Totalkonsumteorien

De «vanlige» voksne som kanskje bare drikker alkohol innimellom, du og jeg, står faktisk for flesteparten av de alkoholrelaterte skadene på samfunnsnivå. Hvordan henger dette sammen?

Vi drikker ikke like mye – men likevel forutsigbart

En liten del av befolkningen drikker faktisk mesteparten av den alkoholen som drikkes i samfunnet. Som en tommelfingerregel sier man at de ti prosentene av befolkningen som drikker mest, står for rundt halvparten av all alkoholdrikkingen. Dette blir jo ganske mye for de få, i tilfelle. Og den halvparten av befolkningen som drikker minst, drikker så lite som mindre enn ti prosent av alt alkoholforbruket. Det betyr at alle vi i ett og samme samfunn absolutt ikke drikker like mye. Det er gjennomført en rekke studier i forskjellige land, som bekrefter denne skjeve fordelingen. Det er også slik at hvis gjennomsnittsforbruket av alkohol i samfunnet øker, øker også antall personer som drikker svært mye alkohol.

Hvis for eksempel gjennomsnittsforbruket i befolkningen dobles, skjer det nesten en firedobling i antallet personer som drikker svært mye alkohol. Det er altså en ganske lik fordeling i enhver befolkning – ganske få drikker mye av alkoholen som drikkes totalt, og ganske mange drikker kun en liten del av all alkoholen. Og dette mønsteret gjentar seg fra samfunn til samfunn, uavhengig av hvor mye som faktisk drikkes eller hvordan og når det er vanlig å drikke i det samfunnet.

Totalkonsumteorien kan illustreres med at få drikker mye og mange drikker lite.

Dette betyr at selv om det er fullt mulig å tenke seg at alle vi enkeltpersoner kan drikke ”forsvarlig” og ikke kritisk mye, så vil det ikke være slik. Noen vil drikke lite og andre vil drikke mye. Og jo mer det drikkes i samfunnet, desto flere vil drikke mer enn forsvarlig. Derfor er det slik at vi i alkoholforebygging ønsker å redusere det totale forbruket. Kjernen i AV-OG-TILs tankegang og arbeid er basert på denne internasjonalt anerkjente teorien, som kalles totalkonsumteorien.