Slik er det norske drikkemønsteret

I alle samfunn drikker befolkningen alkohol på «sin» typiske måte, det blir et eget drikkemønster. Det er stor variasjon i hva som er «vanlig» eller «godtatt» i ulike kanter av verden når det gjelder alkohol.

I land nord i Europa er det til dels godtatt at man kan drikke seg full. Her er rusen er akseptert, og den spiller en viktig rolle i mange sosiale sammenhenger. I land i Sør-Europa er det forventet at man kan ta et glass vin til maten, uten å bli så tydelig beruset. I flere afrikanske land er det sjelden man ser at kvinner drikker, og i noen land er ikke alkoholbruk vanlig i det hele tatt.

Reiser du rundt i verden, vil du altså møte på ulike drikkemønstre. Drikkemønsteret endrer seg også etter påvirkning av andre ting som skjer i samfunnet – som globalisering, kultur, nye trender, likestilling, økonomi, klimaendringer og så videre. Endringer tar lang tid, og skjer gjerne over mange år.

Det norske drikkemønsteret

Også det norske drikkemønsteret er i utvikling. I løpet av de siste tiårene har alkohol blitt mer tilgjengelig, og flere opplever alkohol som en naturlig del av hverdagen.

Alkoholforbruket i Norge har økt fra 1960-tallet og frem til i dag. De yngre generasjonene drikker mer enn generasjonene før dem gjorde på samme alder. I tillegg har norske kvinner begynt å drikke alkohol, noe som hørte til sjeldenhetene før i tiden. Fortsatt er det menn som drikker seg oftest fulle, mens kvinner har bidratt til den økte populariteten til vin.

De siste tiårene har øl og vin i stor grad tatt over for brennevinet her til lands, men demografiske forskjeller spiller fortsatt inn når vi ser på hva nordmenn foretrekker å drikke.

Under har vi samlet noen funn fra studien «Det norske drikkemønsteret», som analyserer endringer i Norge i perioden 1979 til 2004. Kjenner du deg igjen?

Dette foretrekker vi å drikke

  • Vin og rusbrus er mest populært blant kvinner.
  • Øl, brennevin og hjemmebrent er vanligere blant menn.
  • Yngre velger oftere øl og rusbrus enn de eldre.
  • Jo lengre utdanning du har, jo større er sjansen for at du drikker vin – og jo mindre er sjansen for at du drikker brennevin og hjemmebrent.
  • Vin og øl drikkes i større grad i byområder, mens brennevin, hjemmebrent og hjemmelaget vin drikkes på landsbygda.

Dette drikker vi i løpet av ett år

  • Vårt årlige alkoholforbruk, særlig forbruket av vin og øl, øker jo høyere utdannelse og inntekt vi har.
  • Folk i byer drikker mer enn folk på landet. Alkoholforbruket er særlig høyt i Osloregionen.
  • Forbruket vårt har økt de siste tiårene. Det har særlig vært en økning i hvor mye vin det drikkes i løpet av året, men også forbruket av øl øker.

Fyllevanene våre

  • Det er når det drikkes brennevin og øl, gjerne ute på byen eller på fest hos andre, det er aller mest vanlig å drikke seg full.
  • Yngre folk drikker seg oftere full enn eldre gjør, og folk med kort utdannelse drikker seg oftere fulle enn folk med lang utdannelse.
  • Det har blitt vanligere å drikke seg full oftere. Det er mer sannsynlig at festdeltakere i dag drikker seg fulle, enn det var for festdeltakere på 1960-tallet.
  • Helgene, og særlig lørdag, er den dagen hvor det er mest vanlig å drikke seg full.
  • Hvor mye vi drikker øker gjerne med hvor mange som er med – jo flere vi er sammen, jo fuktigere blir det.
  • Få oppgir i undersøkelser at de drakk alene siste gang de drakk alkohol, men dette er noe vanligere blant eldre. Kvinner drikker sjeldnere alene enn menn gjør.

Relaterte saker

Alkoholfritt til julematen

Hvor går grensen?

Gode alkoholfrie alternativer