Din bestilling
Varer totalt
0
SLT-koordinatorer om ungdommen: – De stoler på foreldrene sine
Av-og-til samarbeider med over 50 kommuner i store deler av landet. Ofte er det SLT-koordinatoren i kommunen som jobber tettest med oss. De har en viktig funksjon i kommunens ungdomsarbeid, og har mye kunnskap om hvordan ungdom og alkohol henger sammen. Vi har snakket med to av de, og her kan du lese intervjuet.
Overgangen fra barn til ungdom er krevende for mange foreldre. Heldigvis finnes det råd. Med nysgjerrighet, respekt, grenser og forberedelser kommer man langt, mener ekspertene.
–Vi holder foredrag for foreldrene på høsten det året tenåringene begynner i 8.-klasse. Hadde vi hatt foredraget på våren i stedet, hadde vi vært for sent ute. Foreldre trenger tid til å forberede seg på at det skjer en endring. Og den kommer fort, sier Erica Dabe.
Hun har jobbet med ungdom i hele sin karriere. I dag har hun ansvaret for å koordinere arbeid med forebygging av rus og kriminalitet blant unge i Larvik kommune, gjennom stillingen som SLT-koordinator. Det gir et unikt innblikk i en gåtefull gruppe av befolkningen.
SLT (Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) er en modell for å samordne rus og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Målet er at modellen skal sørge for å samle og koordinere kunnskap og ressurser mellom politi, relevante kommunale enheter, næringsliv og frivillige organisasjoner. SLT-koordinatoren er bindeleddet i SLT-modellen, og har spesielt ansvar for å få ulike aktører til å dra i samme retning. Om lag 200 kommuner benytter SLT-modellen i dag.
– Ungdom er en unik og givende gruppe å jobbe med! Hjernen deres er i ombygning. Det gjør dem uforutsigbare, men samtidig veldig formbare. Gjennom en god relasjon til sine barn kan foreldrene og andre voksne styre ungdommen i riktig retning.
Hun får støtte av Tone Faale, SLT-koordinator i Sarpsborg. Også hun lang erfaring fra arbeid med barn og foreldre, og vet godt hvordan overgangen fra barn til ungdom kan være både en krevende og fantastisk tid for foreldre og ungdommen selv.
– Det skjer mye i ungdomstiden. Pubertet, forelskelser og undring over hvem man er. Samtidig møter de unge en del press på å prestere, både på skolen, sosialt og i fritidsaktiviteter, sier Faale og legger til:
– De er jo også på vei mot å bli selvstendige. I det ligger det at foreldre ikke skal ha full kontroll lengre, men gi akkurat passe med tillit og veiledning. Samtidig føler også foreldre på et press for å lykkes. Foreldre blir oppfordret mer til å følge opp ungdommen sin enn forrige generasjon, noe som er bra! Men det er ikke bare lett å følge med i sosiale medier, delta i dugnader, være til stede for barnet og å vite om alle ungdommen omgås.
Både Dabe og Faale presiserer at det er foreldrene som er de viktigste forebyggerne i de unges liv.
– Hjernen deres er i ombygning. Det gjør dem uforutsigbare, men samtidig veldig formbare.
– Situasjoner som ikke er gode
Det er flere grunner til at ungdomstiden kan være krevende for foreldre, som ifølge Dabe og Faale er de definitivt viktigste forebyggerne i de unges liv. Løsrivelsen fra foreldrene, og veien mot å bli selvstendige voksne, innebærer ofte noen utfordringer og risikofylte hinder. Som for eksempel alkohol.
– Vi vet at ungdom er nysgjerrige på alkohol. De fleste ungdommene klarer å si nei, og noen prøver alkohol bare én gang. Men vi vet at alkohol er en risikofaktor for de unge. Ulykker, overgrep, vold og deling i sosiale medier. Den kritiske evnen reduseres – og som ungdom kan de lettere havne i krevende situasjoner som ikke er gode, sier Faale.
Hun får støtte av sin kollega i Larvik.
– Alkohol er det rusmiddelet unge starter med, fordi det er lettest tilgjengelig. For noen er det også broen til å prøve noe annet. Man er allerede bedøvd, og når man da blir tilbudt noe annet kan det være vanskelig å tenke klart. Det blir ofte første møte med en pille, eller et trekk av en joint, sier Dabe.
SLT-koordinatoren i Larvik mener det er spesielt uheldig med rus blant unge, fordi hjernen er i en enorm utvikling – og at man ikke helt vet hvordan de vil reagere, hverken på kort og lang sikt.
– Rusmidler som blant annet alkohol påvirker ungdom annerledes enn voksne.
Ungdommens fyrtårn
Til tross for at ungdomstiden står i løsrivelsens tegn, er det ikke slik at foreldre ikke har en viktig rolle å spille i ungdommens liv. Tvert imot, viser forskning: innsatsen har aldri vært mer velkommen.
– Undersøkelser viser at foreldre føler seg forbigått når barna blir ungdommer. Men det svarer ikke ungdommene – de svarer faktisk motsatt. De vil være mer sammen med foreldrene sine enn noen gang, de hører på foreldrene sine, og det foreldrene sier betyr noe, sier Dabe i Larvik.
Hun mener det er viktig for foreldre å ikke tenke at jobben er gjort, og at det ikke er mer de får gjort, når barnet blir ungdom. Det er Faale i Sarpsborg enig i.
– Foreldre er fyrtårn for barna til de blir gamle. Foreldre har i alle tider hatt en viktig rolle. Man ser opp til foreldre, og de er rollemodeller. Det gjelder selvsagt ikke alle, men det er også et tettere bånd mellom unge og foreldre i dag, enn det var tidligere. Det gir en unik mulighet til å påvirke.
– Alkohol er det rusmiddelet unge starter med, fordi det er lettest tilgjengelig. For noen er det også broen til å prøve noe annet.
At ungdom hører på hva foreldrene sier, betyr likevel ikke at de er enig i alt.
– Litt krangling mellom ungdom og foreldre i ungdomstiden er et sunnhetstegn, mener jeg. Det forteller om at ungdommen er på vei mot å bli et selvstendig individ. Og det at ungdommen tør å krangle er også bra. Det viser at det er rom for uenigheter og for å uttrykke det man mener.
Faresignaler
Faale forteller at de fleste foreldre kjenner at de er litt urolige før barnet skal inn i ungdomstiden. Likevel er det også slik at det går bra for at de aller fleste.
– Men det er også noen faresignaler foreldre bør være observant på. Når ungdommen trekker seg unna, ikke vil fortelle – eller brått skifter venner og miljø, kan det være grunn til å undersøke årsaken nærmere, sier hun.
SLT-koordinatoren i Larvik, Erica Dabe, mener også det er tegn foreldre kan se etter.
– Når vi snakkerom narkotika, ser vi ofte at de bytter vennekrets. Samtidig kan man kanskje merke at de slutter å bry seg om ting, at de sliter med å stå opp – eller å opprettholde rutiner. Med hasj kan man gjerne se at karakterene går nedover, fordi de ikke klarer å konsentrere seg på skolen, sier hun, men understreker:
– Samtidig er dette noe som kan skje selv om man ikke har et rusproblem. Det gjelder å følge med. Foreldre kjenner ofte om noe er galt.
– Det er dritvanskelig!
Så hva kan man som foreldre gjøre – idet barnet entrer ungdomsscenen? Mye, skal vi tro ekspertene. Men det er ikke lett.
– Vi får jo tilbakemelding fra foreldre om at det er umulig å få til alt vi mener er viktig. Man må ta valg som foreldre, og balansere mellom det å være streng, og samtidig trygg og støttende. Vi må jo svare til de foreldrene at ja, det er dritvanskelig!
SLT-koordinatorene Dabe og Faale har likevel noen råd til foreldre som har tenåringer i huset.
- Vær tilgjengelig
I ungdomsperioden mener vi foreldre bør etterstrebe å være tilgjengelige. Skal foreldrene bort, på fest eller annet – avtal med andre voksne som kan være tilgjengelige. Ikke stikk på hytta fra fredag til søndag og la tenåringen være hjemme alene.
– Plutselig blir det kjent at ungdommen har en liten fest med noen venner, og så kommer det 100 til. Jeg tror ikke foreldre vil barna sine så vondt, og har lyst til å sette dem i en slik situasjon, sier Dabe.
2. Vær nysgjerrig
Selv om mange mener avstanden mellom dagens foreldre og ungdom er mindre enn tidligere – er det ikke alt ved ungdomskulturen de voksne forstår. Vis at du er nysgjerrig på hva tenåringen gjør og tenker.
– I stedet for å si til ungdommen at «nå har du vært for mye på nett», kan man kanskje spørre hvem de har vært sammen med, hvem de har spilt med eller hva de gjorde. Det er viktig å fortsette å være nysgjerrige på dem. Før spurte man når de kom inn døren hvem de hadde vært med. Det er ikke like naturlig å spørre om det etter at de har sittet på rommet i to timer. Men de har mest sannsynlig snakket med noen.
3. Sett grenser
Samfunnet rundt oss stiller krav til oss. Det å ikke stille krav til dagens ungdom er en bjørnetjeneste.
– Jeg tror vi har vært litt for opptatt av å tilrettelegge for ungdommen, og ikke stilt nok krav til dem. Foreldre må sette krav og retningslinjer for barna, og orke å stå i dem. Da de kampene som er viktige, selv om et er slitsomt og fryktelig irriterende når man står midt oppi det.
4. Skap toleranse
Samtidig som det er viktig med grenser, er det viktig å skape rom for å feile.
– Det er en balansegang som ikke er lett. Men forsøk å gi det rommet til å prøve ut og å ta selvstendige valg – og la barnet vite at det kan komme og si ifra om noe er galt. Hvis for eksempel første møte med alkohol blir en vanskelig opplevelse, eller man blir overstadig beruset, er det viktig at man tør å ringe hjem.
5. Hjelp til selvhjelp
Selv om det kan virke som om det ikke er noe som gjelder ens eget barn, er SLT-koordinatorene opptatt av at foreldre ikke er naive når det gjelder ungdom og rus. Forelder bør heller gi ungdommene gode verktøy i møte med utfordringer de kommer til å støte på.
– Vi prøver å si at foreldre må forberede seg på at barnet blir tilbudt alkohol. Da må foreldre og ungdommen øve på hva de skal svare. Kan man samarbeide med venner som også skal dit? Og hva med cannabis? Vi vet at på en fest hvor det er flere enn ti personer, er det ofte én som røyker cannabis. Da er det greit å tenke at ens eget barn kommer til å være i nærheten – og å forberede dem.
6. Snakk med andre
Å oppdra en ungdom er hardt arbeid, og det kan være frustrerende. Lurer du på hva du skal gjøre – eller har du møtt på en vegg du ikke kommer gjennom? Snakk med andre!
– Det er viktig å tørre å si ifra, og å be om råd. Om kommunikasjonen overfor ungdommen har låst seg, eller om man har bekymringer. Helsesøster, skole, forebyggende tjeneste i kommunen, barnevernet og andre foreldre. Det er mange å snakke med, og mange som vil høre på deg om du forteller at du strever litt.
Helt til slutt har Erica Dabe et spesielt ess i erme hun anbefaler foreldre å notere seg bak øret.
– Ta praten når dere er på kjøretur. Da kan ingen stikke av, og det kan være lettere å snakke med noen når man ikke må sitte rett over borde og se dem i øynene. Det er en god arena for en god prat, avslutter hun.