Konsekvenser av alkoholbruk for eldre
Vi vet at dagens eldre drikker mer alkohol enn tidligere generasjoner. Samtidig tåler kroppen mindre med alderen, og vi blir lettere syke eller skadet. Hva er konsekvensene av dette for de eldre og for samfunnet?

Hvis jeg hadde visst at jeg skulle leve så lenge, ville jeg ha tatt bedre vare på meg selv.
– Eubie Blake (1887–1983)
Har du vært bekymret for alkoholinntaket til mamma, pappa, bestemor eller bestefar? Studier viser at det kan være grunn til å bekymre seg over eldre mennesker sin økte bruk av alkohol. Er du selv senior, kan det være på tide å ta en titt på egne alkoholvaner.
Blant eldre i Norge i dag har alkoholkonsumet stabilisert seg på et høyt nivå sammenlignet med tidligere generasjoner. Det er flere eldre som drikker, og de som drikker har et høyere konsum. Det totale alkoholkonsumet blant eldre mennesker nærmer seg faktisk yngre aldersgrupper.1 Økningen har vært ekstra tydelig hos eldre kvinner som i dag drikker nesten like mye som menn.2
Utviklingen er bekymringsfull fordi kroppen tåler alkohol dårligere når vi blir eldre. Det
er fordi at evnen vår til å bryte ned alkoholen svekkes. Promillen holder seg høyere lenger i kroppen. Alkohol har en negativ effekt på helsen for alle, men for eldre er den særlig sterk.
Den nye generasjonen med seniorer har nye alkoholvaner, vaner som har negative konsekvenser for folkehelsa.
Det norske samfunnet eldes. Andelen eldre over 67 år øker, og denne gruppen utgjør nå 16 prosent av befolkningen. Selv om antall friske leveår har økt sammenlignet med sykdomsår, fører en eldre befolkning til en rekke helseutfordringer for samfunnet.4 Når eldre i tillegg drikker mer alkohol blir sykdomsbyrden større.
Tre grunner til at eldre drikker mer
Det finnes ikke ett enkelt svar på hvorfor dagens eldre drikker mer en tidligere generasjoner, men vi kan peke på noen sannsynlige forklaringer:

Eldres drikkemønster
I mange år var den naturlige utviklingen at når man blir eldre drikker man gradvis mindre alkohol. Imidlertid har økningen i alkoholkonsumet blant eldre bidratt til at forskjellen mellom voksne og seniorer blir mindre.8 Både menn og kvinner over 60 hadde som gruppe faktisk en dobling i alkoholforbruket i løpet av en tiårsperiode fra 1995-97 til 2006-08.6
Parallelt med et aktivt liv har mange eldre byttet ut kaffe og vafler med øl fra lokale mikrobryggerier. Man tar kanskje et glass fra vinkartongen til lunsj og kvelds. Dagens eldre er de første som har drukket alkohol «hele livet». Mange drikker alkohol hver dag, selv om de ikke nødvendigvis drikker så veldig mange glass.
Drikkemønsteret til de over 65 år kjennetegnes av at de ikke drikker for å bli beruset, men heller hyppig hverdagsdrikking. Ser man bort fra de yngre voksne som drikker absolutt mest, så er alkoholforbruket høyest i gruppen 50 til 70 år, både når det gjelder andel som drikker ofte og andel som drikker mye.
Eldre kvinner drikker mer alkohol
Det er fortsatt menn som drikker mest. Men kvinnene som gruppe har økt forbruket betydelig, og andelen stordrikkere har også økt mer blant kvinner enn blant menn. Det at kvinner som gruppe drikker mer, er en utvikling som har pågått jevnt og trutt siden midten av 1970-tallet. Det betyr at de kvinnene som i dag er 70-80 år er den første generasjoner kvinner som i sitt voksenliv lever i et samfunn med et relativt liberalt syn på alkohol – også for kvinners del – sett både i forhold til samfunnets forventning til avhold og sett i lys av likestilling. Omtrent hver tolvte kvinne (ca. 8 prosent) mellom 60-69 år drakk ukentlig over anbefalte grenseverdier, har data innhentet i 2003-04 og 2007-08 vist.6
Dette kjennetegner eldres drikkemønster:
- Drikker oftere. Eldre har flere drikkeanledninger enn de litt yngre
- Hverdagsdrikking. Eldre legger ikke drikkingen bare til helgen, men sprer det utover hele uka
- Litt hver gang. Eldre drikker seg ikke nødvendigvis beruset
- Drikker vin. Eldres foretrukne drikk er vin
En utfordring med et slikt drikkemønster er at det er vanskelig å overvåke den totale mengden alkohol, og man ender derfor ofte opp med å ha drukket mer enn man tror.
Ønsker du å finne ut hvor mange enheter du har drukket? Hvis du vet ca hvor mye, og alkoholprosenten, kan du regne ut antall enheter – eller prøve vår promillekalkulator.

Slik påvirker alkohol eldres helse
Selv om alkohol kan ha noen positive sosiale effekter, vet de fleste at det ikke er en helsefremmende drikk. At alkohol kan knyttes til økt risiko for mer enn 200 sykdommer, blant dem alvorlige sykdommer som kreft, demens og hjerte- og karsykdom, er ikke like kjent. Dette er spesielt viktig etter hvert som vi blir eldre.
Man sover gjerne dårligere når man blir eldre, og sovemedisin er relativt utbredt. Nærmere 600 000 nordmenn brukte sovemidler og beroligende midler i 2020, aller flest i alderen 65-74 år. Ganske mange eldre drikker alkohol minst en gang i uka, i tillegg til at man innimellom bruker sovemedisin. Begge deler påvirker bevissthetsnivået, og øker risikoen for fall og ulykker.
Konsekvensene av å falle blir mye større større når man er eldre. Fall er alvorlig. For noen kan det være forskjellen på å fortsette å bo hjemme og å måtte bo på institusjon for å få den hjelpen man trenger. For andre er det begynnelsen på slutten.
Les kronikken i Dagsavisen: I verste fall
Når mange eldre drikker litt mer alkohol vil det på sammfunnsnivå bli en tydelig økning i alkoholrelaterte skader, og i Sverige ser vi at flere legges inn på sykehus og flere dør, som følge av alkoholskader1:
I början av 2000-talet stod personer 65 år och äldre för cirka 30 procent av den totala alkoholrelaterade dödligheten, medan motsvarande andel ökat till 61 procent år 2021.
Økningen i innleggelser og dødelighet som følge av et økt alkoholforbruk blant eldre i Sverige har sammenheng med at eldre tåler mindre alkohol enn andre aldersgrupper. Derfor vil relativt små økninger i konsumet gi større negative helsekonsekvenser på befolkningsnivå.
Forsker og lege Torgeir Gilje Lid gir følgende grunner på hvorfor man tåler alkohol dårligere når man blir eldre.
Helsehjelp og alkohol
I en undersøkelse utført på veiene av Av-og-til er eldre spurt om de har fått råd, veiledning eller informasjon om alkoholvaner og helse i møte med fastlegen sin de siste to årene. Svaret er nedslående. Kun én prosent svarer «ja». Fra øvrige instanser i det kommunale helsevesenet, svarer 9 av 10 at de ikke har mottatt noen slik hjelp.
Det kan være flere grunner til at alkoholvaner forblir et ikke-tema på legekontoret. Et litt for høyt alkoholforbruk kan ofte gå under radaren, og symptomer på for høyt forbruk kan forveksles med generelle aldringstendenser. Alkoholbruk blir i mange tilfeller bli ansett som en privatsak – et tabu.
At negative konsekvenser av alkoholbruk ofte går under radaren i Norge støttes av seniorforsker ved FHI, Jørgen Bramness. Han forteller til VG at vi i Norge generelt er dårlige til å oppdage alkoholproblemer, i tillegg til at vi er for dårlige til å gi hjelp til problemer som allerede er oppdaget. Mange drikker for mye uten å være klar over det – og da får de heller ikke den hjelpen de trenger for å redusere bruk eller behandle følgetilstandene som alkoholproblemene gir.7
Alle kilder åpnes i ny fane.
- Folkehelseinstituttet (FHI). (2023) «Alkoholbruk i den voksne befolkningen». Oslo: Folkehelseinstituttet. Klikk for lenke til kilde.
- Folkehelseinstituttet (FHI). (2023) «Helse hos eldre i Norge». Oslo: Folkehelseinstituttet. Klikk for lenke til kilde.
- Guttormsson, U. (2022) «Alkoholvanor hos äldre 2004–2021». Stockholm: Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning (CAN). Klikk for lenke til kilde.
- Folkehelseinstituttet (FHI). (2022) «Befolkningen i Norge». Oslo: Folkehelseinstituttet. Klikk for lenke til kilde.
- Svett Alderdom – Aftenposten – Lesedato: 27.03.23
- Støver, M. m.fl. (2012) «Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag». Trondheim: HUNT forskningssenter, NTNU. Klikk for lenke til kilde.
- VG+ – Så farlig er alkoholvanene dine – Lesedato: 27.03.23
- Helvik, A. S. (2020) «Eldre og deres alkoholinntak – et norsk perspektiv». Forebygging.no. Klikk for lenke til kilde.
- Fredwall, T.E. (2023) «Alkoholbruk blant eldre: En oppsummering av kunnskap». Senter for omsorgsforskning. Oppsummering nr. 33. Klikk for lenke til kilde.
- Bye, E.K. m.fl. (2020) «Trends in older adults’ alcohol use in Norway 1985–2019», Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 37(5), s. 444–458. Klikk for lenke til kilde.
- Helsedirektoratet. «Alkoholbruk – Sektorrapport om folkehelse 2021». Sunne valg. Klikk for lenke til kilde.
- Sykepleien (2025) «Vil bli kvitt treliteren med vin: – Eldre tolererer alkohol dårligere». Klikk for lenke til kilde.
Relaterte saker
Var dette nyttig?
Takk for din tilbakemelding!
Takk for din tilbakemelding!
Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.