Alkohol og kreft

De fleste kjenner nok til fra før at røyk er kreftfremkallende. Det kanskje færre vet, er at alkohol også er det. Alkoholholdig drikke er i seg selv et kreftfremkallende stoff, og alle typer alkohol vi drikker kan kobles mot kreftrisiko.

Kreftforskningen gir stadig mer innsikt, og medisinsk behandling redder i dag mange liv. Tre av fire overlever kreft. Men enda er det nær 11 000 som dør av kreft hvert år i Norge. Og minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår, og her spiller alkohol en rolle. 

Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men vi kan ta noen valg som reduserer risikoen.

Det er etanol, selve alkoholen i drikken, som er skadelig. Med andre ord er risikoen for å utvikle kreft den samme enten du drikker øl, vin eller brennevin, dersom du får i deg samme mengde etanol når du drikker.

Nøkkeltall fra Europa og globalt 

Europa

  • Totalt ca. 180 000 krefttilfeller fordelt på ca. 70 000 krefttilfeller blant kvinner og mer enn 110 000 krefttilfeller blant menn, skyldtes alkohol. I tillegg bidro alkohol til nærmere 92 000 kreftdødsfall, i følge WHO.
  • Det er kreft i spiserør (ca. 190 000 tilfeller) og kreft i leveren (ca. 155 000 tilfeller) som har størst omfang totalt i Europa. Brystkreft er nummer tre på lista når det gjelder alkoholrelatert kreft, med en stor andel på nesten 99 000 tilfeller, og dette er også den vanligste kreftformen blant kvinner.

Globalt

  • En stor global studie har estimert at i 2020 hadde ca. 741 000 krefttilfeller, eller 4,1 prosent av alle nye krefttilfeller globalt, årsakssammenheng med alkohol. Rundt 3 av 4 av disse (76,7 prosent) alkoholrelaterte krefttilfellene, eller ca. 569 000 sykdomstilfeller, er blant menn, mens rundt 1 av 4 av dem (23,3 prosent) eller ca. 172  000 sykdomstilfeller er blant kvinner.
  • Sett opp mot alkoholinntak, så ser man at flest krefttilfeller er relatert til stordrikking (definert som å drikke > 60 gram alkohol daglig), med ca. 346 00 tilfeller (46,7 prosent), og risikodrikking (definert som å drikke 20-60 gram alkohol daglig) ca. 291 000 tilfeller (39,4 prosent). Moderat drikking ledet til rundt 103 000 tilfeller (13,9 prosent) av de globale krefttilfellene.
  • Å drikke kun 10 gram alkohol daglig – som tilsvarer kun et veldig lite glass vin – bidro til 14,4 prosent av alkoholrelaterte krefttilfeller blant kvinner og 2,9 prosent av alkoholrelatert kreft blant menn globalt.
  • Globalt fant man at det var størst andel av alkoholrelatert kreft blant menn som drakk 30–40 gram eller 40–50 gram alkohol daglig, og størst andel alkoholrelatert kreft blant kvinner som drakk 10–20 gram alkohol daglig og 20–30 gram alkohol daglig.

Forskning har dokumentert årsakssammenheng mellom alkohol og syv kreftformer:

Munn

Munnhulekreft omfatter kreftsykdom i lepper, munn, tunge, gummene og spyttkjertlene. Røyking og  høyt alkoholforbruk er blant faktorer som kan øke risikoen for slik kreft.

Svelg

Det er en sterk sammenheng mellom kreft i svelget og tobakksrøyking og høyt alkoholforbruk. Man vet også at tilstanden er tre til fire ganger vanligere hos menn enn hos kvinner.

Strupe

Strupekreft er kreftsykdom som oppstår omkring stemmebåndene. Hovedrisikofaktoren er tobakk, og det er holdepunkter for høyt forbruk av alkohol også øker risikoen.

Spiserør

Personer som røyker eller misbruker alkohol, har økt risiko for å få kreft i spiserøret. Det er særlig eldre menn som er utsatt for tilstanden.

Bryst

Brystkreft er den kreftformen flest norske kvinner får. Kvinner som drikker alkohol daglig og i gjennomsnitt mer enn én alkoholenhet per dag, har økt risiko for å få brystkreft.

Lever

Leverkreft oppstår ofte i kjølvannet av skrumplever, som kommer som følge av alkoholbruk. Kvinner er mer utsatt for å få “alkoholsykdom” i leveren enn det menn er.

Tykktarm og endetarm

Både kvinner og menn har økt risiko for å få kreft i tykk- og endetarm hvis de drikker over henholdsvis én og to alkoholenheter daglig.

illustration

Munn

Munnhulekreft omfatter kreftsykdom i lepper, munn, tunge, gummene og spyttkjertlene. Røyking og  høyt alkoholforbruk er blant faktorer som kan øke risikoen for slik kreft.

Svelg

Det er en sterk sammenheng mellom kreft i svelget og tobakksrøyking og høyt alkoholforbruk. Man vet også at tilstanden er tre til fire ganger vanligere hos menn enn hos kvinner.

Strupe

Strupekreft er kreftsykdom som oppstår omkring stemmebåndene. Hovedrisikofaktoren er tobakk, og det er holdepunkter for høyt forbruk av alkohol også øker risikoen.

Spiserør

Personer som røyker eller misbruker alkohol, har økt risiko for å få kreft i spiserøret. Det er særlig eldre menn som er utsatt for tilstanden.

Bryst

Brystkreft er den kreftformen flest norske kvinner får. Kvinner som drikker alkohol daglig og i gjennomsnitt mer enn én alkoholenhet per dag, har økt risiko for å få brystkreft.

Lever

Leverkreft oppstår ofte i kjølvannet av skrumplever, som kommer som følge av alkoholbruk. Kvinner er mer utsatt for å få “alkoholsykdom” i leveren enn det menn er.

Tykktarm og endetarm

Både kvinner og menn har økt risiko for å få kreft i tykk- og endetarm hvis de drikker over henholdsvis én og to alkoholenheter daglig.

Blant kreftformene som kan henge sammen med alkoholbruk er det kreft i munnhule, strupen og svelget som er mest dødelig i Europa. De kreftformene relatert til alkohol som er mest hyppig forekommende i befolkningen, er brystkreft og tykktarm- og endetarmskreft, og disse kreftformene er ikke like dødelige.

Les mer om symptomer, årsaker, forebygging, undersøkelser og behandling av ulike kreftformer hos Kreftforeningen.



Sammenhengen mellom alkohol og kreft

Effekten av alkohol som risikofaktor – vedrørende å utvikle kreft og å dø av kreft – varierer for de ulike kreftformene. Noen kreftformer er årsaksmessig svært nært knyttet til høyt alkoholinntak, og kreftformene er også mindre vanlig å få. Andre kreftformer er mye mer vanlig å få, og det er mange ulike faktorer, inklusive alkohol, som øker risikoen for å utvikle kreftformen.

Det er fire mekanismer som bidrar til at alkohol er årsak til kreft:

  • Acetaldehyd

    Alkohol omdannes til acetaldehyd i kroppen. Dette skjer hovedsakelig i leveren, men også andre steder, som i tarmen eller munnen. Acetaldehyd kan forårsake kreft ved å skade DNA og hindre celler fra å reparere skader.

  • Hormonnivåer

    Alkohol kan endre hormonnivåene, som for eksempel østrogen og insulin. Dette har konsekvenser for celledeling og cellevekst.

  • Skader på DNA

    Kronisk stort alkoholinntak kan føre til oksidativt stress (som handler om at det er ubalanse mellom produksjon og nøytralisering av de skadelige biproduktene kalt frie radikaler fra celleånding).  Dette kan skade DNA, og kan gi kreft som resultat. Man kan utvikle slik type kreftsykdom i forskjellige organer.

  • Usunn livsstil

    Alkohol i seg selv, og en usunn livsstil knyttet til alkoholforbruk, forårsaker folatmangel i kroppen. Folatmangel er blant annet forbundet med tykktarms- og endetarmskreft.

Dette er risikoen ved å blande alkohol og røyk

Hvis man drikker alkohol og røyker samtidig, mangedobles risikoen for å utvikle kreft i munnhulen, svelget, strupehode og spiserør, sammenlignet med personer som kun drikker alkohol eller kun røyker.

  • Alkohol fungerer som løsemiddel for andre kreftfremkallende stoffer. Dette gjør at de kreftfremkallende stoffene lettere tas opp av cellene i munnen og strupen, og dette øker sjansen for at det utvikles kreft.
  • Tobakksrøyk inneholder formaldehyd, som er et giftig kjemikalie.
  • Å kombinere alkohol og tobakk kan bli for mye for kroppens forsvarsmekanisme, som kan gjøre det lettere for kreft å utvikle seg.

Ulikheter mellom kjønn

Menn og kvinner har ulike drikkevaner, og menn som gruppe drikker mer risikofylt, hyppigere og mer om gangen, enn hva kvinner gjør.

Det er store ulikheter mellom kjønn og alkoholrelatert kreft globalt, og det er en stor overvekt av menn blant de som utvikler alkoholrelatert kreft i munn, svelg, spiserør og endetarm. Brystkreft er nummer tre på lista i Europa når det gjelder hvor mange av tilfellene som er alkoholrelatert, og dette er også den vanligste kreftformen blant kvinner.

Det er estimert at i 2020 hadde 4,1 prosent av alle nye krefttilfeller globalt, årsakssammenheng med alkohol.

3 av 4 av de alkoholrelaterte krefttilfellene på verdensbasis kan tilskrives menn, og 1 av 4 kan tilskrives kvinner (2020).

Stordrikking

Risikodrikking

Moderat drikking

Flest krefttilfeller er relatert til stordrikking (46,7 prosent), og risikodrikking (39,4 prosent). Moderat drikking ledet til rundt 13,9 prosent av de globale krefttilfellene. Men også en mer forsiktig alkoholbruk medfører kreftrisiko. Å drikke kun 10 gram alkohol daglig – som tilsvarer kun et veldig lite glass vin – bidro til 14,4 prosent av alkoholrelaterte krefttilfeller blant kvinner og 2,9 prosent av alkoholrelatert kreft blant menn globalt.

Stordrikking
46.7 %



Risikodrikking
39.4 %



Moderat drikking
13.9 %



Flest krefttilfeller er relatert til stordrikking (46,7 prosent), og risikodrikking (39,4 prosent). Moderat drikking ledet til rundt 13,9 prosent av de globale krefttilfellene. Men også en mer forsiktig alkoholbruk medfører kreftrisiko. Å drikke kun 10 gram alkohol daglig – som tilsvarer kun et veldig lite glass vin – bidro til 14,4 prosent av alkoholrelaterte krefttilfeller blant kvinner og 2,9 prosent av alkoholrelatert kreft blant menn globalt.

Relaterte saker