Hvordan påvirkes hjertet av alkoholen?

Alkoholinntak øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Risikoen minsker for hvert glass du kutter.

eldre dame tenker

Foto: Rune Bendiksen

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i verden①. Likevel kunne de fleste tilfeller av hjerte- og karsykdom vært forebygget. Levevaner som øker risikoen er et usunt kosthold, tobakk, fysisk inaktivitet og et skadelig alkoholforbruk.

Ifølge Folkehelseinstituttet er det i Norge hvert år omtrent 40 000 som behandles for hjertekrampe og hjerteinfarkt, ca. 16 000 som behandles for hjertesvikt og omtrent 11 000 som behandles for hjerneslag i spesialisthelsetjenesten. Om lag 1,1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom, og omtrent en femtedel av hele befolkningen lever med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom.

Et avansert og finjustert system 

Det friske hjertet
Selve hjertet er en hul muskel med fire kamre som fungerer som en pumpe i et lukket kretsløp. Blod som kommer fra lungene med nytt oksygen pumpes fra venstre hjertehalvdel videre rundt i kroppen via pulsårene, og blodet kommer tilbake til høyre hjertehalvdel via venene og sendes videre til lungene for å kvitte seg med Co2, før det sendes rundt i kroppen på nytt.

Elektrisk og finjustert
Hjerterytmen er en del av nervesystemet som ikke er viljestyrt. De elektriske signalene i hjertet som gir hjerteslagene styres i et avansert system av sinusknuten, AV-knuten, og stresshormoner fra binyrene. Nervesystemet henter kontinuerlig informasjon om oksygennivå, blodets pH-verdi, vår sinnstilstand også videre, og finjusterer slik at hjertet leverer det som trengs i situasjonen.

Pulsen
For optimal funksjon, må alle hjertemuskelcellene trekke seg sammen synkront etter elektriske impulser. Dette gir pulsslagene. Vanlig hvilepuls er gjerne 50-70 slag i minuttet, mens under fysisk anstrengelse kan en ung frisk person få puls på 200 slag i minuttet. Makspulsen man klarer å komme opp i, synker ved alder. Trening, særlig på høy intensitet, gjør at hvilepulsen blir lavere, fordi treningen gjør hjertet blir i stand til å pumpe mer effektivt.

Blodtrykket
Venstre hjertehalvdel, hovedmotoren, pumper blodet ut med stor kraft, og det er dette som bestemmer blodtrykket. Blodtrykk på under 120/80 mmHg regnes som optimalt. Blodtrykket skal stige under fysisk anstrengelse, og falle om natten når vi sover. Når det finjusterte kretsløpet fungerer som det skal, klarer hjertet å levere oksygenrikt blod til hver celle i kroppen ut til alle organene kontinuerlig hvert sekund, hele døgnet, hele livet.

Alkohol øker risikoen

Alkohol har lenge vært kjent som risikofaktor for hjerte- karsykdom, og sammenhengen er kompleks. Alkohol har årsakssammenheng med blant annet sykdommer som skyldes høyt blodtrykk, sykdommer som skyldes redusert blodtilførsel til hjertet, hjerterytmeforstyrrelser og hjerneslag. Alkoholforbruk påvirker helsa på flere måter, og særlig det at alkohol øker risikoen for høyt blodtrykk er relevant fordi høyt blodtrykk også er den viktigste generelle risikofaktoren for den globale sykdomsbyrden.

Det anslås at 80-90 prosent av hjertesykdom kan forebygges, og alkoholinntak er både en medvirkende faktor og en utløsende faktor for ulike typer hjertesykdom.

  • Høyt blodtrykk

    Høyt blodtrykk er blant de vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom i verden. Faktisk har personer med høyt blodtrykk omtrent dobbelt så høy risiko for å dø av hjerteinfarkt og hjerneslag som personer med normalt blodtrykk. Og alkohol spiller en rolle.

    Et høyt alkoholinntak øker blodtrykket på kort sikt, selv blant personer med normalt blodtrykk. Nyere forskning har også funnet at selv små daglige mengder alkohol (1-2 glass per dag) øker risikoen for høyt blodtrykk, spesielt blant menn. Med andre ord reduserer du risikoen for hjerte- og karsykdom for hvert glass du dropper.

    Risiko for hjerte- karsykdom øker med høyt blodtrykk, definert som 140/90 mmHg. Årsaker til høyt blodtrykk er overvekt, inaktivitet, salt, røyking og alkohol. Stress medvirker også. Noen merker hodepine, utmattelse eller svimmelhet av høyt blodtrykk i seg selv, mens mange ikke merker noe før man får for eksempel hjerneblødning, hjerneslag, hjerteinfarkt eller nyresvikt som følge av det høye blodtrykket.

  • Kolesterol

    Kolesterol er et viktig fettstoff i blodet som vi trenger i alle celler. Er totalkolesterolet ditt over 5, øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Det skilles mellom det «gode» kolesterolet HDL som bør være høyt, og det «dårlige» kolesterolet LDL som bør være lavt.

    Alkohol kan bidra til å øke «det gode» kolesterolet. Men samtidig øker også det «dårlige» kolesterolet hvis man innimellom drikker mye ved en og samme anledning. Også andre fettstoffer (triglycerider) øker, og i totalregnskapet må man huske at alkoholdige drikke også inneholder mye energi og sukker.

  • Åreforkalkning og hjerteinfarkt

    Når en kransåre til hjertet går tett, oppstår et hjerteinfarkt hvor hjertemuskelceller dør på grunn av oksygenmangel. Åreforkalkning kan starte allerede i tenårene, en livsstil med høyt kolesterol, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og alkohol i større mengder bidrar til prosessen.

    Et stort hjerteinfarkt øker sjansen for hjertesvikt og risiko for død. Etter både infarkt og angina trengs det livsstilsendringer og fysisk aktivitet. Hjerteinfarkt og angina utløses av fysiske anstrengelser eller sterke følelsesmessige opplevelser. Hjerteinfarkt kan også utløses av rusmidler som kokain, marihuana og alkohol.

  • Hjerteflimmer

    Hjerteflimmer, eller atrieflimmer, er i starten forbigående anfall, og blir etter hvert kronisk. Det skyldes at AV-knuten i hjertet ikke kontrollerer de elektriske signalene riktig, og systemet løper litt løpsk. Noen opplever flimmer som svært ubehagelig, andre ikke. Det gir uregelmessig puls, man blir engstelig for hva som er galt, og livskvalitet kan bli kraftig redusert. Man vil oppleve at nye hjerteflimmeranfall utløses, og nye anfall kan trigges av alkohol. Anfall kan behandles med medisiner og elektrosjokk, og kirurgi kan også bli aktuelt.

    Hjerteflimmer gir risiko for hjerneslag, fordi det kan dannes blodpropper i hjertet som kan sette seg fast i en hovedpulsåre til hjernen. Det første hjerteflimmeranfallet kan utløses av mye forskjellig, som alvorlige infeksjoner, stress eller hard trening. Alder og livsstil disponerer for hjerteflimmer, som høyt blodtrykk, overvekt, røyking, og lite fysisk aktivitet. Og selv små mengder med alkohol, som en øl eller et glass vin, øker altså risikoen for å trigge hjerteflimmeranfall.

Ikke drikk for helsas skyld

Du har kanskje lest at et glass rødvin om dagen er bra for hjertet? Dette er en sannhet med modifikasjoner. Alkohol gir en viss beskyttelse mot hjerteinfarkt, men øker samtidig risikoen for tidlig død. Rådet fra helsemyndighetene er tydelig – ikke drikk for helsas skyld.

En del tidligere forskning som har konkludert med at alkohol kan være sunt, er i ettertid kritisert. For eksempel er det ulike grunner til hvorfor folk er avholds eller drikker lite, så dette er en svært blandet gruppe. Noen har kanskje valgt bort alkoholen fordi de har vært syke. Det kan altså være sykdomsdisposisjon som øker deres dødsrisiko. På den andre siden kan et moderat alkoholforbruk være forbundet en befolkningsgruppe som ellers har en mer sunn livsstil forøvrig, høyere inntekt og høyere utdanning. Dette er faktorer som jevnt over reduserer risikoen for å utvikle sykdom. Når forskere har tatt høyde for slike faktorer er det ingen helsegevinst knyttet til å drikke alkohol.

Og uansett om du velger å drikke et glass vin til middag eller ikke, så er det typiske norske drikkemønsteret ved å samle opp alle glassene til lørdag kveld, absolutt ikke å anbefale. Studier som har vist gunstige effekter av en liten mengde alkoholinntak, har også vist at den gunstige effekten forsvinner hvis man også innimellom drikker mange glass ved en og samme anledning. Så uansett hvordan man vrir og vender på det, så forsvinner altså den potensielle helseeffekten hvis man innimellom drikker mer enn kun litt.

Derimot er det estimert at alkohol er årsak til om lag 800 000 årlige hjerte-kar-dødsfall på verdensbasis og dessuten mange tapte leveår med god helse. Dette til tross for at bare rundt halvparten av verdens befolkning drikker alkohol.

Fakta om hjerte- og karsykdom 
  • I Norge i dag lever mer enn 400 000 personer med hjerte- og karsykdom.
  • Om lag 1 av 3 dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdom, og hjerteinfarkt er den største enkeltvise dødsårsaken blant alle medisinske diagnoser.
  • De fleste dødsfall av hjerte- og karsykdom kommer av hjerteinfarkt og hjerneslag, som i hovedsak skjer på grunn av forsnevringer eller blodpropp i de store blodårene som forsyner hjertet og hjernen med oksygenrikt blod.
  • De fleste risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som høyt blodtrykk og høyt kolesterol, gir ingen symptomer og må gjerne måles for å oppdages. Hjerte- og karsykdom kan derfor være «snikende farer» som ofte ikke oppdages før etter at et hjerteinfarkt eller hjerneslag har inntruffet.
  • Forskning viser at det er assosiasjon mellom både moderat og omfattende alkoholbruk og økte nivåer av farlig kolesterol.

Hva om jeg allerede har en hjerte- og karsykdom?

Et høyt alkoholinntak øker altså risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, men alkohol påvirker også dem som allerede lever med sykdommen. De fleste pasienter med en hjerte- og karsykdom tar en eller flere medisiner, og de bør være obs på at en kombinasjon av medisiner og alkohol kan være uheldig. Spesielt gjelder dette hvis man drikker mye.

Kan man drikke alkohol når man tar blodtrykksmedisin?

Et stort antall nordmenn bruker blodtrykksmedisin. Er du en av dem, behøver ikke det bety at du ikke kan drikke alkohol i det hele tatt. Men det er viktig å være klar over at alkohol i kombinasjon med blodtrykksmedisin kan ha en uheldig virkning på blodtrykket, slik at du kan oppleve forbigående lavt blodtrykk. Det vil si at du for eksempel kan oppleve at det «svartner» for øynene dine når du reiser deg fort opp. Samtidig kan det å redusere alkoholinntaket ha en positiv effekt på blodtrykket. Så om du har høyt blodtrykk og bruker medisiner for det, kan det å drikke litt mindre alkohol være et godt råd.

Færre dør av hjerte- og karsykdommer

De siste 50 årene har antall nye tilfeller og dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom gått ned. I tillegg til nye medisiner, men en annen svært viktig grunn er et sunnere levesett blant store deler av befolkningen. Vi spiser sunnere, røyker mindre, og har sunnere kolesterolnivåer enn før.

Et voksen kvinne klemmer en mann i skogen

Hadde alle faktorene som øker risikoen vært unngått kunne forekomsten av hjerte- og karsykdom faktisk gått ned med så mye som 80 til 90 prosent.

Dette betyr ikke at alle skal kutte ut all alkohol fra livet sitt, men du bør aldri drikke alkohol som et middel for å få bedre helse. Ikke tro at du kan drikke deg frisk fra hjerte- og karsykdom når det finnes så mange andre godt dokumenterte og trygge tiltak – som et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

Denne artikkelen er laget i samarbeid med LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke). Les mer om hjerte- og karsykdommer på deres nettside.

Kilder 

Lenker åpnes i en ny fane.

WHO (2020). Global health estimates: Leading causes of death. Verdens helseorganisasjon (WHO).

Marcus, G. M., et al. (2021). Acute Consumption of Alcohol and Discrete Atrial Fibrillation Events. Annals of Internal Medicine.

Risks, Dangers, and Effects of Alcohol on the Body. American Addiction Centers.

Roerecke, M., & Rehm, J. (2014). Alcohol consumption, drinking patterns, and ischemic heart disease: A narrative review of meta-analyses and a systematic review and meta-analysis. National Library of Medicine, PubMed.

Daube, M. (2015). Alcohol’s evaporating health benefits. British Medical Journal.

Shaper, A.G., & Wannamethee, S.G. (2000). Alcohol intake and mortality in middle-aged men with diagnosed coronary heart disease. Heart.

Griswold, M.G., et al. (2018). Alcohol use and burden for 195 countries and territories, 1990–2016: A systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. The Lancet.

Holmes, M.V., et al. (2014). Association between alcohol and cardiovascular disease: Mendelian randomisation analysis based on individual participant data. BMJ.

Mukamal, K.J., et al. (2005). Binge drinking and mortality after acute myocardial infarction. Circulation.

Ditt fantastiske hjerte, Jørgen Gravning, 2018 (ISBN 978-82-03-26740-6).

Stockwell, T., et al. (2016). Do “moderate” drinkers have reduced mortality risk? A systematic review and meta-analysis of alcohol consumption and all-cause mortality. Journal of Studies on Alcohol and Drugs.

Folkehelseinstituttet (FHI) (2014). Hjerte- og karsykdommer i Norge. Folkehelseinstituttet (FHI).

Rehm, J., et al.(2016). Modelling the impact of alcohol consumption on cardiovascular disease mortality for comparative risk assessments: An overview. BMC Public Health.

Roerecke, et al. (2017). The effect of a reduction in alcohol consumption on blood pressure: A systematic review and meta-analysis. The Lancet Public Health.

Thelle, D. S. (2020). Er alkohol sunt for hjertet?. Tidsskriftet den norske legeforeningen.

Roerecke, M., et al. (2018). Sex-Specific Associations Between Alcohol Consumption and Incidence of Hypertension: A Systematic Review and Meta-Analysis of Cohort Studies. Journal of The American Heart Association.

PAHO & WHO (2018). Alcohol and Cardiovascular Disease. PAHO.

Relaterte saker