Pål Virik Nilsen har kjørt fortere på sjøen enn de fleste andre, og kjenner til både fordelene og ulempene ved en slik risikosport. Han har flere ganger sett hvor galt det kan gå.

I dag jobber Nilsen som kursholder på Redningsselskapets kurs og konferansesenter ved Oslofjorden, RS Noatun. Kurset handler om hvordan man skal håndtere ulike komponenter på havet; alt fra hvordan man skal bruke gassen og rattet, til hvordan man best kan kjøre fort gjennom store bølger.

– Det er ikke et fy-fy-kurs, men det skal rett og slett gjøre det morsommere og sikrere å kjøre fort, forteller Nilsen.

Kurser politiets beredskapstropp

De best trente politifolkene, beredskapstroppen «Delta», som skal forsvare landet vårt mot terror- og gisselsituasjoner, politi som er topptrente i bruk av farlige våpen og har et spesielt ansvar for å redde menneskeliv, har gått på kurs hos Pål for å lære seg å kjøre fort på havet. Det har de hatt god nytte av.

– Når Deltatroppen er på vei ut til et stort oppdrag midt ute på havet, kan det fort ta en time eller mer å komme frem. Da bruker de utrolig mye krefter om bord på båten, spesielt hvis det er store bølger. Vi jobbet med hvordan man kan ta noen andre sporvalg, og på den måten spare krefter til selve oppdraget. Blant annet ved å ikke kjøre rett på bølgene, men ved å kjøre rundt dem før de peiler inn kursen mot mål. Det har vært utrolig morsomt å høre at det har utgjort en forskjell for dem i sitt arbeid, sier Nilsen.

Jakten på kicket

Over 30 år i båtsporten har gitt Nilsen mange verdifulle opplevelser og erfaringer han ikke ville vært foruten. Spesielt har det gitt han muligheten til å kjenne på følelsen han heletiden jakter på: kicket!

– Når man kjører 130 knop skjer det så mye på en gang, og man rekker ikke å tenke på noe annet enn akkurat det som skjer inne i cockpit og i løypa rett fremfor deg. Det er ikke så lett å kjøre fort som det kanskje høres ut som. Du beveger deg 60 til 70 meter i sekundet. For meg er motorsport på havet den ultimate opplevelse

Pål Virik Nilsen

Det var imidlertid ikke alltid klart at han skulle bli racerbåtfører. Da han var ung, satte faren en stopper for ekstremsport på havet. Han hadde nemlig fått med seg en dødsulykke under et båtrace på TV, og nektet sønnen å prøve. Men sønnen hadde bare et mål for øye; å kjøre fort med båt. Derfor fortsatte han å pushe grensene på egenhånd.

– Etter hvert fikk jeg lov til å begynne likevel, familien synes det var bedre at det skjedde i kontrollerte former. Men jeg har måttet jobbe for det selv, og skaffet avtaler med sponsorer på egenhånd. Jeg har også vært veldig heldig og kommet på lag hvor jeg har hatt et helt team i ryggen, det er veldig viktig for å kunne drive med en så dyr idrett som motorsport er, forteller Nilsen.

I tillegg til en ekstrem drivkraft og egen vilje, har Nilsen også fått mye hjelp og støtte fra sitt store forbilde fra barndommen, en av Norges mestvinnende båtsportutøvere gjennom tidene; Bjarne Horntvedt.

– Jeg har mye å takke Bjarne for, sier Nilsen.

Ankerdram og høy risiko

Interessen for båtsport gjorde at Nilsen holdt seg unna det meste av alkohol og festing i ungdomstiden. Mens jevnaldrende dro på fest i helgen, sto han hjemme og skrudde båt.

I voksen alder har han gjentatte ganger blitt skuffet over folks holdninger til alkoholbruk på sjøen.

Han tror at mange ikke tenker over hvilke konsekvenser alkoholbruk på havet kan få. Men han vet at de kan være store.

– Det skjer dødsulykker hvert eneste år, og i tillegg er det store mørketall knyttet til mindre alvorlige ulykker som å kjøre på skjær, kjøre på land eller stranda, og vraking av båter. Enkelte havner også på sykehuset, uten at dette blir varslet til politiet, forteller han.

Hvem er det som er verst når det kommer til alkoholbruk på sjøen?

– Det er de mest erfarne som er verst. Ankerdrammen er selve grunnen til at mange menn over 50 er ute på havet, og mange går også «all inn». For dem er alkohol og båtliv en kultur og en tradisjon som er godt inngrodd i norske skjærgårder.

Den tidligere verdensmesteren forteller at båtparken i Norge har vokst de seneste årene, med flere raske båter. Dessverre har ikke båtfolkets kompetanse utviklet seg i samme tempo, mener han.

– Det er mange nye og uerfarne på sjøen. Flere av dem har kjøpt seg rask båt uten å kjenne til hva den er kapabel til, sier Nilsen.

Hvordan tror du det hadde vært å kjøre race mens du hadde vært alkoholpåvirket?

– Det hadde ikke gått. Jeg hadde nok pushet grensene mer enn jeg gjør edru, og dermed strukket strikken for langt. Det hadde kanskje holdt en stund, men mest sannsynlig hadde båten flippet bakover eller kjørt for fort inn i en sving.

I løpet av karrieren har han flere ganger sett hvor stor skade båter i høy fart kan gjøre. Også for erfarne speedbåtkjørere som ikke har vært alkoholpåvirket. Ved et par anledninger har han opplevd at konkurrenter har omkommet under race.

– Det er forferdelig å se familier som er til stede når det skjer fatale ulykker. Det har hendt at jeg har sittet på flyet hjem og tenkt at dette er det ikke verdt.

Men kjærligheten til båtsporten er alt for stor, og det tar sjeldent lang tid før han er tilbake med hånden på gassen igjen.

Har du noen gang vært redd når du har kjørt fort?

– Ikke redd, men jeg har vært stressa og hatt konkurransenerver. Hvis man er redd, bør man slutte.

Følelsen han får når han tar på seg hjelmen og setter hånden på gassen, er for han den viktigste grunnen til at han fortsatt elsker det han driver med, og at han enda ikke har tenkt til å legge opp:

– Når jeg setter meg i båten og får på hjelmen glemmer jeg alt. Da er det kun adrenalin, og tanken på å kanskje vinne som sitter i hodet mitt. Det er den følelsen jeg jakter. Det er så sinnsykt digg!