Da Geir Aker ble landskjent som «Fenriken» i TV2-programmet «Kompani Lauritzen», hvor han siden 2020 har instruert norske kjendiser i militær disiplin og holdning, hadde han selv sluttet i Forsvaret og flyttet tilbake til hjembyen Horten for å stifte familie. I Horten har han blant annet jobbet som ungdomskontakt i kommunen og med unge rusavhengige, som veileder. Det er «et helt annet fag», påpeker han, men også et fag som han så på som en fortsettelse av et arbeid han alltid har syntes har vært spennende – å «få folk til å fungere, både som individer og inn mot en gruppe», og ikke minst «å se hvordan mennesker får til seg selv». 

Han tenkte også at arbeidet gjorde ham godt rustet til å håndtere sine nærmeste unge mennesker i livet – han har en sønn og en datter, som i dag er henholdsvis 19 og 22 år – idet de ble tenåringer og på sine vis kom i kontakt med alkohol- og rusproblematikk. 

Gode argumenter og verktøy

– Det å jobbe med ungdomsgrupper i kommunen, gir jo en del innsikt i hva som rører seg blant ungdom nå. Det var jobben min å kjenne til forskjellige miljøer og svingninger. Men så er det det å ta med seg jobben hjem til sine egne, sier Geir Aker og smiler svakt. 

– Jeg syntes at jeg hadde gode argumenter og gode verktøy, men altså: Tenåringer er konstruert for å ikke høre på voksne. Så det hendte at jeg fikk en kald skulder.

«Du er teit, pappa. Du skjønner ingenting.» Det hendte at jeg fikk beskjed om det også. 

Men i alle familiesamtaler om alkohol, og rus generelt, henviste Geir Aker til norsk lov.  

– Når norsk lov sier at du må være 18 år for å drikke alkohol, har ikke jeg myndighet til å sette den til side. Hvis du tenker at jeg som pappa skal by på alkohol før den tid, kommer ikke det til å skje.  

Det hjalp heller ikke hvis han ble gjort oppmerksom på at andre familier tenkte annerledes. 

– På ungdomskontakten jobbet vi stadig vekk med andre foreldre, som tenkte at hvis tenåringene får med seg en flaske vin hjemmefra, har de kontroll på hva de får i seg på fest. Da sa vi at det er en veldig naiv holdning.

Konstruert for å teste grenser

– Den krever at man tåler å stå i noen kamper. Ungdom er konstruert for å teste grenser, og det utfordrer oss voksne. Når de vil teste grensene våre, så kan ikke vi, den ellevte gangen de gjør det, si «javel, da». Da lærer de bare å holde ut, så får de viljen sin til slutt. Det former barna på litt uheldig vis. 

Selv ga han dem allerede tidlig en bevissthet om at det finnes grenser. 

– Da barna mine var små, så vi på Disney-filmer på DVD. Bak på den sto det et tall. Da lærte mine at er de fem år, kan de se på den. Det ga dem et forhold til fenomenet «aldersgrense». Hvis du presenterer dem for det når de er 18, er du litt bakpå, sier han. 

Det å være romslig nok 

Samtidig må unge mennesker «få lov til å feile», legger han til, det viktige er at de er klar over at de overskrider en grense, når de gjør det. Og det aller viktigste, mener Geir Aker, er at foreldre og ungdom snakker og tilbringer tid sammen, for å ha «en føling med hverandre, det er forebyggende i seg selv».  

– Vi lærer jo i Forsvaret at å ta avgjørelser, basert på gode vurderinger, det er viktig for en soldat å få til, begynner han. 

– Og det er kompatibelt med foreldrerollen, at vi tar tydelige avgjørelser basert på fornuftige vurderinger. Men diskusjon med barna er også bra. De skal få lov til å hevde sitt standpunkt, og kom de med motargumenter som var gode, var jeg ikke alltid like prinsippfast.

Det er noe med det å være romslig nok til at de kan få lov til å forme seg selv. Ellers blir det bare kadaverdisiplin. Og det skal være et hjem. 

Snart har forresten begge barna til Geir Aker flyttet ut hjemmefra. Begge har endt opp med å søke seg til Forsvaret.  

– De har valgt det selv. Hadde de valgt noe annet, hadde jeg støttet dem i det også, understreker han. 

Han er ikke spesielt bekymret for overgangen fra det sivile til militære liv. 

– De er nok greit i stand. Når de møter opp på førstegangstjenesten, er det ikke første gang de møter en streng voksen.