Slik påvirker alkohol helsen din

Alkohol øker risikoen for mer enn 200 sykdommer, blant dem brystkreft, alvorlige hjerteproblemer, demens, angst og depresjon. Hvert glass du kutter gjør godt for helsa.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i vår kultur. Statistikk viser at 8 av 10 av oss har drukket alkohol det siste året, og at 1 av 3 drikker alkohol ukentlig. Men at alkohol er vanlig, betyr ikke at det er bra eller sunt. Tvert imot.

Alkoholbruk øker risikoen for en rekke sykdommer, og mange av dem er alvorlige. Forskning viser også at selv et moderat inntak kan øke risikoen for sykdom. Derfor kan selv det å kutte litt i alkoholinntaket, gjøre mye for helsen din.

Vi vet ikke at vi blir syke 

I en undersøkelse gjennomført av analyseselskapet Ipsos på vegne av Av-og-til, kom det frem at en stor andel av befolkningen ikke kjenner til at alkohol kan øke risikoen for sykdom. Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om de kjente til sammenhengen mellom alkohol og en rekke mer eller mindre alvorlige sykdommer. Svarene avdekker at det er store kunnskapshull, som blant annet at:

  • 1 av 2 ikke vet at hjerte- og karsykdom, som høyt blodtrykk og hjerteflimmer, kan ha sammenheng med alkoholinntak.
  • Bare 7 prosent kjenner sammenhengen mellom alkohol og brystkreft
  • Bare 2 av 10 kjenner til sammenhengen mellom alkohol og tarmkreft
  • Sammenhengen mellom alkohol og psykiske lidelser som angst og depresjon er det 1 av 4 som ikke kjenner til
  • Halvparten av befolkningen kjenner ikke sammenhengen mellom søvnvansker og alkohol

Er drikkevanene dine farlige? Sjekk med Drikkestatus!

Under kan du lese mer om hvordan alkohol øker risikoen for ulike sykdommer.

Det kommer stadig mer forskning i forbindelse med alkohol og helse. Alkohol øker risikoen for å utvikle over 200 sykdommer. Det finnes ingen sikker nedre grense for hva som er trygt å drikke. Hvert glass du kutter, gjør godt for helsa.

Kreft

Alkohol er kreftfremkallende. Årsaken er stoffet acetaldehyd som dannes når alkohol brytes ned. Stoffet kan skade celler og genmateriale, og øker risikoen for kreft.

Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt risiko for en rekke krefttyper som brystkreft, tarmkreft, og kreft i munnhule og i svelg. En studie fra World Cancer Research Fund fant at én av fem brystkrefttilfeller i Storbritannia kunne forebygges om kvinner ikke drakk alkohol.

Hva man drikker, og hvilket drikkemønster man har, har lite å si for risikoen. Det er hvor mye man drikker totalt som påvirker kreftrisikoen. For hvert glass du drikker, øker risikoen. Dersom du både røyker og drikker, mangedobles risikoen for kreft i munnhule, svelg og strupe. En mulig årsak er at alkohol gjør det enklere for munn og hals å absorbere de kreftfremkallende stoffene i tobakk.

 

Hjerte- og karsykdom

Du har kanskje hørt at alkohol er bra for hjertet? Slik er det ikke. Alkohol øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og har blant annet sammenheng med sykdommer som skyldes høyt blodtrykk, som skyldes redusert blodtilførsel til hjertet, hjerterytmeforstyrrelser og hjerneslag.

Mer enn 1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom, og omtrent en femtedel av hele befolkningen lever med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom. 1 av 3 dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdom.

Angst og depresjon

Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse/plaget i løpet av livet. Alkohol kan forverre psykiske plager, og utløse nye psykiske lidelser. Vanligst er angst og depresjon.

Med sin beroligende og angstdempende effekt, kan det være fristende å bruke alkohol for å dempe vanskelige tanker eller uro og angst. Alkohol er imidlertid ingen medisin, og selv om det kan virke som om alkohol kan løse problemer på veldig kort sikt – vil det på litt lenger sikt være en farlig vei å gå.

Psykiske lidelser og ruslidelser opptrer ofte sammen. Omtrent 150 000 personer blir rammet av depresjon hvert år, og 30 prosent av pasienter med alvorlig depresjon har et samtidig rusproblem.

Demens

Mer enn 100 000 personer har demens i Norge, og trolig vil antallet dobles de neste 20 årene. Demens er en alvorlig sykdom som trenger systematisk oppfølging av fastlege og øvrig helsetjeneste, på lik linje med andre kroniske og dødelige sykdommer.

Alkohol øker risikoen for demens. Risikofaktorer for demens, som høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier, påvirkes negativt av selv et moderat alkoholforbruk. Et høyt og langvarig alkoholkonsum øker også risikoen for å utvikle alkoholisk demens, altså demens som er direkte utløst av alkoholkonsum.

Søvnproblemer

Tenker du som mange at noen glass vin eller øl gjør at du sover bedre? Slik er det ikke, selv om det kan virke slik. Det er riktig at alkohol virker beroligende og hjelper deg med å falle i søvn raskere. Men kvaliteten på søvnen du får er dårligere– blant annet fordi du får mindre av den viktige REM-søvnen og flere oppvåkninger i løpet av natten. Det kan være farlig.

1 av 3 nordmenn har søvnvansker, og søvnproblemer er ifølge Folkehelseinstituttet «et av landets mest undervurderte folkehelseproblem». Personer som lider av søvnvansker har redusert livskvalitet, dårligere mestringsstrategier – og øker risikoen for å utvikle en rekke psykiske og somatiske plager.

Trening og restitusjon

Fire av fem nordmenn trener minst én gang i uka ifølge Levekårsundersøkelsen fra SSB. Vi nordmenn elsker trening! Men vet vi at alkohol hemmer prestasjon på trening på kort og lang sikt?

Alkoholbruk kan hemme produksjon av ny energi, ødelegge viktig restitusjon, påvirke væskebalansen og gi økt risiko for skader og ulykker – med påfølgende saktere rekonvalesens.

Konsentrasjon og produktivitet

Er du student og leser til eksamen – eller er det mye på jobben for tiden? Alkohol påvirker hjernecellene og overføringen av signaler mellom hjernecellene våre. Det kan ha en rekke konsekvenser både på kort og lang sikt.

Den umiddelbare effekten av alkohol omfatter blant annet redusert konsentrasjonsevne, dårligere korttidshukommelse og nedsatt evne til læring. Dagen derpå kan reaksjonsevnen være redusert, vi blir mindre produktive og har vanskeligere for å konsentrere oss. 1 av 10 norske arbeidstakere oppgir at de har hatt nedsatt produktivitet på jobb som følge av drikking dagen før.

Alkoholisme og avhengighet

Litt forenklet kan man si at alkoholavhengighet er en tilstand hvor man strever med å kontrollere egen drikking – og at man fortsetter å drikke, selv om det fører til negative enkelthendelser og/eller man får problemer med å fungere i hverdagen.

Omtrent 10 prosent av befolkningen i Norge drikker på en måte som medfører fare for å utvikle avhengighet. Alkoholinntak innebærer en risiko for å utvikle avhengighet, og risikoen øker jo mer og jo oftere man drikker.

Kilder 

Relaterte saker

Alkohol og demens

Angst, depresjon og alkohol

Hvordan påvirkes hjertet av alkoholen?