Slik påvirker alkohol helsen din

Trodde du alkohol var godt for helsen? Det finnes mange grunner for å drikke, men «god helse» bør ikke være en av dem.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i vår kultur, men kan være skadelig for mange av kroppens organer og kan føre til avhengighet. Det er forsket mye på hvordan alkohol påvirker fysisk og mental helse, og medisinsk forskning finner stadig flere sammenhenger mellom alkoholbruk og ulike alvorlige sykdommer.

Høyt alkoholforbruk øker risikoen for blant annet høyt blodtrykk, hjerneslag, mageproblemer, hudsykdommer, benskjørhet, gikt og leversykdom.

Et høyt og langvarig alkoholinntak krymper hjernen og du kan rammes av epileptiske anfall, demens og andre hjernesykdommer. Risikoen for skader på en rekke indre organer er økt ved daglig inntak av tre alkoholenheter, for eksempel tre små glass vin hver dag. Inntak tilsvarende ett til to små glass vin per dag, øker risikoen for enkelte kreftformer. Under kan du se flere eksempler på at alkohol  bidrar til økt sykdomsrisiko.

For gravide finnes det ingen sikre nedre grense for alkohol. Når en gravid drikker, får fosteret samme promille som mor, og ettersom fosterets organer ikke er fullt utviklet kan selv små mengder alkohol være skadelig.

Kan gi dårligere immunforsvar

Hvite blodceller er en viktig del av immunsystemet, som fungerer som kroppens primære forsvar i bekjempelse av infeksjoner. Alkohol reduserer de hvite blodcellenes evne til å eliminere infeksjoner, og kroppen får ikke satt i gang sine forsvarsmekanismer. Forskning viser at kroppen er mer utsatt for sykdom et helt døgn etter alkoholinntak. Det gjør deg mer utsatt for halsbetennelse eller andre bakterieinfeksjoner. Høyt alkoholforbruk kan føre til generelt dårlig immunforsvar og kan gjøre det vanskelig å for eksempel bli kvitt en langvarig forkjølelse.

Øker kreftrisikoen

Alkohol øker risikoen for å utvikle kreft. Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt risiko for brystkreft, strupekreft, spiserørskreft, tykktarmskreft/endetarmskreft, leverkreft, kreft i munnhulen og i svelget. Hvilken type alkohol som drikkes utgjør ingen forskjell i risiko, da det er nedbrytningen av alkoholen (etanol) som kan være skadelig. Drikkemønster har også lite å si, da det er hvor mye man drikker totalt som påvirker kreftrisikoen. Det er ikke slått fast noen sikker nedre grense for alkoholbruk som ikke øker kreftfaren. Det er imidlertid godt dokumentert at for hvert ekstra glass du drikker, øker risikoen. Det er beregnet at 10 prosent av menns kreftsykdom og 3 prosent av kvinners kreftsykdom i Europa skyldes alkohol.

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdom er en vanlig dødsårsak over hele verden, men de fleste tilfellene kunne ha vært forebygget. Hjerte- og karsykdom har nemlig en sterk sammenheng med vår livsstil. Selv et lavt alkoholinntak øker risiko for høyt blodtrykk, som igjen er blant de vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Tidligere kunne man lese i aviser at forskning viste at et moderat alkoholforbruk kunne være beskyttende mot hjerte- og karsykdommer, men nøyere gjennomgang av de samme undersøkelsene viser at de fleste av de opprinnelige studiene ikke var egnet til å si noe om sammenhengen mellom alkoholbruk og hjertesykdom.

Kan gi diabetes-utfordringer

Alkohol er en kompliserende faktor for dem som lever med diabetes. Grunnen er at det kan gjøre det vanskeligere å holde blodsukkernivået stabilt. Alkoholinntak kan føre til lavt blodsukker, og det blir også vanskeligere å oppdage symptomene på lavt blodsukker.

Øker demensrisikoen

Et høyt og langvarig alkoholkonsum øker risikoen for å utvikle alkoholisk demens, altså demens som er direkte utløst av alkoholkonsum. Demens har sammenheng med flere livsstilsvalg, som fysisk aktivitet, kosthold, nikotin- og alkoholinntak. Demensrisikoen øker ved selv et moderat alkoholinntak.

Alkoholisme og alkoholproblemer

Vi drikker forskjellig. Noen tar seg ett glass vin på daglig basis, andre drikker langt sjeldnere, men til gjengjeld mye mer ved en og samme anledning. Og noen sier ja takk til begge deler. Alkoholisme kan oppstå ved gjentatt alkoholkonsum over tid. Alkoholisme har en sammenheng med genetikk, men alle kan utvikle alkoholisme om de drikker tilstrekkelig per gang og hyppig nok.

Kan forsterke psykiske plager

Alkohol kan både gi deg psykiske plager, og forsterke vonde tanker som du kanskje allerede sliter med. Det er derfor lurt å være forsiktig med alkohol, spesielt når du er i en sårbar eller vanskelig periode i livet.

Relaterte saker

Så mange kalorier er det i alkohol

Slik reagerer kroppen dagen derpå

Dette er en alkoholenhet