Slik påvirkes barn av foreldrenes drikking
Omtrent 90.000 norske barn vokser opp med foreldre som misbruker alkohol. I tillegg opplever langt flere barn at foreldre drikker for mye innimellom. Hvordan påvirkes barn egentlig av dette?
Barn av alkoholavhengige foreldre opplever oftere vanskelige livshendelser og følelsesmessige påkjenninger. Men også enkelthendelser med for mye alkohol får konsekvenser for barna og deres eget alkoholbruk.
Risikofaktorer ved vanlig beruselse
Funn fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at risikofylt rusbruk blant ungdom er vanligere blant unge som har sett foreldrene sine beruset. Studien viser også at et problematisk drikkemønster blant barna, ikke bare henger sammen med at barna har foreldre med et risikofylt alkoholforbruk, men også at barn som har opplevd mer «vanlig» beruselse hos foreldrene utviklet et risikofylt drikkemønster.
Gjør det noe å se foreldrene sine beruset engang iblant?
Blant barna som har sett foreldrene beruset mange ganger, så forskerne en sterkere sammenheng med ungdommens eget rusbruk, enn de som har opplevd dette noen få ganger. Men også de som kun har sett foreldrene fulle noen få ganger, har større tilbøyelighet for å få et risikofylt bruk enn de som ikke har sett foreldrene beruset i det hele tatt.
Konsekvenser for barna
I følge McGovern (et. al. 2018) ser det ut som at barn som foreldre som drikker alkohol har økt risiko for:
- Alkoholbruk og lav debutalder
- Skade ved ulykker (benbrudd, forgiftning og sykehusinnleggelser)
- Mer tannproblemer
- Utagerende adferd, voldelig atferd
- Konsentrasjonsvansker
- Skolevansker
- Omsorgsovertakelse
I tillegg opplever barna ofte:
- Brutte løfter
- Uforutsigbarhet – handlingsmønster og stemning i hjemmet er avhengig av alkoholmisbrukerens dagsform
- Betydelig skamfølelse, spesielt overfor venner
- Vold, trusler om vold eller verbal trakassering mot barnet eller andre i familien
- Overtakelse av ansvar og oppgaver i hjemmet som overskrider det barnet bør ivareta
- Isolasjon og taushet, både innen familien og utad
- Lojalitetsforvirring – hvem skal de holde med?
- Frykt for tap av foreldre ved død, skilsmisse, lange sykehusopphold osv.
- Store og usagte forventninger om å ta hensyn til foreldrenes dagsform
Hvor mye er egentlig greit?
Hvert år spør Ipsos, på vegne av Av-og-til, mellom 500 og 1000 barn hvordan de opplever voksnes alkoholbruk. Her svarer de aller fleste barna at det er greit at de voksne drikker 0, 1 eller 2 glass når de er sammen med barn.
Det er ingen automatikk i hvordan barn reagerer på voksnes alkoholbruk og om erfaringene vil prege dem senere i livet. Det er mange faktorer som spiller inn som kan forsterke eller øke risikoen for at barn blir påvirket av foreldrenes drikking. Barnet som er berørt kan oppdage at de voksne forandrer seg lenge før den voksne innser eller definerer sin alkoholdrikking som et problem.
Farene ved alkoholdrikking hos foreldre
Når vi drikker alkohol, reduseres egenskaper man trenger som forelder. Eksempler på dette er:
- Kritisk sans
- Konsentrasjonsevne
- Hukommelse
- Oppmerksomhet
- Feilkontroll
- Psykomotoriske ferdigheter
- Høyere tankeprosesser
Samtidig øker:
- Aggresjon
- Risikovillighet
- Hevet stemningsleie
- Impulsivitet
- Risiko for pustestans
- Risiko for bevisstløshet
Eksperimenter viser at fulle foreldre har nedsatt oppmerksomhet og viser dårligere kontrollstrategier overfor barn man har omsorg for. Det kan være at ting som leggerutiner, skjermtid og måltider blir mindre viktige (Siri Håvås Haugland, 2019).
Er alkoholmisbruk arvelig?
Det er anslått at 1 av 5 som er avhengige av alkohol har arvelig eller sosialt betinget risiko for å utvikle avhengighet. Barndom og oppvekst som er preget av rusmisbruk hos foreldre gir økt risiko for utvikling av avhengighet hos barna. Jo vanligere omgang med alkohol er i hjemmet, jo større er faren for at barnet senere blir alkoholbruker eller -misbruker. Det er heller ikke uvanlig at alkoholmisbruk utvikler seg hvor det er vansker i livssituasjonen, som etter en separasjon eller skilsmisse.
Blant ungdommer er også miljøfaktorer viktige, men foreldre er ofte den viktigste rollemodellen for alkoholbruk.
- Alkoholisme, Norsk Helseinformatikk (NHI), 2020.
- Alkoholmisbruk – hvordan kan det ramme barna? Norsk Helseinformatikk (NHI), 2021.
- Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Hagland, 2019.
- Alkoholmisbruk – hvilke konsekvenser har det for familiemedlemmene? Nordlie, 2003
- Når barna ser foreldrene beruset, Norsk Helseinformatikk (NHI), 2014.
- The Association Between Adverse Child Health, Psychological, Educational and Social Outcomes, and Nondependent Parental Substance: A Rapid Evidence Assessment, McGovern et.al. 2020