Så store konsekvenser har alkoholbruk for pårørende

Både barn, partner, storfamilie og venner kan oppleve andres alkoholbruk som en stor påkjenning. Denne belastningen koster mye – både for den enkelte og for samfunnet.

Alkoholbruk har ikke bare konsekvenser for den som drikker, men også for personer rundt. Barn med foreldre som har alkoholproblemer, står ofte i store påkjenninger. De kan oppleve uforutsigbarhet, skam, trusler og vold, og ha større ansvar og oppgaver i hjemmet enn et barn bør ha. Dette er vondt og tungt å bære for barnet gjennom hele livet. Samtidig har det også en prislapp for samfunnet som helhet.

Ifølge beregninger fra Oslo Economics kan den tapte livskvaliteten pårørende opplever beregnes å koste samfunnet mellom 9,2 og 17, 2 milliarder kroner hvert år. I tillegg kommer kostnader i form av produksjonstap på jobb for pårørende i voksen alder, og behandlingskostnader i helsevesenet. Bak de enorme summene, er livene til barn og andre som hver dag sliter med følgene av andres alkoholforbruk.

Oftere psykiske lidelser og rusproblemer selv

Forskning har anslått at det i snitt er minst tre personer i nær familie som berøres for hver person som sliter med alkoholmisbruk. Også normal alkoholbruk kan medføre negative konsekvenser for venner og familie.

Barn av foreldre med en alkoholbrukslidelse eller risikofylt alkoholkonsum har oftere ulike psykososiale problemer, de har økt risiko for negative livshendelser i oppveksten og er mer utsatt for vold, seksuelle overgrep, mishandling og omsorgssvikt. Selv om det er vanskelig å fastslå hva som faktisk skyldes foreldres alkoholbruk, har disse barna også høyere sannsynlighet for selv å få rusproblemer og psykiske lidelser. 

Det er anslått at det er mellom 50 000 og 150 000 barn i Norge som har en forelder med risikofylt alkoholkonsum, og at om lag…

Går ut over jobben

Belastningen ved å ha en venn eller et familiemedlem med alkoholproblemer er stor, og barn kan påvirkes på en rekke områder utover det helsemessige tapet i form av psykiske lidelser knyttet til foreldres alkoholbruk.  

Generelt vil det å ha et familiemedlem med alkoholproblemer ha konsekvenser for familiens funksjon, konfliktnivå, belastninger og muligheter til å løse problemer. I tillegg til å være en belastning for eventuelle barn i familien, kan dette være en stor belastning for partner og øvrig familie.

For eksempel vil alkoholproblemer ofte medføre en belastning i form av uro og bekymring for familiemedlemmer.

I likhet med de som drikker for mye alkohol selv, kan også belastningen på pårørende føre til mer fravær på jobb, at man mister utdanning, og har kortere eller lengre perioder med lav produktivitet på jobb. Flere trenger også oppfølging av helsetjenesten. 

I tillegg øker risikoen for å bli utsatt for vold. Mindre alvorlig og episodisk vold mellom ektefeller og partnere øker i hyppighet blant de som drikker mye og menn med et høyt alkoholforbruk er mer tilbøyelige til å utøve partnervold.