Alkohol og kreft

Forskning viser at alkohol kan føre til kreft i blant annet munnhule, svelg, spiserør, strupe, bryst, tykktarm og endetarm.

Kreftforskningen har nådd langt, og blir stadig bedre. Medisinsk behandling redder i dag mange liv. Men enda er det nær 11 000 som dør av kreft hvert år. Og minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men vi kan ta noen valg som reduserer risikoen.

Ingen forskjell mellom alkoholtyper

De fleste kjenner til at røyk er kreftfremkallende. Det kanskje færre kjenner til er at alkohol også er det. En undersøkelse gjennomført i ti vestlige land viste at henholdsvis 10 prosent og 3 prosent av krefttilfellene blant menn og kvinner er forårsaket av alkohol. Det er etanol, selve alkoholen i drikken, som er skadelig. Med andre ord er risikoen for å utvikle kreft den samme om du drikker øl, vin eller brennevin, såfremt du får i deg samme mengde etanol.

Vil du lære mer om alkoholmengden i ulike typer drikke?

Forskerne peker på sammenhengen mellom alkohol og kreft, blant annet i munnhule, svelg, spiserør, strupe og bryst, i tillegg til tykktarm og endetarm.

Modellen over kroppens organer er lånt med tillatelse fra Kreftforeningen. På deres sider kan du lese mer om de ulike typene kreft som alkohol kan øke risikoen for.

Hvorfor påvirker alkohol kreftrisikoen?

Forskningen har ikke fullt ut besvart hvordan alkohol påvirker vår kreftrisiko, men det finnes flere teorier der forskningen har bevist sammenhenger. En av de mer anerkjente og beviste teoriene er at alkoholen omdannes til et kjemikalie som heter acetaldehyd når den inntar kroppen. Acetaldehyd forårsaker kreft ved å skade arvestoffet i cellene, DNA, og kan hindre DNA-reparasjon.

En annen mekanisme som øker kreftrisikoen er at den øker nivåer av hormoner som østrogen i kroppen. Unormalt høye nivåer av østrogen kan forårsake brystkreft. Man anslår at 250 brystkrefttilfeller årlig kan tilskrives alkohol. Alkohol påvirker også risikoen ved at den gjør at cellene våre kan øke opptak av andre kreftfremkallende stoffer vi får i oss fra for eksempel tobakk.

Ingen er fri for risiko

Kroppen har flere forsvarsmekanismer for å rette opp skader som kommer av alkohol og stoffer som alkoholen omdannes til i kroppen. De fleste av oss har et enzym i kroppen som i stor grad motvirker den negative effekten av alkohol gjennom å bryte ned de skadelige stoffene som alkoholen omdannes til. Men noen av oss har også varianter av disse reparasjonsmekanismene som gjør at de ikke reparerer DNA-skader effektivt. 540 millioner på verdensbasis enten mangler eller har en negativ variant av dette enzymet, og de har økt risiko for spiserørskreft ved inntak av alkohol. Denne enzymmangelen er spesielt vanlig hos personer fra Sørøst-Asia.

Det er viktig å påpeke at heller ikke de med velfungerende reparasjonsmekanismer er fri fra kreftrisiko. Og det er selvsagt ikke slik at man kan sikre seg mot å utvikle kreft. Ofte er livet bare fryktelig urettferdig. Men vi vet det finnes krefttilfeller som har sammenheng med hva slags liv vi lever, og derfor bør vi tenke på hva vi kan gjøre for å redusere risikoen.

Det er mange livsstilsvalg man kan ta, og et av dem er å kutte ned på alkoholen. Det er ikke slått fast noen sikker nedre grense for alkoholbruk som ikke øker kreftfaren. Men det er imidlertid godt dokumentert at risikoen reduseres for hvert glass du kutter.