Fylla har skylda. Hvorfor sier vi egentlig det?

Hvorfor skylder vi på fylla? Hva ligger bak påstanden som mange bruker når de har gjort noe de angrer på under påvirkning av alkohol?

Man tydelig preget av en fest med alkohol ser rett i kamera

Utrykket fylla har skylda er en frase som brukes for å delvis bortforklare eller unnskylde dumme ting man har gjort under påvirkning av alkohol.

Tryna du og slo hull på buksa? Hadde du sex med noen andre enn kjæresten din? Angrer du på noe du skrev på sosiale medier? Det er forholdsvis vanlig å skylde på fylla. Man at du har drukket alkohol er ingen god unnskyldning for tabber eller dårlig oppførsel.

–  Det er ikke sånn at man blir et annet type menneske når man drikker, men man blir kanskje en mer primitiv variant av seg selv, sier Fanny Duckert. Hun er klinisk spesialist og professor i psykologi, og forfatter av boken Bare et glass til.

Den norske fylla har lange tradisjoner

– Historisk sett har Norge en drikkekultur der man sjelden drikker. Men når vi først gjør det, drikker vi mye, sier Duckert.

Dette skyldes delvis landets historie med fattigdom og et tøft klima; alkohol har vært dyrt, og det har vært nødvendig å jobbe hardt og være utholdende for å overleve.

Folk samlet det de hadde av alkohol, og møttes for å drikke sammen, sier Duckert.

Portrettbilde av en voksen dame med kort lyst hår og briller som kikker rett inn i kamera. Foto.

– Vi har en alkoholtradisjon knyttet til mye festing og utagerende oppførsel sammenlignet med andre kulturer. Dette sosiale aspektet ved drikkingen har bidratt til en kultur der man «tar ut alt» når man først drikker. Og når det skjer i felleskap kan man tenke at det man sier og gjør ikke vil bli vurdert på samme måte som det ville blitt i edru tilstand, forteller hun.

Foto: Julie Pike

Feiring og umoral

Men den pietistiske og nordiske moralen har også påvirket våre holdninger til alkohol.

–  Gjennom norsk historie har det også vært en tendens til å se på alkohol som noe umoralsk og syndig, en fristelse fra djevelen for å føre svake sjeler til utukt. Dette skyldes også at fylla historisk sett har inneholdt utagering i form av seksuell oppførsel og vold, sier Duckert.

Den norske alkoholtradisjonen har dermed en dobbelthet; den er både en kilde til felleskap og feiring, og samtidig sett på som en kilde til synd og umoral.

– Så våkner man opp med bakrus og elendighet, fulle av anger over handlingene kvelden før. Men det er en felles forståelse om at det var alkoholen som gjorde det, ikke jeg, forteller hun.

Tre unge jenter danser utendørs. Vi ser konturene av dem.

Fylla er unntaket fra normalen

Duckert beskriver fylla som en form for kollektiv ansvarsfraskrivelse, basert på en delt oppfatning eller virkelighetsforståelse.

– Det er en slags felles sosial forståelse i Norge om at når man drikker mye alkohol, deles opplevelsen av alkoholrusen av alle til stede. Dette bidrar til drikkepress, fordi det kan virke truende å ha noen edru til stede som husker alt som skjer, forteller hun.

– Nordmenn kan være litt reserverte, og alkoholen hjelper oss med å løsne opp. Derfor blir det ofte godtatt at noen grenser krysses. Jeg hadde jo ølbrillene på meg, sier man også.

Alkohol sin påvirkning på hjernen

Alkoholen virker på hjernen slik at man ser og hører dårligere, får dårligere korttidshukommelse, redusert konsentrasjon, en sløvere kritisk sans og økt impulsivitet og aggressivitet.

Har man gjort noe i fylla som man angrer på eller ofte opplever at man blir en person som man ikke ønsker å være, er det et godt utgangspunkt for å se på egne drikkevaner.

– Alkohol gjør oss dårligere til å vurdere egne handlinger, og å tenke på konsekvensene av disse. Dessuten blir man mindre selvkritisk og følsom for andre sine reaksjoner, sier Duckert.

Hun forteller også at noen som har drukket mye alkohol får bedre tilgang til sitt eget indre.

– Hva vi kjenner og har lyst på oppleves mye sterkere. I kombinasjon med de andre virkningene får vi dermed en mye lavere terskel for å slippe ut det vi har inni oss for øyeblikket – enten det er frustrasjon, sinne eller sorg.

Ifølge Duckert er det et viktig poeng at alkoholen ikke skaper noe inni oss som ikke er der fra før.

Det er ikke sånn at man blir et annet type menneske når man drikker, men man blir kanskje en mer primitiv variant av seg selv

Forskning viser faktisk at alkohol ikke påvirker vår evne til å ta moralske valg eller handle moralsk, men det påvirker vår evne til å lese og reagere på sosiale signaler på en passende måte.

Så selv om alkohol kan påvirke hvordan vi tolker og forstår andres følelser, kan vi ikke skylde på alkohol for våre umoralske handlinger. ①

Rusen er selvforskyldt

Hvis fylla har skylda, hvem har skylda for fylla? Innenfor jusen er det faktisk helt klart at ansvaret ligger på en selv hvis man har gjort noe dumt etter å ha drukket for mye alkohol.

I en juridisk sammenheng vil man bli behandlet som om man var edru fordi man ikke kan unnskylde sine handlinger ved å vise til sin egen frivillig beruselse.

For eksempel står det i straffeloven § 25:

«Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om denne hadde vært edru. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende var i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand.»

Lovteksten står derfor i kontrast til det folkelige uttrykket, for det er ikke tillatt å sette seg selv ute av stand til å ta gode avgjørelser og deretter skylde på rusmiddelet som bidro til at man gikk over streken.

Man kan kanskje hente mest sympati i vennegjengen ved å gi alkoholen skylden. Det er imidlertid ikke sikkert at man unngår konsekvensene for sine handlinger i fylla, verken overfor samboer, arbeidsgiver eller domstolen.

I de fleste tilfeller kan konsekvensene være alvorlige, og det er viktig å være bevisst på eget ansvar, uansett hvor mye du har drukket.

Vi liker å skylde på fylla

Jussen legger valget man tar om å drikke alkohol til grunn for ansvaret man har for handlingene sine, uansett hvor full eller utilregnelig man blir.

De fleste er klar over at man blir full og oppfører seg annerledes og til og med dumt når man drikker mye. Mange mennesker prøve også å rus seg for å miste litt kontroll. Noen prøver å bli annerledes ved å føle seg friere fra hemninger man kanskje vanligvis har.

Den nå avdøde forskeren Hans Olav Fekjær sa det klokt②:

«Det er vanlig å si at «han oppfører seg slik fordi han har drukket». Men i de fleste tilfelle vil det gi større innsikt å si at «han har drukket fordi han liker å oppføre seg slik».

Kilder 

Lenker åpnes i en ny fane.

① Fulham, H., Ross, R.M., Carter, O. et al. (2020) Acute alcohol consumption impairs affective empathy but not moral decision-making. Psychopharmacology. Lenke til studien her.

Har fylla egentlig skylda? – Hans Olav Fekjær – Dagsavisen Lesedato: 14.03.24

Relaterte saker