Slik er det norske drikkemønsteret

I alle samfunn drikker befolkningen alkohol på «sin» typiske måte, det blir et eget drikkemønster. Det er stor variasjon i hva som er «vanlig» eller «godtatt» i ulike kanter av verden når det gjelder alkohol.

I land nord i Europa er det til dels godtatt at man kan drikke seg full. Her er rusen er akseptert, og den spiller en viktig rolle i mange sosiale sammenhenger. I land i Sør-Europa er det forventet at man kan ta et glass vin til maten, uten å bli så tydelig beruset. I flere afrikanske land er det sjelden man ser at kvinner drikker, og i noen land er ikke alkoholbruk vanlig i det hele tatt.

Reiser du rundt i verden, vil du altså møte på ulike drikkemønstre. Drikkemønsteret endrer seg også etter påvirkning av andre ting som skjer i samfunnet – som globalisering, kultur, nye trender, likestilling, økonomi, klimaendringer og så videre. Endringer tar lang tid, og skjer gjerne over mange år.

Det norske drikkemønsteret

Også det norske drikkemønsteret er i utvikling. I løpet av de siste tiårene har alkohol blitt mer tilgjengelig, og flere opplever alkohol som en naturlig del av hverdagen.

Alkoholforbruket i Norge har økt fra 1960-tallet og frem til i dag. De yngre generasjonene drikker mer enn generasjonene før dem gjorde på samme alder. I tillegg har norske kvinner begynt å drikke alkohol, noe som hørte til sjeldenhetene før i tiden. Fortsatt er det menn som drikker seg oftest fulle, mens kvinner har bidratt til den økte populariteten til vin.

De siste tiårene har øl og vin i stor grad tatt over for brennevinet her til lands, men demografiske forskjeller spiller fortsatt inn når vi ser på hva nordmenn foretrekker å drikke.

Under har vi samlet noen funn fra studien «Det norske drikkemønsteret», som analyserer endringer i Norge i perioden 1979 til 2004. Kjenner du deg igjen?

Dette foretrekker vi å drikke

  • Vin og rusbrus er mest populært blant kvinner.
  • Øl, brennevin og hjemmebrent er vanligere blant menn.
  • Yngre velger oftere øl og rusbrus enn de eldre.
  • Jo lengre utdanning du har, jo større er sjansen for at du drikker vin – og jo mindre er sjansen for at du drikker brennevin og hjemmebrent.
  • Vin og øl drikkes i større grad i byområder, mens brennevin, hjemmebrent og hjemmelaget vin drikkes på landsbygda.

Dette drikker vi i løpet av ett år

  • Vårt årlige alkoholforbruk, særlig forbruket av vin og øl, øker jo høyere utdannelse og inntekt vi har.
  • Folk i byer drikker mer enn folk på landet. Alkoholforbruket er særlig høyt i Osloregionen.
  • Forbruket vårt har økt de siste tiårene. Det har særlig vært en økning i hvor mye vin det drikkes i løpet av året, men også forbruket av øl øker.

Fyllevanene våre

  • Det er når det drikkes brennevin og øl, gjerne ute på byen eller på fest hos andre, det er aller mest vanlig å drikke seg full.
  • Yngre folk drikker seg oftere full enn eldre gjør, og folk med kort utdannelse drikker seg oftere fulle enn folk med lang utdannelse.
  • Det har blitt vanligere å drikke seg full oftere. Det er mer sannsynlig at festdeltakere i dag drikker seg fulle, enn det var for festdeltakere på 1960-tallet.
  • Helgene, og særlig lørdag, er den dagen hvor det er mest vanlig å drikke seg full.
  • Hvor mye vi drikker øker gjerne med hvor mange som er med – jo flere vi er sammen, jo fuktigere blir det.
  • Få oppgir i undersøkelser at de drakk alene siste gang de drakk alkohol, men dette er noe vanligere blant eldre. Kvinner drikker sjeldnere alene enn menn gjør.
Kilder 

Folkehelseinstituttet (2007): Det norske drikkemønsteret

Relaterte saker

Slik bryter du med feriedrikkingen

Dette er alkoholtrenden NoLo

Slik påvirker alkohol søvnen