Slik påvirkes barn av foreldrenes drikking
Omtrent 90.000 norske barn vokser opp med foreldre som misbruker alkohol. I tillegg opplever langt flere barn at foreldre drikker for mye innimellom. Hvordan påvirkes barn egentlig av dette?
Barn av foreldre med alkoholproblemer opplever oftere vanskelige livshendelser og følelsesmessige påkjenninger. Men også enkelthendelser med for mye alkohol får konsekvenser for barna og deres eget alkoholbruk①.
Risikofaktorer ved vanlig beruselse
Risikofylt rusmiddelbruk blant ungdom er vanligere blant unge som har sett foreldrene sine beruset på alkohol. Det er ikke bare den intensive, problematiske alkoholbruken hos foreldrene som fører til dette, forskning viser også at barn som har opplevd mer «vanlig» beruselse hos foreldrene utviklet et risikofylt drikkemønster②③.
Gjør det noe å se foreldrene sine beruset engang iblant?
Blant barna som har sett foreldrene beruset mange ganger, så forskerne en sterkere sammenheng med ungdommens eget rusbruk, enn de som har opplevd dette noen få ganger. Men også de som kun har sett foreldrene fulle noen få ganger, har større tilbøyelighet for å få et risikofylt bruk enn de som ikke har sett foreldrene beruset i det hele tatt.
Konsekvenser for barna
Internasjonal forskning har vist en sammenheng mellom et høyt alkoholbruk hos foreldrene og barnas økte risiko for④:
- Alkoholbruk og lav debutalder
- Skade ved ulykker (benbrudd, forgiftning og sykehusinnleggelser)
- Mer tannproblemer
- Utagerende adferd, voldelig atferd
- Konsentrasjonsvansker
- Skolevansker
- Omsorgsovertakelse
I tillegg ser vi fra forskning i Norge ⑤ at barn med foreldre med et problematisk alkoholbruk ofte opplever:
- Brutte løfter
- Uforutsigbarhet – handlingsmønster og stemning i hjemmet er avhengig av alkoholmisbrukerens dagsform
- Betydelig skamfølelse, spesielt overfor venner
- Vold, trusler om vold eller verbal trakassering mot barnet eller andre i familien
- Overtakelse av ansvar og oppgaver i hjemmet som overskrider det barnet bør ivareta
- Isolasjon og taushet, både innen familien og utad
- Lojalitetsforvirring – hvem skal de holde med?
- Frykt for tap av foreldre ved død, skilsmisse, lange sykehusopphold osv.
- Store og usagte forventninger om å ta hensyn til foreldrenes dagsform
Store norske leksikon skriver at risikofylt alkoholbruk er en betegnelse for alkoholbruk som kan øke risikoen for en rekke fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske problemer, inkludert skadelig alkoholbruk og avhengighet.
Risikoen for problemer og skader øker med forbruket, men det er ikke et skarpt skille mellom bruk, risikopreget bruk og skadelig bruk av alkohol når det gjelder mengde alkohol som inntas.
Kilde: Risikopreget alkoholbruk – Store norske leksikon
Hvor mye er egentlig greit?
Hvert år spør Ipsos, på vegne av Av-og-til, mellom 500 og 1000 barn hvordan de opplever voksnes alkoholbruk. Her svarer de aller fleste barna at det er greit at de voksne drikker 0, 1 eller 2 glass når de er sammen med barn.
Det er ingen automatikk i hvordan barn reagerer på voksnes alkoholbruk og om erfaringene vil prege dem senere i livet. Det er mange faktorer som spiller inn som kan forsterke eller øke risikoen for at barn blir påvirket av foreldrenes drikking. Barnet som er berørt kan oppdage at de voksne forandrer seg lenge før den voksne innser eller definerer sin alkoholdrikking som et problem.
Farene ved alkoholdrikking hos foreldre
Når vi drikker alkohol, reduseres egenskaper man trenger som forelder. Eksempler på dette er:
- Kritisk sans
- Konsentrasjonsevne
- Hukommelse
- Oppmerksomhet
- Feilkontroll
- Psykomotoriske ferdigheter
- Høyere tankeprosesser
Samtidig øker:
- Aggresjon
- Risikovillighet
- Hevet stemningsleie
- Impulsivitet
- Risiko for pustestans
- Risiko for bevisstløshet
Eksperimenter viser at fulle foreldre har nedsatt oppmerksomhet og viser dårligere kontrollstrategier overfor barn man har omsorg for. Det kan være at ting som leggerutiner, skjermtid og måltider blir mindre viktige (Siri Håvås Haugland, 2019).
Alle lenker åpnes i ny fane.
1. Haugland, Siri Håvås, m.fl. (2021) Associations between parental alcohol problems in childhood and adversities during childhood and later adulthood: a cross-sectional study of 28047 adults from the general population. Subst Abuse Treat Prev Policy 16, 47 . Lenke til artikkelen.
2. Haugland, Siri Håvås; Holmen, Turid Lingaas; Krokstad, Steinar; Sund, Erik Reidar; Bratberg, Grete Helen (2015). Intergenerational Hazardous Alcohol Use and Area Factors: The HUNT Study, Norway. Substance Use & Misuse. ISSN: 1082-6084. 50 (14). s 1753 – 1764. Lenke til artikkelen.
3. Haugland, Siri Håvås, m.fl. (2012) Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? Tidsskr Nor Legeforen 132 : 410-3. Lenke til artikkelen.
4. McGovern R. m. f. (2020). The Association Between Adverse Child Health, Psychological, Educational and Social Outcomes, and Nondependent Parental Substance: A Rapid Evidence Assessment. Trauma Violence Abuse. Jul;21(3):470-483. Lenke til artikkelen.
5. Nordlie, Egil (2003). Alkoholmisbruk – hvilke konsekvenser har det for familiemedlemmene? Tidsskr Nor Lægeforen 2003, 123 : 52-4. Lenke til artikkelen.
6. Torvik FA, Rognmo K. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. Folkehelseinstituttet, rapport 2011:4. Lenke til rapporten.
7. Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Hagland, 2019.