan tilskrives alkohol.

Effekten av alkohol som risikofaktor – vedrørende å utvikle kreft og å dø av kreft – varierer for de ulike kreftformene. Noen kreftformer er årsaksmessig svært nært knyttet til høyt alkoholinntak, og kreftformene er også mindre vanlig å få. Andre kreftformer er mye mer vanlig å få, og det er mange ulike faktorer, inklusive alkohol, som øker risikoen for å utvikle kreftformen.

Det er store ulikheter mellom kjønn og alkoholrelatert kreft globalt, det er stor overvekt av menn blant de som utvikler alkoholrelatert kreft i munn, svelg, spiserør og endetarm. Brystkreft er nummer tre på lista i Europa når det gjelder hvor mange av tilfellene som er alkoholrelatert, og dette er også den vanligste kreftformen blant kvinner.

Det er estimert at i 2020 hadde 4,1 prosent av alle nye krefttilfeller globalt, årsakssammenheng med alkohol. Rundt 3 av 4 av disse  er blant menn, mens rundt 1 av 4 av dem er blant kvinner. Flest krefttilfeller er relatert til stordrikking (46,7 prosent), og risikodrikking (39,4 prosent). Moderat drikking ledet til rundt 13,9 prosent av de globale krefttilfellene.

Det er jo kjent at menn og kvinner har ulike drikkevaner, menn som gruppe drikker mer risikofylt, altså hyppigere og mer om gangen, enn kvinner gjør. Men også en mer forsiktig alkoholbruk medfører kreftrisiko. Å drikke kun 10 gram alkohol daglig – som tilsvarer kun et veldig lite glass vin – bidro til 14,4 prosent av alkoholrelaterte krefttilfeller blant kvinner og 2,9 prosent av alkoholrelatert kreft blant menn globalt.

Utdypende nøkkeltall fra Europa og globalt 
  • I Europa: Totalt ca 180 000 krefttilfeller fordelt på ca 70 000 krefttilfeller blant kvinner og mer enn 110 000 krefttilfeller blant menn, skyldtes alkohol. I tillegg bidro alkohol til nærmere 92 000 kreftdødsfall, i følge WHO.
  • Det er kreft i spiserør (ca 190 000 tilfeller) og kreft i leveren (ca 155 000 tilfeller) som har størst omfang totalt i Europa. Brystkreft er nummer tre på lista når det gjelder alkoholrelatert kreft, med en stor andel på nesten 99 000 tilfeller, og dette er også den vanligste kreftformen blant kvinner.
  • Globalt: En stor global studie har estimert at i 2020 hadde ca 741 000 krefttilfeller, eller 4,1 prosent av alle nye krefttilfeller globalt, årsakssammenheng med alkohol. Rundt 3 av 4 av disse (76,7 prosent) alkoholrelaterte krefttilfellene, eller ca 569 000 sykdomstilfeller, er blant menn, mens rundt 1 av 4 av dem (23,3 prosent) eller ca 172  000 sykdomstilfeller er blant kvinner.
  • Sett opp mot alkoholinntak, så ser man at flest krefttilfeller er relatert til stordrikking (definert som å drikke > 60 gram alkohol daglig), med ca 346 00 tilfeller (46,7 prosent), og risikodrikking (definert som å drikke 20-60 gram alkohol daglig) ca 291 000 tilfeller (39,4 prosent). Moderat drikking ledet til rundt 103 000 tilfeller (13,9 prosent) av de globale krefttilfellene.
  • Risiko også ved lavere mengder alkohol: Å drikke kun 10 gram alkohol daglig – som tilsvarer kun et veldig lite glass vin – bidro til 14,4 prosent av alkoholrelaterte krefttilfeller blant kvinner og 2,9 prosent av alkoholrelatert kreft blant menn globalt.
  • Globalt fant man at det var størst andel av alkoholrelatert kreft blant menn som drakk 30–40 gram eller 40–50 gram alkohol daglig, og størst andel alkoholrelatert kreft blant kvinner som drakk 10–20 gram alkohol daglig og 20–30 gram alkohol daglig.

Ingen er fri for risiko

Kroppen har flere forsvarsmekanismer for å rette opp skader som kommer av alkohol. De fleste av oss har et enzym i kroppen som i stor grad motvirker den negative effekten av alkohol gjennom å bryte ned de skadelige stoffene som alkoholen omdannes til. Men noen av oss har også varianter av disse reparasjonsmekanismene som gjør at de ikke reparerer DNA-skader effektivt. 540 millioner på verdensbasis enten mangler eller har en negativ variant av dette enzymet, og de har økt risiko for spiserørskreft ved inntak av alkohol. Denne enzymmangelen er spesielt vanlig hos personer fra Sørøst-Asia.

Det er viktig å påpeke at heller ikke de med velfungerende reparasjonsmekanismer er fri fra kreftrisiko. Og det er selvsagt ikke slik at man kan sikre seg mot å utvikle kreft. Ofte er livet bare fryktelig urettferdig. Men vi vet det finnes krefttilfeller som har sammenheng med hva slags liv vi lever, og vi kan ta grep for å redusere risikoen.

Det er mange livsstilsvalg man kan ta, og et av dem er å kutte ned på alkoholen. Det er ikke slått fast noen sikker nedre grense for alkoholbruk som ikke øker kreftfaren. Men det er imidlertid godt dokumentert at risikoen reduseres for hvert glass du kutter.

Relaterte saker

Alkohol og demens

Angst, depresjon og alkohol

Hvordan påvirkes hjertet av alkoholen?