Hvordan påvirkes hjertet av alkoholen?

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i verden①. Likevel kunne de fleste tilfeller av hjerte- og karsykdom vært forebygget. Levevaner som øker risikoen er et usunt kosthold, tobakk, fysisk inaktivitet og et skadelig alkoholforbruk.

I følge Folkehelseinstituttet er det i Norge hvert år omtrent 40 000 som behandles for hjertekrampe og hjerteinfarkt, ca. 16 000 som behandles for hjertesvikt og omtrent 11 000 som behandles for hjerneslag i spesialisthelsetjenesten. Om lag 1,1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom, og omtrent en femtedel av hele befolkningen lever med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom.

Alkohol øker risikoen

Alkohol har lenge vært kjent som risikofaktor for hjerte- karsykdom, og sammenhengen er kompleks. Alkohol har årsakssammenheng med blant annet sykdommer som skyldes høyt blodtrykk, sykdommer som skyldes redusert blodtilførsel til hjertet, hjerterytmeforstyrrelser og hjerneslag. Alkoholforbruk påvirker helsa på flere måter, og særlig det at alkohol øker risikoen for høyt blodtrykk er relevant fordi høyt blodtrykk også er den viktigste generelle risikofaktoren for den globale sykdomsbyrden.

Det anslås at 80-90 prosent av hjertesykdom kan forebygges, og alkoholinntak er både en medvirkende faktor og en utløsende faktor for ulike typer hjertesykdom.

Ikke drikk for helsas skyld

Du har kanskje lest at et glass rødvin om dagen er bra for hjertet? Dette er en sannhet med modifikasjoner. Alkohol gir en viss beskyttelse mot hjerteinfarkt, men øker samtidig risikoen for tidlig død. Rådet fra helsemyndighetene er tydelig – ikke drikk for helsas skyld.

En del tidligere forskning som har konkludert med at alkohol kan være sunt, er i ettertid kritisert. For eksempel er det ulike grunner til hvorfor folk er avholds eller drikker lite, så dette er en svært blandet gruppe. Noen har kanskje valgt bort alkoholen fordi de har vært syke. Det kan altså være sykdomsdisposisjon som øker deres dødsrisiko. På den andre siden kan et moderat alkoholforbruk være forbundet en befolkningsgruppe som ellers har en mer sunn livsstil forøvrig, høyere inntekt og høyere utdanning. Dette er faktorer som jevnt over reduserer risikoen for å utvikle sykdom. Når forskere har tatt høyde for slike faktorer er det ingen helsegevinst knyttet til å drikke alkohol.

Og uansett om du velger å drikke et glass vin til middag eller ikke, så er det typiske norske drikkemønsteret ved å samle opp alle glassene til lørdag kveld, absolutt ikke å anbefale. Studier som har vist gunstige effekter av en liten mengde alkoholinntak, har også vist at den gunstige effekten forsvinner hvis man også innimellom drikker mange glass ved en og samme anledning. Så uansett hvordan man vrir og vender på det, så forsvinner altså den potensielle helseeffekten hvis man innimellom drikker mer enn kun litt.

Derimot er det estimert at alkohol er årsak til om lag 800 000 årlige hjerte-kar-dødsfall på verdensbasis og dessuten mange tapte leveår med god helse. Dette til tross for at bare rundt halvparten av verdens befolkning drikker alkohol.

Hva om jeg allerede har en hjerte- og karsykdom?

Et høyt alkoholinntak øker altså risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, men alkohol påvirker også dem som allerede lever med sykdommen. De fleste pasienter med en hjerte- og karsykdom tar en eller flere medisiner, og de bør være obs på at en kombinasjon av medisiner og alkohol kan være uheldig. Spesielt gjelder dette hvis man drikker mye.

Kan man drikke alkohol når man tar blodtrykksmedisin?

Et stort antall nordmenn bruker blodtrykksmedisin. Er du en av dem, behøver ikke det bety at du ikke kan drikke alkohol i det hele tatt. Men det er viktig å være klar over at alkohol i kombinasjon med blodtrykksmedisin kan ha en uheldig virkning på blodtrykket, slik at du kan oppleve forbigående lavt blodtrykk. Det vil si at du for eksempel kan oppleve at det «svartner» for øynene dine når du reiser deg fort opp. Samtidig kan det å redusere alkoholinntaket ha en positiv effekt på blodtrykket. Så om du har høyt blodtrykk og bruker medisiner for det, kan det å drikke litt mindre alkohol være et godt råd.

Færre dør av hjerte- og karsykdommer

De siste 50 årene har antall nye tilfeller og dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom gått ned. I tillegg til nye medisiner, men en annen svært viktig grunn er et sunnere levesett blant store deler av befolkningen. Vi spiser sunnere, røyker mindre, og har sunnere kolesterolnivåer enn før.

Hadde alle faktorene som øker risikoen vært unngått kunne forekomsten av hjerte- og karsykdom faktisk gått ned med så mye som 80 til 90 prosent.

Dette betyr ikke at alle skal kutte ut all alkohol fra livet sitt, men du bør aldri drikke alkohol som et middel for å få bedre helse. Ikke tro at du kan drikke deg frisk fra hjerte- og karsykdom når det finnes så mange andre godt dokumenterte og trygge tiltak – som et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

Denne artikkelen er laget i samarbeid med LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke). Les mer om hjerte- og karsykdommer på deres nettside.