Alkohol og søvnapné
Flere hundre tusen nordmenn opplever pusteforstyrrelser under søvn (søvnapné). Tilstanden forverres av alkoholbruk, og øker risikoen for alvorlig sykdom.

Det er en myte at alkohol gjør at vi sover bedre. Faktisk påvirker alkohol søvnen vår negativt på en rekke måter. Alkohol er også én av faktorene som kan forverre søvnapné. Anslag viser at 16 prosent av befolkningen i Norge har en mild grad av pusteforstyrrelser under søvn. Halvparten, rundt 8 prosent, opplever mer uttalte plager.
Hva er søvnapné?
Søvnapné er gjentatte pustepauser under søvn. Ved søvnapné slutter man å puste i minst 10 sekunder når man sover. Pustestopp medfører ofte avbrutt søvn som følge av oppvåkning.
Det finnes to typer søvnapné: «Obstruktiv søvnapné» (OSA) og «Sentral søvnapné» (CSA).
Obstruktiv søvnapné innebærer at bløtvev i svelget, som drøvel og ganebuer, stenger for luftpassasjen i svelget og videre ned til lungene, selv om personen gjør aktive forsøk på å puste.1, 2 Forkommer blant 1 av 6 voksne personer i Norge.3
Sentral søvnapné er langt sjeldnere, og innebærer at områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen ikke gir beskjed om å trekke pusten.
Alkohol øker risikoen for søvnapné
Alkohol og søvnapné er medsammensvorne i å ødelegge for skjønnhetssøvnen din. Alkohol kan forlenge apnéperiodene, og dermed forverre symptomene. En forskningsgjennomgang fant at alkohol øker risikoen for søvnapné med 25 prosent3. En nyere studie oppdaget også at de som var plaget med søvnapné hadde flere pustestopp i helgene4. Forskerne mente det trolig hadde sammenheng med alkoholbruk, lettere søvn (fordi muskulaturen er mer avslappet under REM-søvn) og mindre kosekvent bruk av behandlingsutstyr som maske (kalt CPAP5) og snorkeskinner.
Andre faktorer som øker risikoen for søvnapné er blant annet høyt blodtrykk, overvekt, skade på hjernen (CSA), ryggsoving.
Personer med søvnapné søker ofte helsehjelp på grunn av nedsatt livskvalitet som tretthet, eller fordi noen de deler seng med opplever høylytt snorking6. For å undersøke om en diagnose skal stilles, registreres pustebevegelser, luftstrøm og blodets oksygeninnhold i løpet natten. Resultatene kan fastslå hvor alvorlig tilstanden er, og om det dreier seg om OSA eller CSA.
Konsekvenser av søvnapné
Søvnapné kan påvirke livskvaliteten negativt til de som er plaget. Plagene og risikoen er knyttet til alvorlighetsgraden. Tilstanden kan innebære opplevelse av økt trøtthet og konsentrasjonsvansker på dagtid. Mer alvorlige tilstander er forbundet med økt risiko for alvorlige helsetilstander. Blant disse er:
- Høyt blodtrykk
- Hjerterytmeforstyrrelser
- Hjerteinfarkt
- Hjerneslag
- Demens7
Behandling av søvnapné
Det finnes flere behandlingsalternativer ved oppdagelse av søvnapné. Maske med luft (CPAP), snorkeskinne og kirurgi er blant alternativene.
Kilder åpner i ny fane
- Lehmann, S. (2024), «Søvnapné hos voksne», Helse Bergen – Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno), Helse Bergen HF. Klikk for lenke til kilde.
- Helsebiblioteket/BMJ (2025), «Søvnapné», Helsedirektoratet, publisert på Helsenorge.no. Klikk for lenke til kilde.
- Simou, E. (2018), «Alcohol and the risk of sleep apnoea: a systematic review and meta-analysis», Sleep Medicine, 42, s. 38–46. Klikk for lenke til kilde.
- Pinilla, L. m.fl. (2025) «“Social Apnea”: Obstructive Sleep Apnea is Exacerbated on Weekends», American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine. Klikk for lenke til kilde.
- Ræder, J. m.fl. (2021) «CPAP», Store medisinske leksikon. Klikk for lenke til kilde.
- Hauge, A. m.fl. (2024) «søvnapné», Store medisinske leksikon. Klikk for lenke til kilde.
- Aftret, B. (2022) «Behandling av søvneapne med en luftmaske kan forebygge demens», Nevrologisk Tidsskrift. Klikk for lenke til kilde.
Relaterte saker
Var dette nyttig?
Takk for din tilbakemelding!
Takk for din tilbakemelding!
Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.