– De stoler på foreldrene sine

Overgangen fra barn til ungdom er krevende for mange foreldre. Heldigvis finnes det råd. Med nysgjerrighet, respekt, grenser og forberedelser kommer man langt, mener ekspertene.

– Vi holder foredrag for foreldrene på våren i 7. klasse, fordi vi mener høsten i 8 klasse er litt sent. Sommerferien mellom barne- og ungdomsskolen er en tid hvor mye kan skje. Foreldre trenger tid til å forberede seg på at det skjer en endring. Og den kommer fort, sier Erica Dabe.

Hun har jobbet med ungdom i hele sin karriere. I dag har hun ansvaret for å koordinere arbeidet med forebygging av rus og kriminalitet blant unge i Larvik kommune, gjennom stillingen som SLT-koordinator. Det gir et unikt innblikk i en gåtefull gruppe av befolkningen.

Dette er SLT 

SLT (Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) er en modell for å samordne rus og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Målet er at modellen skal sørge for å samle og koordinere kunnskap og ressurser mellom politi, relevante kommunale enheter, næringsliv og frivillige organisasjoner. SLT-koordinatoren er bindeleddet i SLT-modellen, og har spesielt ansvar for å få ulike aktører til å dra i samme retning. Om lag 200 kommuner benytter SLT-modellen i dag.

– Ungdom er en unik og givende gruppe å jobbe med! Hjernen deres er i ombygning. Det gjør dem uforutsigbare, men samtidig veldig formbare. Gjennom en god relasjon til sine barn kan foreldrene og andre voksne styre ungdommen i riktig retning.

Hun får støtte av Tone Faale, SLT-koordinator i Sarpsborg. Også hun lang erfaring fra arbeid med barn og foreldre, og vet godt hvordan overgangen fra barn til ungdom kan være både en krevende og fantastisk tid for foreldre og ungdommen selv.

– Det skjer mye i ungdomstiden. Pubertet, forelskelser og undring over hvem man er. Samtidig møter de unge en del press på å prestere, både på skolen, sosialt og i fritidsaktiviteter, sier Faale og legger til:

– De er jo også på vei mot å bli selvstendige. I det ligger det at foreldre ikke skal ha full kontroll lengre, men gi akkurat passe med tillit og veiledning. Samtidig føler også foreldre på et press for å lykkes. Foreldre blir oppfordret mer til å følge opp ungdommen sin enn forrige generasjon, noe som er bra! Men det er ikke bare lett å følge med i sosiale medier, delta i dugnader, være til stede for barnet og å vite om alle ungdommen omgås.

Både Dabe og Faale presiserer at det er foreldrene som er de viktigste forebyggerne i de unges liv.

– Unge får en del press på å prestere, både på skolen, sosialt og i fritidsaktiviteter, sier Tone Faale, SLT-koordinator i Sarpsborg kommune. (Foto: Sarpsborg kommune)

– Situasjoner som ikke er gode

Det er flere grunner til at ungdomstiden kan være krevende for foreldre, som ifølge Dabe og Faale er de definitivt viktigste forebyggerne i de unges liv. Løsrivelsen fra foreldrene, og veien mot å bli selvstendige voksne, innebærer ofte noen utfordringer og risikofylte hinder. Som for eksempel alkohol.

– Vi vet at ungdom er nysgjerrige på alkohol. De fleste ungdommene klarer å si nei, og noen prøver alkohol bare én gang. Men vi vet at alkohol er en risikofaktor for de unge. Ulykker, overgrep, vold og deling i sosiale medier. Den kritiske evnen reduseres – og som ungdom kan de lettere havne i krevende situasjoner som ikke er gode, sier Faale.

Hun får støtte av sin kollega i Larvik.

– Alkohol er det rusmiddelet unge starter med, fordi det er lettest tilgjengelig. For noen er det også broen til å prøve noe annet. Hjernen er allerede bedøvd, og når de unge da blir tilbudt noe annet, kan det være vanskelig å tenke klart. Det blir ofte første møte med en pille, eller et trekk av en joint, sier Dabe.

SLT-koordinatoren i Larvik mener det er spesielt uheldig med rus blant unge, fordi hjernen er i en enorm utvikling – og vi ikke helt vet hvordan de vil reagere, hverken på kort eller lang sikt.

– Rusmidler som blant annet alkohol påvirker ungdom annerledes enn voksne.

Ungdommens fyrtårn

Til tross for at ungdomstiden står i løsrivelsens tegn, er det ikke slik at foreldre ikke har en viktig rolle å spille i ungdommens liv. Tvert imot viser forskning at innsatsen har aldri vært mer velkommen.

– Undersøkelser viser at foreldre føler seg forbigått når barna blir ungdommer. Men det svarer ikke ungdommene – de svarer faktisk motsatt. De vil være mer sammen med foreldrene sine enn noen gang, de hører på foreldrene sine, og det foreldrene sier betyr noe, sier Dabe i Larvik.

Hun mener det er viktig for foreldre å ikke tenke at jobben er gjort når barnet blir ungdom. Det er Faale i Sarpsborg enig i.

– Foreldre er fyrtårn for barna til de blir gamle. Foreldre har i alle tider hatt en viktig rolle. Man ser opp til foreldre, og de er rollemodeller. Det er også et tettere bånd mellom unge og foreldre i dag, enn det var tidligere, selv om det selvsagt ikke gjelder alle. Det gir en unik mulighet til å påvirke positivt.

At ungdom hører på hva foreldrene sier, betyr likevel ikke at de er enig i alt.

– Litt krangling mellom ungdom og foreldre i ungdomstiden er et sunnhetstegn, mener jeg. Det viser at ungdommen er på vei mot å bli et selvstendig individ. Og det at ungdommen er trygge og tør å si fra er også bra. Det viser at det er rom for uenigheter og for å uttrykke det de mener.

Faresignaler

Faale forteller at de fleste foreldre er litt spente før barnet skal inn i ungdomstiden, men understreker samtidig at det går bra for de aller fleste.

– Men det er noen faresignaler foreldre bør være observant på. Når ungdommen trekker seg unna, ikke vil fortelle – eller brått skifter venner og miljø, kan det være grunn til å ta den gode samtalen og være nysgjerrig på endringene, sier hun.

SLT-koordinatoren i Larvik, Erica Dabe, mener også det er tegn foreldre kan se etter.

– Når unge starter å teste narkotika kan de slutte å bry seg om ting, at de sliter med å stå opp – eller å opprettholde rutiner. Med bruk av cannabis over tid kan man ofte se at karakterene går nedover, fordi de ikke klarer å konsentrere seg på skolen, sier hun, men understreker:

– Samtidig er dette noe som kan skje selv om man ikke har et rusproblem. Det gjelder å følge med. Foreldre kjenner ofte på seg om noe er galt.

– Ta praten når dere er på kjøretur. Da kan ingen stikke av, råder Erica Dabe i Larvik kommune.

– Det er dritvanskelig!

Så hva kan foreldre gjøre – idet barnet entrer ungdomsscenen? Mye, skal vi tro ekspertene. Men det er ikke lett.

– Vi får jo tilbakemelding fra foreldre om at det er umulig å få til alt vi mener er viktig. Man må ta valg som foreldre, og balansere mellom det å være streng, og samtidig trygg og støttende. Vi må jo svare til de foreldrene at ja, det er dritvanskelig!

SLT-koordinatorene Dabe og Faale har likevel noen råd til foreldre som har tenåringer i huset.

Relaterte saker

Advarer mot skadelige drikkevaner blant ungdom

– Kjipe foreldre bidrar til å stoppe smitten

Ungdom, festing og sosiale medier