Dette er alkoholisme og avhengighet
Det er ikke alltid lett å vite når alkoholbruk går over i misbruk. Men faren for å utvikle alkoholavhengighet øker jo mer og jo oftere man drikker.
Vi drikker forskjellig, og mengden alkohol vi tåler er ulik fra person til person.1 Det betyr at det også vil være individuelle forskjeller når det kommer til risikoen for å utvikle alkoholavhengighet – også kjent som alkoholisme. Men det vi vet er at faren blir større ved økt alkoholinntak over tid.2
Alkohol er vårt vanligste rusmiddel, og den norske drikkekulturen innebærer en aksept for å drikke seg beruset en gang iblant. Gråsonen er derfor stor, og det skal ofte mye til for at noen vil innrømme for seg selv eller andre at man har et skadelig forhold til alkohol.
Et alkoholproblem dukker heller ikke opp over natta. Det kommer ofte snikende og gradvis. Og ofte er det den det gjelder som legger merke til det sist.
Personer som har et alkoholproblem og kjenner på en avhengighet til alkohol kalles på folkemunne «alkoholiker».
Ord som alkoholiker og narkoman bør ikke brukes fordi de er stigmatiserende. Det betyr at personens identitet defineres – og reduseres – til handlingene som utføres. I tillegg knyttes det mange negative stereotypier til dette stigmaet, for eksempel at man er uansvarlig og mangler selvkontroll. Ordene skaper et skille mellom «oss» og «dem» og kan bidra til diskriminering og skam.
I denne artikkelen bruker vi «alkoholiker» i klammer fordi vi ønsker at folk som søker etter informasjon om dette skal finne oss på søkemotorer.
Istedenfor å beskrive mennesker basert på negative stereotypier burde man si personer som har et alkoholproblem, eventuelt personer som er avhengige av alkohol. 7, 8
Når er man «alkoholiker»?
Litt forenklet kan man si at alkoholavhengighet er en tilstand der man strever med å kontrollere egen drikking.4 Man fortsetter å drikke selv om det fører til negative enkelthendelser og selv om man får problemer med å fungere i hverdagen.
Mange opplever det som et sug etter alkohol, som fører til at man gjør ting man ellers ikke ville gjort. Det kan for eksempel være at man ender opp med å drikke i situasjoner uten at man har planlagt det, eller at man stadig drikker seg fullere enn andre i situasjoner der alkohol er involvert.
Til slutt ender mange opp med å skjule hvor mye man drikker, fordi man vet at man drikker mer enn det som er vanlig. Det er en viktig varselklokke.
Alkoholavhengighet vil også gi fysiske symptomer.5 Langvarig høyt alkoholforbruk kan gi konkrete utslag på kroppens organer, som leveren, hjernen og i bukspyttkjertelen. I alvorlige tilfeller vil man få abstinenser dersom man slutter å drikke alkohol.
Hvorfor blir noen avhengige av alkohol?
Alkoholisme er et sammensatt problem. 6 Og det gjelder mange. Omtrent 10 prosent av den voksne befolkningen i Norge drikker på en måte som medfører fare for å utvikle avhengighet.
Det er sjelden én enkel grunn til at noen blir avhengig av alkohol. Det kan skje med alle, men noen har større risiko enn andre. Enkelte kan ha en genetisk sårbarhet for å utvikle avhengighet, andre kan ha lært fra omgivelsene at alkohol er en måte å takle vanskelige følelser på.
Utfordringer med alkohol henger ofte sammen med utfordringer med psykisk helse. Når man først har fått et alkoholproblem, kan det være med på å forsterke og forverre psykiske plager. På den måten kan man ende opp i en negativ spiral som det ikke er lett å komme ut av.
6 tegn på at du er avhengig av alkohol
- Du har en sterk lyst eller trang til å drikke.
- Du drikker mer enn planlagt – du ender opp med å drikke selv om du ikke hadde tenkt til det, eller drikker mer enn du hadde tenkt.
- Du må drikke mer for å oppnå den samme ruseffekten.
- Du prioriterer drikking foran andre aktiviteter.
- Du får abstinenser når du forsøker å drikke mindre. Tegn på abstinenser kan være kvalme, uro, økt puls, skjelving og/eller kramper.
- Du fortsetter å drikke selv om det går ut over helsa og du vet at det skaper problemer for deg, for eksempel på jobben eller i relasjonen med de du er glad i.
Er du nysgjerrig på hvor farlig drikkevanene dine kan være? Sjekk med Drikkestatus her.
Kjenner du deg igjen i litt for mange av punktene nevnt over?
Om du opplever at alkoholen er i ferd med å ta overhånd, kan det være lurt å snakke med fastlegen din, eller andre du stoler på. Fastlegen din har taushetsplikt, og vil kunne henvise deg til videre behandling. Se også vår oversikt over telefon- og chattetjenester hvor du kan henvende deg anonymt.
Så bra! Fortsett å bruke alkovett i fremtiden også, og tenk gjennom om du skal drikke og i så fall hvor mye.
Alle lenker åpnes i ny fane
- Helsenorge – Alkohol og helse – lesedato: 27.02.23
- RUSinfo – Alkoholisme – Når har man et alkoholproblem? – lesedato: 27.02.23
- Oslo Universitetssykehus – Virkninger av alkohol på sentralnervesystemet og kroppen forøvrig – lesedato: 27.02.23
- NHI.no – Alkoholavhengighet – lesedato: 27.02.23
- NHI.no – Undersøkelser ved alkoholisme – lesedato: 27.02.23
- NHI.no – Alkoholisme – hva er problemet? – lesedato: 27.02.23
- Bramness, J. (2014) Alkoholiker, narkoman, misbruk og rusgift er stigmatiserende ord som vi bør unngå å bruke. Tidsskrift for den Norske Legeforeningen. Lesedato: 24.10.24
- Helsedirektoratet. Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. 13.3. Forslag til begrepsbruk på rusfeltet. Lesedato: 24.10.24