Slik påvirker alkohol konsentrasjon og produktivitet

Alkohol er skadelig for mange av kroppens organer. Når vi drikker alkohol lammes deler av hjernen, og det kan få konsekvenser både på kort og lang sikt.

Det kommer stadig mer forskning i forbindelse med alkohol og helse. Alkohol øker risikoen for å utvikle over 200 sykdommer. Det finnes ingen sikker nedre grense for hva som er trygt å drikke. Hvert glass du kutter, gjør godt for helsa.

Alkoholens umiddelbare effekter på hjernen omfatter blant annet redusert konsentrasjonsevne, dårligere korttidshukommelse, nedsatt evne til læring, sløver den kritiske sansen og øker impulsivitet og risikovillighet.

Dagen derpå kan reaksjonsevnen være redusert, og vi blir mindre produktive og har vanskeligheter for å konsentrere oss. Ved høyt alkoholinntak over tid, kan alvorligere konsekvenser som kognitiv svikt og alkoholdemens inntreffe.

Påvirkning på jobb og studier

Å være til stede på jobb i bakrus eller i beruset tilstand kan ha negative konsekvenser for arbeidsplassen og for kollegaer, for eksempel ved å forårsake nedsatt produktivitet og kvalitet på arbeidet, samt økt risiko for feil og ulykker.

Produksjonstapet knyttet til alkoholbruk oppstår både som følge av sykefravær eller uførhet, og ved at man er til stede på jobb, men er mindre produktiv enn man ville ha vært dersom man ikke hadde brukt alkohol. Fravær og redusert produktivitet på jobb som skyldes alkohol kan omfatte alkoholforgiftning, bakrus, ulykker eller sykdom relatert til alkoholbruk (Oslo Econmics, 2021).

Studie av lastebilsjåfører 

En studie av nederlandske lastebilsjåfører viste at bakrus kan bidra til større fare for trafikkulykker. Lastebilsjåførene erkjente at kjøringen deres ble dårligere i bakrus, sammenlignet med dager hvor de ikke hadde drukket alkohol kvelden i forveien.

Mange studenter har et risikofylt alkoholkonsum, mange drikker så mye alkohol at det går ut over studier og jobb dagen derpå. Én av tre studenter har vært borte fra forelesning eller jobb på grunn av alkoholbruk. Så mange som tre av fire opplyser at de har venner som har vært borte fra jobb eller skole grunnet alkoholbruk dagen før.

Studie av bakrus hos studenter 

Lauren Owen (Keele University, Storbritannia) har forsket på bakrus. I studien blir nevrokognitive effekter av alkohol-bakrus undersøkt i et utvalg på 200 studenter. Kognitive domener som er vurdert, inkluderer umiddelbar og forsinket eksplisitt hukommelse (episoder, hendelser og kunnskap), arbeidsminne, oppmerksomhet og utøvende funksjon og humør. Deltakerne ble testet ved to anledninger: både etter en kveld med alkoholinntak, og etter en kveld uten alkoholinntak.

Analyser avslørte betydelig redusert årvåkenhet, tilfredshet og en redusert følelse av ro under bakrus. Alkohol-bakrus resulterte også i nedsatt ytelse på arbeidsminneoppgaver, samt langsommere reaksjonstid og større antall feil, og nedsatt responshemming. (Lauren Owen, (Keele University, Storbritannia,) studien er finansiert av et EU Marie Curie Research Fellowship).

Alkoholens konsekvenser for hjernecellene

Alkohol kan være skadelig for mange av kroppens organer, og hvilke virkninger som dominerer rusen vil blant annet være avhengig av alkoholkonsentrasjonen i blodet. Alkohol påvirker hjernecellene og overføringen av signaler mellom hjernecellene på mange ulike måter.

Akkurat hvordan alkoholen påvirker deg kommer an på hvor mye alkohol du har i blodet. Individuelle forhold spiller også en rolle, som hvor mye du veier, om du er mann eller kvinne, gener, om du bruker medisiner, om du er glad, stresset eller lei deg.

Jørg Mørland (professor emeritus UiO og Folkehelseinstituttet) mener at alkoholskader knyttet til beruselse kan betraktes som konsekvenser av alkoholens rusvirkninger og reduksjon av kognitiv og psykomotorisk kapasitet med sviktende situasjonsforståelse som hovedsak.

Alkohol påvirker hjernecellene og overføringen av signaler mellom hjernecellene på mange ulike måter. En studie gjort blant unge finner viste at ved langvarig drikking så forandres mottakermolekylene (reseptorer (GABA-A og GABA-B)) i nervecellene. Forskerne vet ikke helt hva dette betyr for mennesker, men forsøk på dyr viser at det er noe ved overføringen av nettopp GABA mellom nerveceller som kan kobles til alkoholbruk. Stoffet bidrar i flere sammenhenger i nervesystemet, som igjen er koblet til angst og depresjon. Ifølge den finske forskeren ser det ut som det roer ned hjerneaktivitet, og påvirker den generelle lysten til å drikke alkohol.

Kilder 

Relaterte saker

Alkohol og demens

Angst, depresjon og alkohol

Hvordan påvirkes hjertet av alkoholen?