Alkohol og helse

Spørsmålet om hvordan alkohol påvirker helsa, har mange aspekter.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i vår kultur, men kan være skadelig for mange av kroppens organer og kan føre til avhengighet. Det er forsket mye på hvordan alkohol påvirker fysisk og mental helse, og medisinsk forskning finner stadig flere sammenhenger mellom alkoholbruk og ulike alvorlige sykdommer.

Høyt alkoholforbruk øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag, magekatarr, sur mage, hudsykdommer, benskjørhet og gikt. Et høyt og langvarig alkoholinntak krymper hjernen og du kan rammes av epileptiske anfall, demens og andre hjernesykdommer.

Risikoen for skader på en rekke indre organer er økt ved daglig inntak av tre alkoholenheter, for eksempel tre små glass vin hver dag. Inntak tilsvarende ett til to små glass vin per dag, øker risikoen for enkelte kreftformer hos henholdsvis kvinner og menn.

Hvis du ønsker å drikke alkohol, er det lurt å ha et lavt forbruk, både med tanke på kreftrisiko og for god helse generelt.

For gravide finnes det ingen sikre nedre grenser for alkoholbruk, selv små mengder alkohol kan skade fosteret.

Immunforsvaret

Hvite blodceller er en viktig del av immunsystemet, som fungerer som kroppens primære forsvar i bekjempelse av infeksjoner. Alkohol reduserer de hvite blodcellenes evne til å eliminere infeksjoner. Forskning viser at kroppen er mer utsatt for sykdom et helt døgn etter alkoholinntak. Etanolmolekylene i alkohol hemmer TLR, et protein som spiller en viktig rolle i aktiveringen av immunsystemet, og kroppen får ikke satt i gang sine forsvarsmekanismer. Det gjør deg mer utsatt for halsbetennelse eller andre bakterieinfeksjoner. Høyt alkoholforbruk kan føre til generelt dårlig immunforsvar og kan gjøre det vanskelig å for eksempel bli kvitt en langvarig forkjølelse.

Kreft

Alkohol øker risikoen for å utvikle kreft. Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt risiko for brystkreft, strupekreft, spiserørskreft, tykktarmskreft/endetarmskreft, leverkreft, kreft i munnhulen og i svelget. Hvilken type alkohol som drikkes utgjør ingen forskjell i risiko, da det er nedbrytningen av alkoholen (etanol) som kan være skadelig. Drikkemønster har også lite å si, da det er hvor mye man drikker totalt som påvirker kreftrisikoen. Det er ikke slått fast noen sikker nedre grense for alkoholbruk som ikke øker kreftfaren. Det er imidlertid godt dokumentert at for hvert ekstra glass du drikker, øker risikoen. Det er beregnet at 10 prosent av menns kreftsykdom og 3 prosent av kvinners kreftsykdom i Europa skyldes alkohol.

Hjerte- og karsykdommer

Alkohol øker konsentrasjonen av stresshormonet kortisol. Et høyt nivå av kortisol kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Tidligere studier har konkludert med at et moderat alkoholforbruk kunne være beskyttende mot hjerte- og karsykdommer. Nyere vurdering av de samme undersøkelsene viser nå at de fleste av de opprinnelige studiene ikke var egnet til å si noe om sammenhengen mellom alkoholbruk og hjertesykdom. Drikking som fører til beruselse (fyll) ser også ut til å minke en eventuelt beskyttende effekt.

Diabetes

Små mengder alkohol kan, i følge visse studier, forebygge diabetes. Men drikker man mye kan alkohol isteden føre til en utvikling av diabetes, via skader på bukspyttkjertelen og leveren.

Alkoholisme

Alkoholisme kan oppstå ved gjentatt alkoholkonsum over tid. Det synes å være en familiær disposisjon, men i prinsipp kan alle som drikker tilstrekkelig per gang og hyppig nok, utvikle alkoholisme.

Les WHOs anbefaling om forbruk her