– Jeg var alltid på vakt rundt mamma i julen

Det er julaften. I mormors stue er det koselig og varmt. Duken til oldemor ligger på det store, knirkete bordet. Juletreet har julepynt Christel og søskenbarna har laget. Alt er som det pleier. Moren også. Hun har drukket og kommer med små stikk, påpeker feil. Før ribbemiddagen er ferdig, er kommentarene blitt mer personlige. De som sitter rundt bordet er ikke pene nok. Noen snakker for mye. Andre er for opptatt av seg selv. Christel har vondt i magen. Alt er som det pleier.

Utslitt av jul

– Som barn gledet meg til gavene og til å være med familien. Jeg likte at alle var sammen, men jeg likte ikke mamma når vi var samlet. Mormor mente magesmertene kom fordi jeg var spent på gavene. Egentlig var jeg sliten av å late som jeg ikke brydde meg om alt mamma sa, forteller Christel.

Det var fine stunder på julaften også. Christel fikk alltid flest gaver, og mamma Kirsten var entusiastisk til stede da de ble åpnet. Første juledag fortsatte drikkingen og de negative kommentarene, da Christel og Kirsten hadde familien på juleselskap.

– Mamma hadde laget mat og drukket vin hele dagen. Jeg ble den som parerte slengbemerkningene hennes. Jeg gikk også ut på kjøkkenet når hun var alene, og ba henne slutte. Da fortalte hun ofte mange stygge ting om de andre, hun sa at de egentlig bare lot som de likte oss. Andre juledag var jeg helt utslitt.

Skjulte drikkingen

Det tok mange år før Christel forsto at moren hennes hadde et alkoholproblem. Som barn observerte hun mange ganger at moren ble annerledes, uten at hun forsto hvorfor.

– Jeg har vært vitne til krangling, slåssing og andre ting barn ikke bør bevitne. Det var mange fester der de voksne la barna på et rom for at vi skulle sove. Men jeg sovnet ikke. Jeg lå og hørte på de skumle lydene fra mamma og de andre, uten at jeg turte å gå ut for å spørre om vi snart skulle hjem.

Etter det Christel er blitt fortalt, likte moren å drikke allerede før hun ble født. Men alkoholproblemet ble gradvis verre med årene. Etter hvert skjulte Kirsten drikkingen i det daglige, noe Christel uten vilje avslørte da hun var elleve år.

– En gang tok jeg en slurk av koppen til mamma fordi jeg trodde den var fylt med Cola. Men det var rødvin mamma hadde i den blå keramikkoppen sin. Jeg husker det freste ut av munnen min, jeg kan fortsatt lukte rødvin når jeg ser en sånn kopp.

De to mot verden

Helt fra Christel ble født, var det de to. Hun ble unnfanget på interrail da moren møtte en kjekk italiener, og ble med hjem til Tromsø som ekstrapassasjer i mammas mage.

– I mammas øyne var det henne og meg mot verden. Hun var noe helt for seg selv, hadde masse humor og var aldri kjedelig. Samtidig, som barn, var det mye av oppførselen hennes jeg ikke forsto.

De første årene bodde de i et stort hus med flere leiligheter. Christel og moren bodde nederst, mormoren i etasjen over, og onkelen over der igjen.

– Et av de første minnene jeg har er dette: Jeg er 4-5 år. Det er sent, kanskje natt. Mamma er på byen og jeg går mellom leilighetene og banker på, for å se om noen er hjemme. Dette pleide jeg å gjøre når mamma var borte, men denne gangen er det ingen som åpner, så jeg går tilbake til leiligheten vår og venter.

Da moren etter hvert kommer hjem, må Christel hjelpe henne av med støvlettene.

– Det høres kanskje rart ut, men egentlig er dette et fint minne. Mamma laget favorittretten min, tunfisksalat med masse hvitløk, og så spiste vi sammen. Det var slik hun pleide å veie opp for hvordan hun oppførte seg. Hun trøstet meg, ga meg ting og mat.

Drikkingen til moren gjorde Christel konstant nervøs og usikker. Hun var på tå hev og fulgte alltid med på stemningen for å ha kontroll på hva som skjedde.

– Når mamma drakk kranglet hun med alle rundt. Derfor likte jeg best når det bare var oss to og hun ikke hadde noen å krangle med.  Hun drakk og sov, og det ble stille. Dette ble trygghet for meg.

Mamma på godt og vondt

Kirsten hadde jobb i SAS og et slående vakkert utseende. De to levde et liv mange misunte, med reiser til Europa, shoppingrunder, alltid noe godt til middag og alltid Cola og sjokoladekake i kjøleskapet.

– Hun tok meg med på ting mange andre ikke fikk oppleve. Vi hadde aldri sild eller lapskaus til middag, vi laget det vi hadde fått servert på reisene våre. Hos oss var det pizza, taco og pasta lenge før vennene mine visste hva det var.

I venninnegjengen ble Christel sett på som «den heldige». Hun som ikke hadde noen regler hjemme, og som ble overøst med klær og møbler til jenterommet.

– Mange har kalt meg bortskjemt, og det stemmer at jeg aldri manglet noe praktisk. Men jeg manglet likevel det jeg trengte. Det gode og det vonde var tvinnet i hverandre på en måte som gjorde utfordringene til mamma vanskelige å se.

Nådde ikke frem

Å dra på ferie var en prøvelse for Christel, som alltid har hatt flyskrekk.

– Jeg lå på kne i flyet med hodet i mammas fang, mens hun hadde bordet nede. Den ene hånden brukte hun til å stryke meg over håret. Den andre hadde hun på vin- eller cognacglasset.

På tur koste de seg med shopping, strand og restaurantbesøk.

– Favorittdesserten til mamma var «Irish coffee», med den unnskyldningen om at hun kun drakk det fordi jeg skulle få sukkerpinnen den ble servert med. Jeg elsket smaken av det brune sukkeret.

På de mange ferieturene hendte det ofte at moren forsvant om kvelden og var tilbake igjen neste morgen.

Hemmelig telefonnummer

Med årene ble alkoholmisbruket til Kirsten verre, med alvorlige konsekvenser som resultat. Likevel var det ingenting som fikk henne til å stoppe.

– Mamma er blitt dømt for fyllekjøring, hun har sittet i fengsel og blitt dømt til rusbehandling, uten at det hjalp nevneverdig. Hun har levd i et destruktivt forhold med mye vold. Hun var også i en brannulykke der mer enn 35 prosent av kroppen hennes ble skadet, men ikke engang det fikk henne til å ta grep, forteller Christel, som også fikk kjenne morens sinne etter at hun selv ble voksen.

– Det ble så ille at jeg i perioder måtte ha hemmelig telefonnummer. Vi måtte kutte henne ut av livet vårt for å skåne familien. Før det hadde vi opplevd trakassering og skremmende episoder, også hendelser der hun oppførte seg som hun var i en slags psykose.

I 2018 fikk Kirsten fikk påvist kreft i spiserøret som en følge av alkoholmisbruket. Hun ble raskt dårlig, men først den siste måneden av livet la hun bort alkoholen.

Noen dager etter dødsfallet fant hun papirer som viste at moren var blitt utredet for schizofreni og personlighetsforstyrrelse. Undersøkelsen var blitt gjort i forbindelse med brannulykken, og viste klare utslag.

– Mamma nektet å gå videre med det. Kanskje hadde det ikke endret noe, men min forståelse av henne hadde vært annerledes. Det forklarte mye.

Den beste tiden i året

Livets turbulens har satt sine spor. Christel har blant annet kronisk stresslidelse og et hjerte som slår 4000 ekstra slag hver dag. Likevel lever hun et godt liv sammen med mann og tre barn, gode kollegaer og en jobb som betyr mye for henne.

– Jeg er teamleder i barnevernstjenesten her i Tromsø og brenner for at alle barn skal ha det trygt med familien sin. Det er jo barna våre som er meningen med livet!

Som voksen er julen fortsatt veldig viktig for 49-åringen.

– Jeg har så mye pynt at jeg er sikker på at huset kan ses fra verdensrommet. Jeg overøser mine nærmeste med julekalender, julestrømpe og julegaver der nivået nok er langt over det mange synes er greit, men jeg vil ikke høre på debatten om overdådig jul. Jeg vil ha julen min i fred, at den skal være stor og fin, og at ungene skal huske den som den beste tiden i året.

Alkoholfri julaften

Også denne julen skal Christel drikke sukkerfri Cola til pinnekjøttet.

– Jeg har aldri drukket en slurk alkohol foran barna mine, ikke engang i mitt eget bryllup. Det er et helt bevisst valg. Jeg drikker ikke foran andres barn heller. Jeg drikker på fest eller hvis jeg skal ut og spise sammen med venninner.

Christel respekterer at andre tar en øl foran barn, men ønsker at flere får en mer bevisst holdning til det.

– Folk snakker om rus og alkohol som om det er to forskjellige ting, men det er det samme. Hvorfor er alkohol så viktig for oss at vi må drikke det i julen og foran barn? Du kan ikke selv definere om du har drukket for mye, det er det kun barnet som vet – og barnet vil aldri si det høyt. Et barn vil gå langt for å bevare drømmen om at de har den beste mammaen eller pappaen i gata.

Hun mener det finnes langt flere velfungerende alkoholikere i samfunnet enn de som ikke fungerer.

– Det er viktig at flere tør å tro på at det kan være naboen eller søsteren din. Det kan utgjøre en stor forskjell for et barn at du ser det, lytter til det og tror på det. Jeg håper min historie kan få en mamma eller pappa til å tenke seg om en gang til før flasken blir hentet frem på julaften.

Her er julens viktigste huskeliste:

Relaterte saker

– Jeg trodde jeg var den eneste moren i verden som drakk

– Mamma klarte ikke droppe rusen for meg i julen

– Barna mine skal aldri se en forandring i meg som kan gjøre dem redde