– Idretten ble alt for meg

– Som barn søker man trygghet. Med en så ustabil hverdag ble oppveksten min veldig utrygg.

Ole Tobias Mehn-Andersen (28) fra Bergen vokste opp med en mor som var rusavhengig og manisk depressiv. Uten besteforeldrene og fotballen kunne det lett gått annerledes med han.

Spesielt i helgene kunne han våkne opp til restene etter nachspiel, og moren som lå i sengen med fremmede.

– Da ble det min oppgave å rydde opp før jeg kunne se på barne-TV.

På fotballbanen møtte Ole Tobias en annen hverdag. Der ble han inkludert på lik linje med alle de andre som hadde spilt i flere år, og som var på et annet nivå enn ham.

-Verken fysisk eller teknisk var jeg et lovende fotballtalent, men det gjorde ingenting.

Det betydde alt når det var tøft på hjemmebane.

– Da jeg var liten handlet det hele tiden om å tenke på hvordan min mor hadde det fremfor hvordan jeg selv hadde det.

Vestlendingen vokste opp alene sammen med moren. Faren har aldri vært inni bildet.

– Som min mor sa så hadde jeg vært et uhell på en nattklubb i London.

Moren, som slet lenge før Ole Tobias var født, var rusavhengig og diagnostisert med manisk depressiv.

Ingen visste

De eneste gode minnene Ole Tobias har med moren, er de gangene de satt og så på TV sammen.

Utad var det ingen som visste hvordan Ole Tobias hadde det.

– Selv ikke besteforeldrene skjønte hvor ille det var. Hadde de visst det, så ville de nok ha grepet inn enda tidligere.

En gang Ole Tobias skulle ha med en kake i barnehagen fordi han hadde bursdag, og moren hadde mistet et eggeskall oppi deigen ved en feiltakelse mens hun drev og lagde den, ble resten av dagen ødelagt.

– Det skulle ikke mer til, og det var som regel min skyld.

Desember 1999

Det er like før jul og åtte år gamle Ole Tobias har vært i byen og kjøpt julepynt sammen med moren sin. De er på vei hjemover og det er god stemning, men da moren spør hva de skal spise til middag, og Ole Tobias foreslår pizza, faller det ikke i god smak.

Moren blir hysterisk og begynner å kaste keramikkenglene hun har kjøpt etter sønnen så de treffer hodet hans.

På skolen hadde Ole Tobias mange unnskyldninger for hvorfor han manglet ting eller så ut som han gjorde fordi han hadde merker og skader.

Dekket over

Hver morgen var Ole Tobias opptatt av hvordan moren hans hadde det.

– Jeg tenkte på hva jeg kunne gjøre for at hennes dag skulle bli best mulig, sier Ole Tobias som ikke fortalte noen om hvordan ting var hjemme for å unngå å såre moren.

Før Ole Tobias ble født, bodde moren en periode i Danmark. Hun så på Danmark som hennes land og Norge som et sted som bare ville henne vondt. Og til tross for at familien fraråder henne å flytte, tar hun med seg sønnen og flytter til Danmark da Ole Tobias er ni år.

I løpet av kort tid blir moren sykere. Hun skylder på Ole Tobias for problemene hun har, og sier til at han at han aldri burde ha vært født. Etter hvert gir hun utrykk for at ingen av dem burde leve lenger. For å redde seg selv, skjønner Ole Tobias at han må komme seg bort fra moren og foreslår at han kan reise hjem til Norge på «ferie».

– Jeg brukte lang tid på å skjønne hvor syk hun egentlig var, men i løpet av tiden i Danmark gikk det opp noen lys for meg.

Flyttet til besteforeldrene

Da Ole Tobias kom tilbake til Norge, etter å ha bodd i Danmark et halvt år, forteller han besteforeldrene at han ikke vil tilbake dit.

– Den dagen jeg sa det, det var den dagen da livet mitt begynte å snu.

Besteforeldrene forstod situasjonen og gjorde det sånn at Ole Tobias, som var 10 år på det tidspunktet, kunne flytte hjem til dem.

– De ga meg trygghet og stabilitet. Det som en barndom skal handle om, sier Ole Tobias som pleide å flykte til dem når ting var vanskelig hjemme.

Hos besteforeldrene kunne Ole Tobias gå å legge seg om kvelden uten å være redd for hva som møtte han da han stod opp neste dag.

Da Ole Tobias var 13 år, tok morfaren han med til Anfield for å se favorittlaget Liverpool.

– Jeg tror han tenkte at det var en tur som ville gjøre en stor forskjell for meg.

Inkludert

Etter denne turen ville Ole Tobias begynne å spille selv, og han glemmer ikke første gang han møtte opp til på trening i Smørås Idrettslag. Her ble han inkludert og fikk opplevde trygghet og mestring, uavhengig av hvilke fremtidsutsikter han hadde som fotballspiller.

– Idretten ble alt for meg. Det er viktig at ulike idrettsgrener rommer alle, og Smørås er opptatt av å være en klubb som inkluderer alle. Jeg lærte mye om meg selv ved å være med der.

Morfaren var den som fulgte Ole Tobias på treninger og kamper.

– Morfar var med overalt, enten jeg skulle til Voss eller Odda.

Ole Tobias tror at hvis du har et menneske i livet som kan være en motpol i forhold til alt du opplever, og som har den riktige påvirkningen på deg, så kan det være nok.

– Dette kan være et familiemedlem, en trener, venn eller far eller mor til en venn.

– Jeg har vært mye sint på moren min for måten hun behandlet meg på, på hva jeg manglet, rusmidlene hun tok og sykdommen hun hadde, sier Ole Tobias som tidlig bestemte seg for at han aldri skulle bli som moren sin.

Brant inne

Etter at Ole Tobias flyttet inn hos besteforeldrene, hadde han lite kontakt med moren. Hun prøvde å gå rettens vei for å få sønnen tilbake, men da hun ikke nådde fram og ikke klarte å holde seg nykter, flyttet hun til slutt tilbake til Danmark hvor hun ble boende til hun gikk bort da Ole Tobias var 16 år.

– Obduksjonsrapporten viste at hun brant inne og døde av kullosforgiftning, sier Ole Tobias stille.

Moren ble funnet med en sigarettstump og vinflaske ved siden av seg, og hadde mest sannsynlig sovet tungt og ikke merket brannen.

Dagen etter presten hadde kommet på døren og gitt besteforeldrene beskjeden, dro Ole Tobias på skolen og oppførte seg som normalt.

Ble fotballtrener

Da Ole Tobias er 19 år, flytter han til Bø i Telemark for å ta en bachelor i idrettsvitenskap. Året etter tar han kontakt med A-laget til Strømsgodset og spør om han kan få være med for å observere, se og lære.

Etter hvert får han lov til å prøve seg som trener for Eliteakademiet, og da han er ferdig med studiene i 2014 får han tilbud om 30 prosent stilling som trener gjennom fotballfritidsordningen i Talentgården. Etter det har han vært trener for G14 og G15-laget, assistent på rekruttlaget og fysisk trener i U-avdelingen og de unge talentene på A-laget.

I desember 2015, et halvt år etter at Ole Tobias har fått tilbud om en 100 prosent stilling for Strømsgodset, spør de om han kunne tenke seg å starte et lag for rusavhengige. Gatelaget skulle være et tilbud for alle som har eller har hatt utfordringer knyttet til rus og eller psykisk helse.

I Gatelaget er alle like mye verdt om de spiller på A-laget hver søndag på Marienlyst eller om de spiller på gressbanen i Gulskogen. Jobben som trener og driftsleder for Gatelaget har vært en viktig del av Ole Tobias liv de siste fire årene.

– Her har vi prøvd å skape et samhold hvor deltakerne blir sett på som fotballspillere og ikke som rusavhengige. Her har de et navn, spilleposisjoner og et nummer på ryggen.

Ole Tobias skulle ønske at moren hadde hatt et lignende sted å gå til mens hun levde.

Siden oppstarten av Gatelaget har 14 spillere kommet ut i arbeid.

– Jeg er stolt av å ha vært med å starte et prosjekt som har fått folk ut av rusmiljøet. Gatelaget har gitt meg utrolig mye, og det har hjulpet meg videre å hjelpe dem.

Sterk påvirkning

Ole Tobias takker besteforeldrene for at det har gått så bra med han. Når han skal beskrive besteforeldrene, er han full av lovord.

– De har hatt en sterk påvirkning på meg. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for dem.

Mormoren var den snille og omsorgsfulle som alltid så Ole Tobias.

– Mormor gjorde alt for meg. Hun ga så mye kjærlighet og ville meg så godt, sier Ole Tobias og sier det var veldig tungt da mormoren døde i fjor.

– Det er noe jeg ikke er ferdig med.

De siste årene led hun av skrantende helse og demens, og de to siste månedene før hun døde, bodde hun på sykehjem.

– Jeg trøster meg med at hun har det bedre der hun er nå enn hvordan hun hadde det de siste årene.

Morfaren, som har blitt 75 år, er bautaen og Ole Tobias forbilde.

– Han er min nærmeste og den første jeg ringer til hvis det er noe.

Bearbeider bagasjen

Fra Ole Tobias var 10 år og til han var 19 gikk han til psykolog. I voksen alder har han gått til terapeuter i perioder.

– Jeg har mye bagasje, og innimellom dukker det opp ting jeg må ta tak i og bearbeide.

Det Ole Tobias har vært igjennom, har gjort ham trygghetssøkende.

– Jeg er ekstremt var på de relasjonene jeg har i livet mitt, og blir fort usikker hvis jeg kjenner at det er noe som ikke stemmer.

Ny jobb

Siden januar har Ole Tobias gått over i en ny bransje og fått seg jobb i RED mediebyrå i Oslo.

– Det er det beste valget jeg har tatt. Strømsgodset har vært livet mitt i seks år, men nå ser jeg frem til å prøve noe helt nytt og lykkes utenfor en hvit linje.