Hvor går grensen for alkoholbruk?

Det er ikke slik at alle tåler like mye. Og hva anbefales egentlig?

Vi drikker forskjellig. Noen tar seg ett glass vin på daglig basis, andre drikker langt sjeldnere, men til gjengjeld mye mer ved en og samme anledning. Og noen sier ja takk til begge deler.

Høyt alkoholforbruk over tid gir ulike helsekonsekvenser. Men det er vanskelig å vite hva som er for høyt alkoholforbruk for den enkelte. Og menn og kvinner reagerer dessuten fysiologisk forskjellig på alkohol, blant annet på grunn av ulik kroppsmasse. Alder spiller også inn. Av-og-til har derfor Drikkestatus, et verktøy der du kan fylle ut hvor ofte og hvordan du drikker, og få svar på hvordan dine alkoholvaner er.

I verktøyet tas det også hensyn til hvordan du drikker. Stordrikking («binge-drinking»), minst fem alkoholenheter ved samme anledning, øker både ulykkesrisiko og helsefare.

Helseskadelig alkoholbruk

De fleste er klar over at stordrikking øker faren for akutte problemer, som alkoholforgiftning og øker risikoen for å bli utsatt for vold og ulykker. Men mange er ikke like bevisst på de langsiktige konsekvensene alkoholbruk kan ha for helsen vår.

Alkohol kan være en utløsende eller forsterkende faktor i en rekke helseproblemer. Drikker du for mye, øker risikoen for å utvikle alvorlige tilstander som høyt blodtrykk, hjerneslag, depresjon og angst. I tillegg peker forskere på sammenhengen mellom alkoholbruk og flere typer kreft.

Hvor mye alkohol er skadelig?

Det er ikke fastsatt noen internasjonal enighet om grenseverdier (antall enheter per dag eller per uke) for når man går over i risikofylt bruk, men mange land har restriktive anbefalinger for å minimere risiko og tydeliggjøre helserisikoen. Spørsmål om sikre grenser er nærmest umulig å besvare, da det avgjøres av mange ulike faktorer som går på individuelle forskjeller og hvordan hver enkelt reagerer på alkohol.

Relaterte saker