Russemamma Eli Kari: – Det aller viktigste er å vise at man er interessert
I et halvår har væranker Eli Kari Gjengedal tatt et dypdykk i russeverdenen. Hun håper innsikten kan være en støtte til fremtidige russeforeldre.
Da sønnen til Eli Kari fortalte at han skulle være med på russebuss fikk hun en klump i magen. Hun bestemte seg for å lære seg så mye om russetiden som mulig – derfor startet hun podkasten Russemamma.
– Det er et ordtak som sier “if you cant beat them, join them”. Da jeg ikke klarte å snakke ham ut av å være på russebuss tenkte jeg at da må jeg heller bare støtte, og prøve å veilede ham til å ta gode valg, forteller Eli Kari.
Væranker Eli Kari er et kjent fjes på TV-skjermen. I podkasten “Russemamma” har hun i et halvår tatt for seg et tema som mange foreldre gruer seg til – nemlig russetiden.
Nå er russetiden i full sving, og dermed er det ikke mange episoder igjen av podkast-prosjektet. Eli Kari forteller at hun har lært masse, men ikke nødvendigvis blitt noe mindre bekymret for sønnens russetid.
– På mange måter føler jeg at jeg sitter med enda flere spørsmål enn da jeg først startet podkasten. Én ting er sikkert – det er ikke lett å være russ i dag. Det er store kommersielle krefter som styrer russetiden, og det er naivt å tenke at ungdommen vår skal navigere dette på egenhånd. Det er viktig at vi foreldre viser at vi er der for dem, uansett hva det skulle være, sier hun.
– Jeg har fått bekreftet at vi på mange måter lever på hver vår planet. Det som er viktig for ungdommen, er nok ikke like viktig for oss. Men jeg har lært at vi må møte dem der de er.
– Jo drøyere festing, dess bedre
Mye har endret seg siden Eli Kari selv var russ i 1990. Hun forteller om en russetid der det var rom for at alle kunne være med på feiringen, og at grupperingene ikke var like synlige som de er i dag.
– Særlig pengebruken. Det koster mye penger å være russ, spesielt for dem som er med på russebusser.
Hun trekker også fram at russetiden starter mye tidligere enn før, kanskje mye tidligere enn foreldrene er klar over.
– Selve planleggingen starter allerede i 10. klasse, kanskje tidligere noen steder i landet. En stor del av russetiden foregår på sosiale medier. Og her blir barn helt ned i 13-årsalderen eksponert for russetiden.
Hun forteller at det gir høy status å ha flest mulig følgere på sosiale medier, og at å skape innhold til kontoene er viktig for russen. Drøy festing, mye alkohol, rus og farlige stunts er vanlig å se. Jo drøyere festingen er, dess bedre innhold blir det, forteller Eli Kari.
RUSSETID: Eli Kari (til venstre) sammen med venninnen Tone, på landstreffet i Stavanger i 1990. FOTO: Privat
Mye fokus på alkohol i samfunnet
Da Eli Kari startet prosjektet “Russemamma”, hadde hun sett for seg at podkasten skulle ha en langt mer lystbetont vinkling. Etter hvert som hun lærte mer om temaet, utviklet prosjektet seg til å handle om de mørkere sidene ved russetiden.
– Jeg har nok blitt litt påvirket av hva som rører seg i mediebildet, og derfor utviklet episodene etter det.
Podkasten har blitt gjestet av aktører som har mye på hjertet om russetiden. Hun forteller at politiet, psykologer og leger har gjestet podkasten. Også Forbrukerrådet og barne- og familieministeren har vært innom. Men de aller viktigste gjestene mener Eli Kari at er guttene på russebussen til sønnen, og andre russegrupper.
– Det er flere russegrupper her i Bergen som har invitert seg selv til å komme på besøk. I disse episodene får vi ungdommens perspektiv om Jodel, metoo, sexpress og drikkepress.
Selv mener Eli Kari at alkoholen ikke bare har for stor plass i russetiden, men også i samfunnet generelt. Selv om hun selv er glad i å ta seg et glass vin, blir hun overrasket over reaksjonene hun får når hun i perioder velger å ikke drikke alkohol.
– Ved flere anledninger blir vinflaska smelt fram på bordet. Da kjenner jeg det kan være vanskelig å takke nei. Hvis man da sier nei takk, kan folk reagere og grave om hvorfor man ikke vil drikke alkohol. Og dette kommer fra folk på min alder, så vi kan ikke akkurat forvente så mye mer fra ungdommen.
Derfor mener Eli Kari det er viktig at foreldre reflekterer over eget alkoholbruk, og gjør seg opp noen tanker om hvordan de skal prate om russetid og alkohol sammen med ungdommene sine. Å vise at man er interessert, er det aller viktigste man kan gjøre, mener hun.
– Jeg tror det er viktig å ikke være for formanende og streng. Sett deg heller ned og spør hvordan det egentlig går om dagen, hvordan er det med drikkingen nå, og ha et åpent sinn om hva ungdommen din kommer til å si. Da er det lettere for dem å være ærlig med deg.
Selv om Eli Kari har brukt det siste halvåret på å forberede seg på russetiden, er hun fortsatt engstelig på sønnens vegne. Hun forteller at hun teller ned dagene til 17. mai.
– Jeg har invitert russebussen på russefrokost. Jeg gleder meg til å se bussen komme foran huset mitt. Da skal jeg stå klar med grillmat og brus, og puste lettet ut. For det blir mange søvnløse netter og mye bekymring nå. Jeg vet det vanskelig, men vi må være til stede for russen vår i denne perioden.
Her er russemammaens tips til fremtidige russeforeldre
Bruk de ekstra minuttene
– Ofte er det når du minst venter det at ungdommen din ønsker å prate med deg om noe. Hvis du er på vei ut døren en morgen for å dra på jobb, og sønnen eller datteren din forteller deg om noe som har skjedd, da er det veldig viktig å bruke de ekstra minuttene til å lytte. Sier du at dette må vente til i ettermiddag, fordi du ikke har tid – kan det fort være for sent
Planlegg en hvit måned
– Hvis du planlegger å ha én hvit måned i løpet av året, vil jeg anbefale å putte den til russetiden. Vær kjørbar, til stede og vis til russen din at du kan hente dem uansett hva
Ikke mas
– Det er viktig at vi passer på litt ekstra. Det er lett å bli engstelig for ungdommen vår, men å kjefte hjelper veldig lite. Ungdommen opplever et stort press fra før, så støtt de heller gjennom russetiden. Følg med om du ser noen endringer, i forhold til alkoholbruk eller kanskje andre rusmidler.
Gi litt ekstra oppmerksomhet
– Dette høres kanskje litt teit ut, men gi de det eplet eller den sjokoladen når de er på vei ut døra. Kanskje det ikke blir spist, men ungdommen din kjenner på omsorgen. Det skaper en fin forbindelse, og jeg tror man kommer litt nærmere på den måten.