Hvor mye alkohol er skadelig?

Mange lurer på hvor mye alkohol man kan drikke uten å bli syk, eller skade seg selv. Ett glass vin om dagen? 10 enheter i uka? Hva er egentlig riktig – hvor mye kan jeg drikke og fremdeles være trygg? I denne artikkelen rydder vi opp misforståelsene.

en hånd som stopper en rekke av dominobrikke i å falle
Kortversjon 
  • Alkohol er skadelig fra første glass, og det finnes ikke et risikofritt alkoholforbruk med tanke på helsekonsekvensene.
  • Skadevirkningene avhenger av både mengden og frekvensen av alkoholinntaket, og forskjellige drikkevaner kan gi ulike sykdommer eller skader.
  • Myten om at litt alkohol er sunt er tilbakevist; all alkoholinntak øker risikoen for helseskader.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO) har ikke fastsatt en trygg grense for alkoholforbruk, og anser all alkohol som kreftfremkallende fra første dråpe.
  • Norske myndigheter råder å ikke drikke alkohol for helsens skyld og understreker at alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for død og tap av friske leveår.

Det kan finnes mange gode grunner til å drikke alkohol, men bedre helse er ikke en av dem.

Alkohol er skadelig for kroppen din fra første glass du drikker. Det finnes ikke et risikofritt alkoholforbruk med tanke på helsekonsekvensene.

Alkohol er mer skadelig for kroppen jo eldre du er, men det betyr ikke at å drikke alkohol er uten en helserisiko for unge voksne. Siden hvert glass man drikker øker risikoen for helseskader er det krevende å sette en konkret grense for et risikofritt alkoholkonsum. Likevel er det mange land som anbefaler en grense for alkoholbruk med mål om å minske alkoholskadene i befolkningen. ①②

Skadevirkningene av alkohol kommer både an på hvor mye du drikker over tid, og hvor mye du drikker på en gang. Det er den totale mengden alkohol i kroppen som har betydning. Forskjellige drikkevaner kan gi forskjellige sykdommer eller skader. Drikkekulturen i Norge består både av daglige vinglass, pils til maten og sprit i helgene, for å nevne noen eksempler. Det har ingenting å si hvilken type alkoholholdig drikk du inntar, det er mengden ren alkohol som har betydning for skadevirkningene.

Både et høyt og lavt alkoholforbruk kan gi skadelige helsekonsekvenser. Individuelle forskjeller avgjør hvor skadelig alkoholen er for den enkelte. Menn og kvinner reagerer fysiologisk forskjellig på alkohol, blant annet på grunn av ulik kroppsmasse. Alder og en rekke andre individuelle kjennetegn kan spille inn på hvor skadelig alkoholen er for deg.

Drikker man store mengder alkohol på en gang kan man bli alkoholforgiftet. Les mer om det her.

Alkohol er ikke sunt

At litt alkohol er sunt er en myte som er tilbakevist. ①③ Det er ikke lenger vitenskapelig tvil om at alt alkoholinntak øker risikoen for helseskader. Sagt på en annen måte: for helsa er det bedre å ikke drikke, enn å drikke. En britisk studie skriver tydelig om tema: «helsegevinster av lavt til moderat alkoholforbruk er den største myten siden vi fikk høre at røyking var bra for oss».④

Alkohol er skadelig uavhengig av hvilke andre helsefremmende vitaminer og stoffer som er blandet i drikken sammen med alkohol. Potensielle helsefremmende ingredienser i f.eks. øl er mye mindre helsefremmende enn det alkohol er skadelig.

WHO skriver følgende i sin uttalelse om alkohol sine positive helseeffekter ② (vår oversettelse):

Det er ingen studier som viser at mulige fordelaktige effekter av lett og moderat drikking på hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes oppveier kreftrisikoen forbundet med de samme nivåene av alkoholforbruk.

Overdrevet alkoholens positive effekter

Tidligere studier har også overdrevet alkoholens positive helseeffekter, fordi de som drikker litt kan ha en sunnere livsstil enn de som ikke drikker noe. Satt på spissen var de som drakk litt kjennetegnet av at de trente godt og spiste sunt, mens de som ikke drakk trente mindre og spiste mer usunn mat. Da er det ikke alkoholen som er den største årsaken til helseforskjellen mellom de to gruppene, men den øvrige livsstilen.

En lignende metodisk svakhet ved mange studier er at syke personer vanligvis ikke drikker alkohol. Det er gjerne friske personer som drikker alkohol, og dette har tidligere studier i begrenset grad tatt høyde for når de har konkludert med at det er alkoholen som bidrar til bedre helse. ①

Alkohol ses på som svært kreftfremkallende, i tillegg  til at man kan få over 200 andre sykdommer som følge av å drikke. En flaske vin i uka for kvinner, tilsvarer en kreftrisiko som er lik 10 sigaretter i uka. ⑤

Illustrasjon av en vinflaske som tilsvarer 10 sigaretter

Mange land har restriktive alkoholanbefalinger for å minimere risiko og tydeliggjøre helserisikoen ved alkohol, men det fleste av disse anbefalingene er ulike. Det er ingen internasjonal enighet om grenseverdier for når man går over i risikofylt eller skadelig alkoholbruk. Hva sier så de norske anbefalingene?

Norske anbefalinger om alkohol

Norske myndigheter sitt generelle råd om alkoholforbruk er at man ikke bør drikke alkohol for helsens skyld. ⑥ Det kan være gode grunner til å drikke alkohol, men bedre helse er ikke en av disse grunnene. Bruk av alkohol er en av de viktigste risikofaktorene for død og tap av friske leveår i den norske befolkningen. ⑦ Merk at Norge i motsetning til mange andre land ikke anbefaler et antall enheter.

Her kan du lese mer om hvordan alkohol påvirker brystkreft og tarmkreft, hjertet, lever, fordøyelsen, angst og depresjon, demens for å nevne noe.

WHO: alkohol er kreftfremkallende fra første dråpe

Verdens helseorganisasjon (WHO) vil ikke anbefale en trygg grense for når det ikke er skadelig å drikke alkohol. De skriver at alkohol øker risikoen for en rekke sykdommer fra første dråpe. Rådet er basert på forskning som viser sammenhengen mellom lavt alkoholforbruk og risikoen for å utvikle kreft. ②

Men finnes det egentlig en trygg grense for alkoholforbruk? I en uttalelse fra januar 2023 skriver WHO (vår oversettelse):

Et liggende rødvinsglass på en keramikkbenk. noe rødvin er sølt

For å fastslå en «trygg» mengde alkohol må man ha bevis på at det ikke er noen risiko for sykdom eller skade knyttet til alkoholforbruk under et visst nivå. Tilgjengelige bevis kan for øyeblikket ikke fastslå et nivå der de kreftfremkallende effektene av alkohol «slår på» og begynner å gjøre skade på menneskekroppen.

Selv om man ikke klarer å finne vitenskapelig bevis på en grense for når alkoholen blir skadelig er det enighet om at risikoen for helseskader øker jo mer du drikker.

Canadiske retningslinjer: risikominimering

Canadiske helsemyndigheter baserer sine råd om alkoholforbruk på risiko, og hvilken risiko hvert enkelt menneske er villig til å ta. ⑧ Når det gjelder ufrivillig risiko som luftforurensning aksepterer folk at 1 av 1 000 000 mennesker vil dø en tidlig død som følge av dette. Vi mennesker aksepterer 1000 ganger høyere risiko i aktiviteter vi selv velger å delta i – f.eks. ubeskyttet sex eller røyking – dvs. at frivillige aktiviteter vanligvis har et risikonivå på at 1 av 1000 personer vil dø en tidlig død som følge av dette. Når det gjelder alkoholforbruk, skriver canadiske helsemyndigheter, er anbefalinger ofte basert på et moderat risikonivå der folk må akseptere et risikonivå som er 10 ganger større enn frivillige aktiviteter. Man anslår at mange av rådene baserer seg på at 1 av 100 dør en tidlig død som følge av sitt alkoholforbruk.

Canadiske helsemyndigheter bruker dette oppsettet av risiko når de skal gi helseråd til befolkningen. Oversikten er som følger:

  • 0 enheter i uka – ingen risiko
  • 1-2 enheter i uka – lav risiko
  • 3-6 enheter i uka – moderat risiko
  • 7 eller flere enheter i uka – økende høy risiko

De anbefaler at folk drikker maks 2 enheter i uka for å minimere alvorlige helseskader av alkohol. Hvilket risikonivå ønsker du å legge deg på?

Andre lands anbefalinger for alkoholbruk

Canada sin strenge og vitenskapelige begrunnede anbefaling om alkoholbruk står i sterk kontrast til mange andre land sine anbefalinger om skaderisiko for alkohol. Det er viktig å påpeke at kultur, holdninger og ideologi spiller inn i ulike land sine anbefalinger om alkoholbruk. Å føre en streng alkoholpolitikk kan dessuten være politisk upopulært fordi folk ikke er klar over helserisikoen. Man ser imidlertid tegn til at flere  anbefalinger beveger seg mot lavere grenseverdier. Man vet lite om effekten av disse anbefalingene, men det tyder på at de har betydning for befolkningens kunnskap om alkoholens skadevirkninger. ⑨

Kilder 

Alle lenker åpnes i ny fane.

① Zhao J. m.fl (2023) Association Between Daily Alcohol Intake and Risk of All-Cause Mortality: A Systematic Review and Meta-analyses. JAMA Netw Open. 6(3).

② WHO – No level of alcohol consumption is safe for our health – lesedato: 04.04.2023

③ Actis – Ikke sant at alkohol er sunt – lesedato: 04.04.2023

④ Eurekalert – New study: 14 units a week still harmful to health  – lesedato: 04.04.2023

⑤ Hydes T.J. m.fl, (2019) A comparison of gender-linked population cancer risks between alcohol and tobacco: how many cigarettes are there in a bottle of wine?, BMC Public Health.

⑥ Helsenorge – Alkohol og helse – lesedato: 04.04.2023

⑦ Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Meld. St. 15 (2022-2023).

⑧ Canadian Centre on Substance Use and Addiction – Canada’s Guidance on Alcohol and Health: Final Report.

⑨  Babor. T. F. m.fl. (2022) Alcohol: No Ordinary Commodity. Research and public policy. Third Edition. Oxford University Press.

⑩ Blomhoff, R. m.fl. (2023) Nordic Nutrition Recommendations. Copenhagen: Nordic Council of Ministers, 2023

Relaterte saker