Alt du må vite om alkoholabstinenser
Etter langvarig inntak av alkohol kan kroppen reagere med abstinenser når alkoholinntaket opphører. Hva er egentlig abstinenser og hvordan oppleves de?
Å redusere forbruket av alkohol (eller å kutte alkoholen helt) er ekstra utfordrende når det medfører kroppslige og psykiske plager. Kroppen reagerer når man tar vekk et rusmiddel som har blitt brukt over lengre tid, og det er ikke unormalt å kjenne på vonde følelser og smertefulle fysiske symptomer.
Hva er abstinenser?
Alle symptomer som oppstår fordi en person slutter å bruke et avhengighetsskapende stoff, kalles abstinenssymptomer. Dette gjelder stoffer som for eksempel alkohol, nikotin, koffein, samt også andre rusmidler og medikamenter med ruspotensiale og tilvenningsfare.
Ulike alvorlighetsgrader og symptomer
Når en person som har drukket mye alkohol, plutselig slutter å drikke, oppstår det overaktivitet i sentralnervesystemet. Abstinenssymptomer kan oppstå hos alkoholavhengige allerede fra to timer etter drikkestopp, ofte før promillen har nådd null. Alvorlighetsgraden av alkoholabstinens avhenger av flere faktorer.
Alder, genetikk, og viktigst av alt – mengden alkoholkonsum og hvor lenge man har misbrukt alkohol, er eksempler på slike faktorer. Symptomene kommer fra det autonome nervesystemet, i form av forhøyet hjertefrekvens, skjelving, forhøyet blodtrykk, svetting, kvalme og oppkast. I tillegg kan symptomene være psykiske, i form av nedstemthet, angst, kroppslig uro, søvnløshet og syns- eller hørselsbedrag.
Grader av abstinens og typiske symptomer
Lettere symptomer på alkoholabstinens er skjelving, uro, hodepine, angst, søvnvansker, marerittaktige drømmer, nedstemthet og svetting.
Moderate symptomer på alkoholabstinens er mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, forsterkede reflekser, forhøyet hjerterytme og blodtrykk.
Alvorlige symptomer på alkoholabstinens er sterk uro, forbigående sansebedrag, uttalt hjertebank og svetting, sterk skjelving, feberstigning, kvalme og oppkast. Tilstanden kan kompliseres med alkoholiske kramper eller delirium tremens.
Grensene mellom fasene er glidende, og alle symptomer behøver ikke å inntreffe.
Alvorlige abstinenser
Delirium tremens er betegnelsen på en svært alvorlig og komplisert tilstand som kan oppstå etter en langvarig og intens drikkeperiode. Ofte oppstår tilstanden etter en abstinensperiode på 2 til 4 dager etter siste inntak av alkohol, og starter gjerne med irritabilitet, søvnforstyrrelse, rastløshet, mareritt og angst. Deretter kan illusjoner og hallusinasjoner forekomme.
Utredning av delirium tremens baserer seg på sykehistorikk, symptomer, funn ved legeundersøkelsen og blodprøver. Og dersom legen mistenker delirium, vil den syke straks bli innlagt for behandling.
Hvordan behandles alkoholabstinens?
Valg av behandling av alkoholabstinenser vil være avhengig av flere faktorer. Både somatiske, psykologiske og sosiale faktorer vil bli vurdert, for å velge den mest optimale løsningen.
Mange personer med et betydelig alkoholkonsum kan slutte å drikke uten vesentlige abstinenssymptomer. Men for andre kan det være aktuelt med poliklinisk behandling eller avrusning på institusjon.
- Poliklinisk behandling skal i all hovedsak benyttes i tilfeller med lette til moderate abstinenssymptomer. Denne typen behandling anses som like effektiv som døgninnleggelse. I tilknytning til denne formen for behandling kan det også være aktuelt med aktiv deltakelse i selvhjelpsgrupper.
- Avrusning på institusjon er et annet alternativ. Her er det helt sentralt med tilgang til lege og mulighet for øyeblikkelig hjelp dersom det skulle oppstå akutte medisinske komplikasjoner. Pasienten overvåkes og får fortløpende den hjelpen han/hun trenger.
I tilfeller med fullt utviklet delirium tremens vil den syke møtes med høy medisinsk beredskap og kompetanse, og pasienten vil primært bli behandlet somatisk på intensivavdeling.
- Abstinens, Store Norske Leksikon (snl.no), 2020.
- Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler: 13.1. Generelt om alkohol – virkninger og grader av abstinens, Helsedirektoratet 2016.
- Delirium tremens, Norsk Helseinformatikk (NHI.no), sist oppdatert oktober 2021.