Om det lokale samarbeidet

Nesten 1 million mennesker bor i dag i en Av-og-til-kommune! Disse folkene skal vi sammen nå ut til med godt alkovett-arbeid, lokalt og nasjonalt. 

På denne siden finner du informasjon om hvordan dere i Av-og-til-kommunene, og du som Av-og-til-koordinator, kan organisere og iverksette arbeidet, og hva Av-og-til Lokalt går ut på.

Nederst finner du kartet som viser hvilke kommuner som er Av-og-til-kommuner.

Godt alkovett handler om å tenke seg om før man drikker. Målgruppen i det holdningsskapende arbeidet er voksne som drikker litt innimellom. Omtrent 90 prosent av oss er i den kategorien.

Det er viktig å kommunisere rundt alkohol. Vi trenger å reflektere rundt noe som berører så mange av oss, og som kan være skadelig. Alkohol er ikke en ordinær vare, men noe man må håndtere med omhu. Skadelig alkoholbruk fører til ulike uheldige konsekvenser sosialt, helsemessig og økonomisk, både på individnivå og på befolkningsnivå.

Samarbeid mellom flere som jobber for å endre hele drikkemiljøet er mer effektivt enn enkeltstående tiltak eller virkemidler. Vi vet av erfaring at dette gjør vi best hvis vi er mange som bidrar – sammen er vi dynamitt!

Takk for at du jobber sammen med oss for å redusere de negative konsekvensene av alkoholbruk, og bidrar til at vi får et samfunn med godt alkovett!

  • Av-og-til er bredde og samarbeid

    Av-og-til samarbeider systematisk med forskjellige aktører som frivillige organisasjoner, Av-og-til-kommuner og rusfaglige og politiske miljøer.

    Kommunikasjonsarbeidet vårt tar utgangspunkt i på totrinnsmodellen og innovasjonsspredningsteorien. Det handler ikke bare om massemedia som den eneste informasjonskanalen, men også at den enkelte innbygger blir like mye påvirket og mottar like mye informasjon fra de rundt seg.

    Massekommunikasjon knyttes sammen med mellommenneskelig kommunikasjon, og påvirkningskraften til opinionsledere vektlegges. Lokal aktivitet og informasjonstjenester er svært relevant nettopp fordi det er viktig at et budskap ikke bare kommer ovenfra og ned, men blir diskutert og videreført på lokalt nivå. Lokalmedier og lokale nettverk er derfor høyt prioritert for å treffe godt lokalt. Temaer blir tatt opp gjennom forskjellige kanaler og på ulike arenaer.

    Bredde, legitimitet og spisset budskap

    Budskap spisses, materiell utvikles, og det samarbeides med de aktørene som kan hjelpe til med å nå fram til målgruppen så effektivt som mulig.

    La oss ta idretten som eksempel. Av-og-til jobber for at idretten skal være en situasjon med godt alkovett, og skal vi få bred nasjonal oppslutning om dette, må vi ha idretten med oss. Vi samarbeider derfor tett med særforbund, og NIF er en av medlemsorganisasjonene til Av-og-til. Lokale idrettsklubber tilbys materiell som kan brukes i det alkoholforebyggende arbeidet, som foredrag og brosjyrer utviklet i samråd med Norges Fotballforbund, Norges Svømmeforbund og Norges Håndballforbund. For å folk til å ta budskapet om godt alkovett i idretten på alvor, ønsker vi å spille på lag med forbund, kretser, idrettslag, kommuner og lokale ildsjeler.

    Tankegangen er den samme i Av-og-tils arbeid med andre situasjoner og i andre kampanjer. Når offentlige, private og frivillige aktører samarbeider, får kampanjene bredde og legitimitet. Kombinasjonen av redaksjonell omtale i mediene og direkte kommunikasjon mellom folk i lokalsamfunnet, bidrar til at mottageren får budskapet gjennom flere kanaler.

    Nasjonalt og lokalt

    Av-og-til har helt siden 1980-tallet mobilisert lokalsamfunn i aksjoner og tiltak, og nasjonale kampanjer forankres i lokaltilpassede tiltak. Gjennom Av-og-til Lokalt har vi spisset kompetansen og metoden på dette. Av-og-til gjennomfører flere kampanjer årlig med ulike temaer. Kampanjer tilrettelegges med målrettet kampanjemateriell for å treffe grasrota og målgruppa. Vi gjennomfører en nasjonal kampanjelansering og en godt gjennomarbeidet presseplan med nyhetssaker som vi tilbyr kommunene. Det jobbes med dokumentasjon og argumentasjon for å sette alkohol og alkoholbruk på dagsordenen, og samarbeidspartnere som for eksempel medlemsorganisasjoner, fagmiljø eller forskningsmiljø, er involvert.

    I det forebyggende helsearbeidet skiller man tradisjonelt mellom primær-, sekundær- og tertiærforebyggende tiltak.  Primærforebyggende tiltak har til hensikt å forhindre at problemer oppstår i utgangspunktet, er av generell karakter og er rettet mot store befolkningsgrupper. Holdningsskapende arbeid er et typisk eksempel på primærforebygging.

  • Overføres til lokale forhold

    Av-og-til Lokalt er en direkte respons på behovet for å koordinere tiltak på flere arenaer og i ulike kanaler for å få til virkningsfull forebygging.

    Samarbeidet mellom kommunene og Av-og-til er tilpasset lokale behov, ønsker og ideer, og Av-og-til-kommunene får hjelp til å drive alkoholforebygging tilpasset lokalsamfunnet. En kommune er den politiske og administrative rammen rundt et lokalsamfunn og er derfor utgangspunktet for metoden. Tiltakene foregår innenfor et avgrenset geografisk område.

    Metoden legger til rette for at man lokalt kan få til et samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og frivillige. Det er lagt opp til nettverksbygging der de som jobber eller har interessefelt innenfor de aktuelle situasjonene er naturlige deltagere i forebyggingsarbeidet.

    Det er en god ressurs å ha gode relasjoner til lokalpolitikere, kommuneadministrasjonen og eventuelle nøkkelpersoner i aktuelle organisasjoner eller bedrifter.

    Kommunen bør være bevisst på lokale drikkemønster og spesielle lokale fenomener som skaper fyll og rus i det lokale forebyggingsarbeidet. Eksempler på slike lokale mønster kan være mye fyllekjøring, båtfyll, festivalfyll, 17. mai-fyll etc.

    Tilpasset budskap i lokale kanaler

    Budskapet skal ikke være moraliserende, men fornuftig for folk flest. Et viktig stikkord for Av-og-til Lokalt er drøfting og refleksjon. Vi skal bidra til at folk drøfter og reflekterer over at det noen ganger ikke passer med alkohol.

    I tillegg til lokalmedia, annonsering nås målgruppen gjennom direkte kontakt, samtaler, foreldremøter og liknende. Kommunene som lokalsamfunn har en unik mulighet til å komme i direkte dialog med lokalbefolkningen, fordi det er mange mulige treffpunkt med innbyggerne.

    Kommunen, med Av-og-til-koordinatoren i spissen, legger årsplan for hvilke temaer som skal prioriteres. Det lokale arbeidet tilpasses også til Av-og-tils årshjul, slik at kampanjer kan forankres i lokal mobilisering.

  • Nettverksbygging og samarbeid

    Det lokale Av-og-til-arbeidet er organisert litt ulikt i den enkelte kommune. Dette fordi ansattressurser og det rusforebyggende arbeidet er plassert på forskjellige typer stillinger. En Av-og-til-kommune må ha en Av-og-til-koordinator. Koordinatorfunksjonen kan for eksempel ligge hos en folkehelsekoordinator, SLT-koordinator eller rusrådgiver. Det er også hensiktsmessig at koordinatoren har et nettverk å samarbeide med. Dette kan være SLT-nettverket, rusfaglig team eller lignende. Det kan også settes opp en egen Av-og-til-gruppe med ulike aktører som har ekspertise på hvert av temaene kommunen skal jobbe forebyggende på.

    Tenk igjennom hvem som er mulige gode hjelpere lokalt, for med mange samarbeidspartnere å spille på lag med er det lettere å få til mer. Med flere som kan bidra, blir det også mindre arbeid på den enkelte. Og det er faktisk morsomt også!

    Det er lettere for mottakerne å lytte til noen som har faglig tyngde på et felt. Derfor har man størst gjennomslagskraft med aktører som kan saken og kjenner problematikken. Skal man øke sjansen for at båtførere som er i tvil om det spiller noen rolle om de er edru eller ikke i båt skal ta alvoret inn over seg, så er det best at det er folk som har greie på båt og sikkerhet, som er med å formidle det. Skal foreldre nås, så er vokse med spesiell kompetanse på barn viktige avsendere, og skal vi jobbe med idrett, bør man knytte kontakter med idretten selv.

    Det er også viktig å være til stede der målgruppa er. Skal førere av fritidsbåter nås, så er det marinaer og solfylte steder langs kysten som er stedet, og særlig kystfestivaler. Skal man nå foreldre, bør man oppsøke steder der voksne er i kraft av foreldrerollen, og der barna er sammen med foreldrene, for eksempel foreldremøter og familiearrangementer. Ved å samarbeide med de som har kunnskap om dette, vet man lettere om disse møteplassene og kan være tilstede.

    I kampanjearbeid kan man noen ganger være både mottakere av informasjon og formidlere av et budskap. I Klar for sjøen er det for eksempel mange lokale båtforeninger som får informasjon fra sitt sentralledd om risiko for å føre båt med promille. i tillegg kan de bestille materiell og være avsendere av kampanjebudskapet på lokale arrangementer.

    Hvordan komme i kontakt med andre aktører eller målgruppen?

    Det er flere eksempler på at Av-og-til-koordinatoren i kommunen jobber for å utvide nettverket sitt. Det gjelder å tenke kreativt og bredt, og man må tørre å spørre. Det går an å stikke innom noen man tror kan være en ressurs. Ta med den lokale brosjyren for å informere om hvordan man kan jobbe lokalt på det feltet der mottakeren er en viktig ressurs. Eller vis frem kampanjemateriell og presenter de ulike ressursene som kan brukes i holdningsskapende arbeid – for eksempel ved å invitere seg selv inn til et møte med de lokale idrettsklubbene eller barnehagene eller ungdomsskolene.

    Av-og-til skriver infoskriv, hvis du ønsker det for lettere å kunne ta kontakt med andre aktører i kommunene som dere vil samarbeide med, eller hvis du ønsker hjelp til å invitere til deltagelse på arrangementer dere har lokalt.

  • Å møte målgruppa

    I en Av-og-til-kommune bør det være materiell tilgjengelig på møtepunkter i kommunen, for eksempel på legekontoret, biblioteket, servicetorget, frisørsalongen, NAV eller busstasjonen. Altså steder hvor folk er innom og kanskje sitter ned og blar i brosjyrer mens de venter, eller steder de oppsøker for å få informasjon. Dersom kommunen har en passende arena for en mer permanent utstilling, for eksempel på servicetorget, så er det fint å ha en roll-up stående ved siden av et bord med litt forskjellig brosjyremateriell. Materiell kan bestilles gratis fra Av-og-til.

    Kampanjene er synlige i kortere tidsrom for å skape nyhetsinteresse. Da ser folk budskapet vårt flere steder, gjerne i annonser i avisen eller i sosiale medier. Lokalt kan det være på oppslagstavla eller butikkdøra, på servicetorget eller på det lokale polet. Innbyggerne kan møte noen på en stand som snakker om temaet, og som deler ut materiell og har en quiz, og de leser om det i lokalavisen og på kommunens hjemmeside eller Facebook-side. Samtidig blir temaet gjerne også omtalt i nasjonale og regionale aviser, og kanskje blir det debattert på radio eller TV. Folk møter altså temaet i flere ulike kanaler i samme periode, og jo flere ganger de møter budskapet, desto større mulighet er det for at holdninger blir endret, fordi bevisstheten rundt tematikken øker, og folk reflekterer mer.

    Når du møter målgruppa, enten det er møter innad i kommunen eller fylket, representasjon og synlighet i tilknytning til temamøter og andre arenaer, eller stands på servicetorget, er det selvfølgelig viktig å være informativ og innbydende. En utstilling eller stand bør være organisert slik at folk oppfatter det som attraktivt og relevant å se på materiellet som er presentert.

    Typiske elementer ved en proff stand:

    • Roll-ups som formidler hvem dere er («Godt alkovett»), og roll-up for den aktuelle kampanjen eller temaet.
    • T-skjorter med Av-og-til-blomster sørger for at dere blir synlige og lett gjenkjennelige.
    • Den viktigste oppgaven når man møter folk på stand, er å løfte budskapet i samtale med voksne. Brosjyrene er derfor det viktigste kampanjeelementet, og bør stå lettest tilgjengelig.
    • Det er ikke alltid lett å fange oppmerksomheten til folk som går forbi, og da kan de minste profileringseffektene (drops,  penner, ballonger eller tatoveringer til barna) være til hjelp.
    • En quiz med enkle, men relevante spørsmål er en fin måte å komme i dialog med folk på. Til quiz kan det også være fine premier, som er mer eksklusive og man må gjøre seg fortjent til å få.
    • Bruk tøykurvene til utstilling, utdelingseffekter eller premier.
    • Trillebag med logo gjør det enkelt å transportere materiell, ha en ryddig stand og eventuelt lagre eller skjule ting.
    • Husk å ta bilder underveis! Bilder er verdifullt i videre kampanjearbeid, til presse og til presentasjoner og dokumentasjon.
  • Kommunens nettside og sosiale medier

    Kommunen din rår over mange informasjonskanaler. Det mest aktuelle her er kommunens hjemmeside, facebookside, twitter, Instagram eller andre sosiale medier, og også kommuneansattes e-post (mottakere).

    I forbindelse med kampanjer skriver Av-og-til nettartikler som kan legges ut på kommunens hjemmeside, sammen med en aktuell illustrasjon eller film som viser frem kampanjen. Dette får koordinatoren tilsendt på e-post. En artikkel til hjemmeside er en litt annen sjanger enn en pressemelding.

    En nettartikkel bør legges ut tidlig i en kampanjeperiode for å være mest mulig samkjørt med resten av informasjonen, og for at innbyggerne skal finne informasjonen på nettet hvis de ønsker å finne ut mer. Kontakt derfor den i kommunen som har ansvaret for informasjonsformidling og nettsiden tidlig, ha dem gjerne involvert i kampanjeplanleggingen, og informer om Av-og-til Lokalt og om kommende kampanjer.

  • Presseoppslag i lokalmedia

    Synlighet i lokalpressen er en viktig del av det du gjør som Av-og-til-koordinator. Problemstillinger knyttet til alkoholbruk er “godt stoff”. Det arbeidet kommunen ellers gjør gjennom Av-og-til Lokalt kan få drahjelp av lokale avisoppslag. Lokalavisen blir dessuten grundig lest av lokalbefolkningen, så den har stor betydning. Derfor jobbes det målrettet for å være synlig i lokalmedia, og som Av-og-til-koordinator får du tilsendt forslag til pressemelding som du uttaler deg i, eller du blir spurt om du vil være med på leserbrev sammen med Av-og-til.

    Når man skal henvende seg til en redaksjon med en sak, bruker man som oftest en pressemelding. En pressemelding er kort og har et hovedpoeng som skal fange journalistens interesse., gjerne et sitat knyttet til et tall eller en hendelse. En pressemelding kan sendes til flere redaksjoner. En typisk pressemelding har sitater fra generalsekretæren i Av-og-til og fra Av-og-til-koordinatoren i kommunen, eller kanskje fra ordføreren eller en annen relevant lokal stemme. Det lokale er godt stoff i lokale aviser, og en lokal talsperson er viktig.

    I forbindelse med kampanjearbeid utarbeider Av-og-til pressemeldinger og jobber med innsalg av saker til aviser, radio og TV. Til Av-og-til-kommunene utarbeides det pressemeldinger med lokale vinklinger, for eksempel for å understøtte en lokal aktivitet. Når det skal skje noe lokalt, kan du som koordinator gjerne henvende deg til oss hvis du ønsker hjelp til å skrive en pressemelding.

    Av-og-til tar kontakt med lokalavisen hvis det er ønskelig. Det avtales med Av-og-til. Er det du som skal ta kontakt med avisen, bør du først ringe til avisen, deretter sende pressemeldingen over på e-post. En Av-og-til-koordinator kan slik få en god kontaktperson i en journalist, og dermed kan det være lettere å få saker på trykk senere.

    Hvis man skal gjøre et innsalg, kan man i dialogen gjerne bruke ord som journalisten selv bruker: tips, god sak, nyhet, saken er eksklusiv for dere, gode bilder, case (intervjuobjekt). Eksempel: «Hei, dette er… Jeg jobber med kommunens satsing på alkovett, og jeg har et tips som kanskje kan være en sak for dere. Hvis dere er interessert vil jeg ikke gå ut med dette til noen andre. Jeg har også en case, så jeg tror det kan bli noen gode bilder ut av det.»

    Jo mer du kan argumentere for at dette er en god sak, jo større er sjansen for at journalisten skriver en artikkel. Og hjelper man til med å skaffe kilder, intervjuobjekter, bilder og så videre, har man også større sjanse til å få et godt oppslag. Journalister har ofte kort deadline, og jo mer man kan hjelpe journalisten, jo større sjanse har man for å få inn det man ønsker.

    Bilder er gull verdt i et avisoppslag. Ha derfor med fotoapparat og sørg for å ta bilder og dokumentere det som skjer på lokale arrangementer om alkovett.

  • Å bli intervjuet

    Hvis du skal intervjues om en sak, er det viktig å være godt forberedt. Hvis en journalist har bedt om et intervju, så bør du på forhånd spørre hva intervjuet skal dreie seg om, og hvilke spørsmål som er aktuelle. Ha all nødvendig informasjon tilgjengelig før intervjuet. Husk at journalister ofte er interessert i statistikker og annen faktainformasjon. Du bør tenke igjennom hvordan du ønsker at journalisten skal vinkle saken. Det kan for eksempel være lurt å lage en kort argumentasjonsliste over sannsynlige spørsmål eller motargumenter samt gode korte svar. Det er også greit å øve seg på en sparringpartner før man skal til et intervju, og dette kan Av-og-til stille opp som.

    I intervjusituasjonen er det viktig å være tydelig på hovedbudskapet: ha ett poeng og gjenta dette. Det er ingen grunn til å vente på at et viktig spørsmål skal komme. Hvis man føler det er noe man ikke har fått sagt, kan man godt prøve å skyte inn informasjonen der det passer. Man bør vise at man har noe viktig å formidle, og man bør være positiv, klar og konsis. Det er også lurt å bruke konkrete eksempler, unngå å snakke for fort og ikke bruke for mange kompliserte ord og uttrykk. Hvis du under intervjuet ikke er sikker på et svar, kan du også sjekke dette etterpå og formilde dette til journalisten i etterkant.

    Etter et intervju bør du be om å få lese gjennom saken før den skal på trykk. Man har alltid rett til å lese sine egne kommentarer i en sak – såkalt sitatsjekk – men du har ikke krav på å få lese hele saken.

    På grunn av nyhetsbildet for øvrig er det vanskelig å vite om “din sak” får omtale, du vet ikke hvilke andre saker du konkurrerer mot. Vær derfor forberedt på at en sak ikke får omtale, og ta det heller som en liten seier hver gang det ordner seg. Meld gjerne fra til Av-og-til om saker dere har tatt initiativ til selv som har kommet på trykk – det er fint å få med i totaloversikten vår, og det kan være til inspirasjon for andre Av-og-til-kommuner.

  • Kommunens egen brosjyre

    For å formidle til innbyggerne at kommunen jobber med alkovett, og for å gi en kort og grei presentasjon av Av-og-til Lokalt i kommunen, får dere som samarbeidskommune hjelp til å lage deres egen brosjyre som presenter kommunens arbeid.

    Det er utarbeidet en mal (på bokmål og nynorsk) der det er satt av plass til å sette inn kommunens egen tekst og egne bilder. Koordinatoren og andre hjelpere i kommunen utarbeider tekst og finner frem ønskede bilder. Her bør kommunens kommunikasjonsrådgiver involveres. Det er plass til bilde av ordfører med et sitat om hvorfor kommunen jobber med alkovett. For at folk lettere skal kunne ta kontakt, er det inkludert kontaktinformasjon til den lokale koordinatoren.

    Teksten skrives lokalt og mailes til Av-og-til, for eksempel i et vanlig Word-dokument med tydelig merking av hvilken tekst som skal hvor. Ønsker dere inspirasjon, så kan dere se andre kommuners lokale brosjyrer.

    Når Av-og-til har mottatt tekst, bilder og kommunelogo, ferdigstilles brosjyren profesjonelt. Bilder og kommunelogo må sendes via e-post fra kommunen i trykkbar oppløsning. En tommelfingerregel for å vite om bildene er gode nok til å brukes i brosjyren, er at trykkbare bilder gjerne er på over 1 MB. Kommunelogoen får man ved å kontakte informasjonsavdelingen i kommunen, og da bør det presiseres at logoen skal trykkes, og at den derfor bør være i god oppløsning – aller helst i en vektorisert fil. Av-og-til trykker deretter opp brosjyren i et større antall, i henhold til hvordan kommunen ønsker å bruke brosjyren lokalt.

    Flere Av-og-til-kommuner har benyttet sjansen til husstandsdistribusjon via lokalavisen eller lokal reklamedistribusjon, og dette har vist seg å være rimelig å iverksette. Kostnaden for grafisk oppsett og opptrykk på trykkeri tas av Av-og-til, mens kommunen selv står for eventuelle kostnader knyttet til lokal husstandsdistribusjon.

  • Uttalelse og argumentasjon vedr. skjenkebevilling på idrettsarena

    Norges Fotballforbund har dessverre gitt grønt lys for alkoholservering i tilknytning til fotballkamper. Det påpekes fra deres side at det selvfølgelig er kommunene som tar avgjørelse om skjenking knyttet til idrettsarenaen, og at dette ikke er en endring, men en tilpassing av dagens situasjon.

    Her er tekst som dere i Av-og-til-kommunene kan bruke i argumentasjon og som bakgrunn til uttalelse i forbindelse med søknad om skjenking på lokale idrettsarenaer.

    Av-og-til er en organisasjon som jobber for å sikre gode og trygge idrettsarenaer for barn og unge. Vi ønsker derfor å komme med innspill som vi mener det er viktig at tas med i den politiske behandlingen av søknaden.

    Norges idrettsforbund (NIF) er tydelige på at idretten skal være alkoholfri. Per Tøien, idrettspolitisk rådgiver i NIF sier følgende: «Barn, ungdom og deres foreldre skal oppleve at idretten er et trygt sted å være. Alkohol på idrettsarrangementer har ingenting med idrettsopplevelsen å gjøre.»[1] Det er det flere gode grunner til.

    Idrett som alkoholfri arena

    Idretten har en viktig samlende og inkluderende funksjon i samfunnet vårt. Alkoholservering vil gjøre idrettsarenaen mindre trygg for publikum.

    Det er mange i samfunnet vårt som har dårlige erfaringer med alkohol. Det er folk som selv drikker eller har drukket for mye, og det er folk som får sine liv sterkt preget av andres alkoholbruk: barn, partnere og nære venner av folk som drikker for mye.

    Det er ikke bare noen få som rammes av alkoholens negative sider. Et kartleggingsverktøy utviklet av Verdens helseorganisasjon anslår at rundt 17 prosent i Norge til enhver tid har et risikofylt alkoholforbruk.

    I den sosiale rammen rundt et idrettsarrangement skal det være plass til alle – også dem som av en eller annen grunn ikke vil, kan eller bør eksponeres for alkohol.

    1 av 10 barn

    Idrettsforbundet er tydelige på at idretten skal være trygg og god for barn og unge. Mange av barna som kommer for å heie på heltene sine i de lokale idrettslagene, vokser opp i et hjem der alkoholen er dominerende og ødeleggende.

    Folkehelseinstituttet anslår at omlag 10 % av alle norske barn har en eller to foreldre med et problematisk alkoholforbruk. For disse barna skal idretten være et fristed, der de slipper å forholde seg til alkoholen. For noen barn vil selv en halvliter i pausen eller før kamp være nok til at de blir nervøse for at det som skjer hjemme også skal skje på stadion.

    Idretten som fristed

    Mange barn som har vokst opp i et hjem der mamma eller pappa drikker for mye alkohol, takker idretten for at det gikk godt med dem. De forteller at idretten ga dem et pusterom i barndommen som betydde alt. Av-og-til mener at stadig flere idrettsarenaer der alkohol serveres truer dette fristedet.

    Av-og-til er glade for at idrettsforbundet står støtt på barns side. Tidligere idrettspresident Tom Tvedt uttalte følgende i forbindelse med debatten om servering av alkohol på idrettsarenaer i Stavanger: «Norges idrettsforbund er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon. Det ville vært underlig, ja nærmest selvmotsigende, om Idrettsforbundet ikke var motstandere av koblingen idrett og alkohol. Det er også helt naturlig at idretten i dette spørsmålet er på parti med barna – fremtidens utøvere, trenere, ledere og tilskuere – ikke med de voksne som ønsker seg alkohol eller med organisasjonsleddet som ønsker å gjøre penger på alkoholsalg».[2]

    Idretten er en av stadig færre arenaer i samfunnet vårt som er alkoholfri. Det har verdi for mange. Det er viktig for barna, og det er viktig for de mange som har hatt eller som nå sliter med et alkoholproblem. Av-og-til er bekymret for at tilgjengeliggjøring av alkohol i tilknytning av idrettsarenaen vil gjøre det vanskeligere for dem å holde seg edru.

    Utviklingen i 2020

    Norges Fotballforbund (NFF) opphevet i februar 2020 sitt eget forbud mot å selge alkohol inne på idrettsarenaer. Fotballpresident Terje Svendsen presiserer at dette ikke et nytt vedtak, men en praktisk tilpasning av det som eksisterer i dag på noen steder. Det er fortsatt forbud mot å servere alkohol ute på norske fotballtribuner. [3]

    Norges Idrettsforbund (NIF) ønsker ikke alkoholservering i tilknytning til konkurranseaktivitet. NIF er opptatt av at barn og unge skal møte et alkoholfritt idrettsmiljø og at tribunekulturen skal være trygg og familievennlig.

    Håvard Øvregård, seniorrådgiver innen verdiarbeid i Norges idrettsforbund uttaler «– Servering i tilknytning til konkurranseaktivitet øker risikoen for at det er personer som er beruset på tribunene og det øker risikoen for at barn og unge skal møte alkohol i en idrettssammenheng.
    Vi opplever at fotballforbundet har det samme overordna målet som idrettsforbundet har, men vi er usikre på hva som blir konsekvensen av dette vedtaket, og vi ønsker at det ikke skjer vedtak som fører til mer alkohol i forbindelse med idrettsarrangement. Det vil være i strid med det målet vi har.»  [3]

    Tilpasningen Norges fotballforbund har gjort, krever ikke i seg selv noen ny lokal gjennomgang eller behandling av skjenkebevillinger. Det er selvfølgelig kommunen som tar avgjørelsen om skjenking knyttet til idrettsarenaen, akkurat som før.

    Her kan du laste ned teksten som pdf

    Lenker til relevante medieoppslag:

    [1] https://www.vg.no/sport/fotball/i/w1vxn/naa-faar-viking-servere-alkohol-til-publikum

    [2] https://www.vg.no/sport/ishockey/i/MgrX6r/hockeysjef-vil-oppheve-alkoholforbud-paa-idrettsarenaer-latterlig-dobbeltmoral?utm_source=recirculation-matrix&utm_content=0EX80M

    [3] https://www.nrk.no/sport/nff-apner-for-alkoholservering-pa-fotballarenaer-1.14919121

Slik jobber vi sammen gjennom året

Av-og-til lager hvert år i januar et årshjul med planer for det kommende året. På den måten kan vi alle trekke i samme retning, på omtrent samme tid.

Dette er Av-og-til-kommunene

Er nabokommunen din Av-og-til-kommune? Tips oss gjerne hvis det er noen du mener vi bør invitere med i samarbeidet.

Ønsker du mer informasjon om Av-og-til Lokalt, kan du finne mer informasjon og ta kontakt med oss.

Kommunesamarbeid

Visning: