Dette er totalkonsumteorien og forebyggingsparadokset

De «vanlige» voksne som kanskje bare drikker alkohol innimellom, du og jeg, står faktisk for flesteparten av de alkoholrelaterte skadene på samfunnsnivå. Hvordan henger dette sammen?

Vi drikker ikke like mye – men likevel forutsigbart

En liten del av befolkningen drikker faktisk mesteparten av den alkoholen som drikkes i samfunnet. Som en tommelfingerregel sier man at de ti prosentene av befolkningen som drikker mest, står for rundt halvparten av all alkoholdrikkingen. Dette blir jo ganske mye for de få, i tilfelle. Og den halvparten av befolkningen som drikker minst, drikker så lite som mindre enn ti prosent av alt alkoholforbruket.

Det betyr at alle vi i ett og samme samfunn absolutt ikke drikker like mye. Det er gjennomført en rekke studier i forskjellige land, som bekrefter denne skjeve fordelingen.

Det er også slik at hvis gjennomsnittsforbruket av alkohol i samfunnet øker, øker også antall personer som drikker svært mye alkohol. Hvis for eksempel gjennomsnittsforbruket i befolkningen dobles, skjer det nesten en firedobling i antallet personer som drikker svært mye alkohol.

Det er altså en ganske lik fordeling i enhver befolkning – ganske få drikker mye av alkoholen som drikkes totalt, og ganske mange drikker kun en liten del av all alkoholen. Og dette mønsteret gjentar seg fra samfunn til samfunn, uavhengig av hvor mye som faktisk drikkes eller hvordan og når det er vanlig å drikke i det samfunnet.

Skjevfordeling – få drikker mye og mange drikker lite

Dette betyr at selv om det er fullt mulig å tenke seg at alle vi enkeltpersoner kan drikke ”forsvarlig” og ikke kritisk mye, så vil det ikke være slik. Noen vil drikke lite og andre vil drikke mye. Og jo mer det totalt drikkes i samfunnet, desto flere vil drikke mer enn forsvarlig eller på en måte som skaper uheldige situasjoner. Derfor er det slik at vi i alkoholforebygging ønsker å redusere det totale forbruket.

Kjernen i Av-og-tils tankegang og arbeid er basert på denne internasjonalt anerkjente teorien, som kalles totalkonsumteorien.

Problemer og alkoholbruk

En del av problemene som oppstår på grunn av alkoholbruk, går ut over de som drikker spesielt mye. Da tenker vi ofte på kroniske sykdommer som man særlig kan få av å drikke mye alkohol over lang tid. Det klassiske eksemplet er skrumplever, selv om man også kan få skrumplever av annet enn alkohol.

Hvor mye det er av helseproblemer knyttet til høyt alkoholkonsum kommer an på hvor mange personer i samfunnet som drikker mye alkohol over lang tid.

Men den største delen av skadene som skjer på grunn av alkoholbruk, kommer egentlig ikke på grunn av veldig mye drikking over veldig lang tid for den enkelte. De fleste skadene skjer med de som drikker mer moderat. Dette er fordi de mer akutte skadene som skyldes alkohol, skjer som følger av måten man drikker på.

Her kan vi se for oss et typisk fuktig julebord med jobben, en alkoholmarinert bytur på lørdagskvelden med gjengen, en alkoholtung fest på lokalet, en hyttetur med storfamilien og mye pappvin, eller båttur med mye øl og hvitvin med gode naboer osv. Mange vil enkelte ganger være i slike situasjoner, men det er bare innimellom for de fleste.

Forebyggingsparadokset

Så lenge det er slik at en stor del av det vi drikker i Norge drikkes i situasjoner med fyll, vil de akutte skadene og ulykkene, uroen og volden, familieproblemene og så videre, være en konsekvens av hvor mye vi gjennomsnittlig drikker i samfunnet.

Fordi det er så mange flere personer som drikker forholdsvis moderat enn det er folk som drikker svært mye, og fordi også de som drikker relativt moderat drikker seg beruset og opplever problemer i forbindelse med dette, vil summen av alkoholproblemene for de som drikker mer moderat være større enn summen av problemene for storforbrukerne.

Derfor angår alkovett alle i samfunnet som drikker alkohol, og ikke bare de få med åpenbare alkoholproblemer. Og dette er det såkalte forebyggingsparadokset eller prevensjonsparadokset.

Relaterte saker

Slik bryter du med feriedrikkingen

Dette er alkoholtrenden NoLo

Slik påvirker alkohol søvnen