Alkohol og demens

Å drikke mye alkohol skader hjernen og øker sannsynligheten for demens. Over 100 000 personer har demens i Norge i dag, og trolig vil dette antallet dobles de neste 20 årene.

Eldre dame er engstelig og kikker skrått ut av et vindu

Alkohol i store mengder er skadelig for hjernen, og en velkjent risikofaktor for å utvikle demens. Sammenhengen mellom et høyt alkoholforbruk og demens har vist seg å være spesielt tydelig i de tilfellene hvor demensen har rammet de under 65 år. Et viktig tiltak for å redusere demens i befolkningen er å forhindre misbruk av alkohol, og begrense antall enheter folk drikker. Spesielt det å kutte alkoholinntaket i midten av livet, kan bidra til å redusere risikoen for demens.

En stor studie om demens viser at 40 prosent av demenstilfellene kan forsinkes eller forhindres ved å ta hensyn til 12 risikofaktorer i løpet av livet. En viktig risikofaktor var overdrevent alkoholinntak.

Hva er demens?

Demens er en tilstand hvor hjernen fungerer dårligere og fører til problemer med hukommelse, tenkning, atferd og daglige aktiviteter. Det er vanligst hos eldre over 65 år, men kan også forekomme hos yngre mennesker.

Alkohol kan være en delaktig årsaker til flere ulike typer demens. Tidligere omtalte man alkoholassosiert demens, men denne sykdommen er fjernet fra internasjonale diagnoseoversikter fordi det er vanskelig å karakterisere som én spesifikk sykdom.

Fakta 
  • Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt.
  • Alzheimers er den vanligste demenssykdommen.
  • Over 100 000 personer har demens i Norge i dag, og trolig vil antallet dobles de neste 20 årene.
  • Demens kan ramme alle, og den viktigste risikofaktoren for demens er høy alder. Aldersdemens defineres for alle som får sykdommen etter fylte 65 år.
  • Demens kan også ramme yngre, men er svært uvanlig. Tidlig demens regnes som yngre enn 65 år.

Les mer om demens på nettsiden til Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Beskytter alkoholen?

Enkelte studier har funnet at et moderat alkoholkonsum hatt en beskyttende effekt mot utviklingen av demens. De samme studiene har vist økt risiko for demensutvikling ved høyt alkoholforbruk eller komplett avholdenhet.

I flere av studiene er det et problem at forskerne ikke har tatt høyde for at de som er helt avholdne i studiene er avholdne grunnet annen alvorlig sykdom. Det kan altså være sykdomsdisposisjon som øker deres dødsrisiko. Det å drikke moderate mengder er også et kjennetegn på en sunn livsstil, høyere inntekt og høyere utdanning – faktorer som jevnt over reduserer risikoen for å utvikle sykdom, noe det heller ikke har tatt høyde for. Derfor råder det stor usikkerhet rundt virkningen av et moderat alkoholinntak på demensrisikoen.

Relaterte saker