– Vi ønsker å være personer vi selv savnet i ungdomstiden

Ord kan være forløsende. Men de kan også floke seg, vokse seg store og tunge på innsiden, eller stå skrevet så stort i en panne at resten av personen blir usynlig.

– Jeg ble ikke sett, så jeg gjorde mye ut av meg. Etter hvert ble det lettere å bygge opp en karakter som «han tøffe», da bestemte jeg selv hvordan jeg ble sett og hørt av andre, sier Lars Nicolaysen (38).

Opplevde overgrep

Når han skal beskrive dagene på barne- og ungdomsskolen, bruker han ord som angst, frykt, vanskeligheter og raseriutbrudd.

Lars hadde gode grunner til å kjenne på sinne. Som barn ble han utsatt for gjentatte og grove seksuelle overgrep. Mannen som gjennomførte dem bodde i nabolaget, og truet den lille gutten med at han kom til å miste foreldrene sine hvis han fortalte det til noen.

– Det var mye frykt. Jeg turte ikke gå alene noe sted, og utviklet etter hvert en voldsom stamming som gjorde det vanskelig å prate.

Etter en tid prøvde naboen også å forgripe seg på den fire år yngre lillebroren Mats. Det klarte Lars å avverge, men Mats hadde plukket opp avvikende oppførsel som han viste til moren på badet en kveld. Det førte til at overgrepene ble oppdaget.

Sendt til rektor

– Etter det ble det mange runder med undersøkelser på BUP, men frykten gikk ikke bort. Det var vanskelig å ordlegge seg, jeg var redd for at naboen hadde snakket sant, at foreldrene mine ville forsvinne hvis jeg fortalte. Jeg kjente mye på angst og hadde mange raseriutbrudd, forteller Lars.

Han forteller at det var mindre vanlig å være åpen om seksuelle overgrep på den tiden enn det er i dag. Mye ble ordnet innad i familien, og det var mer skambelagt. På skolen fikk han som regel mer kjeft enn forståelse.

– Lærerne skjønte at det var noe, men ingen gjorde tiltak. Jeg ble fjernet fra situasjonen, satt på gangen eller sendt til rektor. Det gjorde at jeg følte meg utafor.

Foreldrene fulgte opp, men andre forhold i familien bidro til utfordrende situasjoner:

– Feil medisin

Gjennom barne- og ungdomstiden kjente brødrene på vanskelige følelser knyttet til kropp og selvbilde, temperament og manglende mestring. I stedet for å møte de vanskelige tingene i livet, inntok de to roller som tøffe og farlige. Det ble veien inn i et dårlig miljø med alkohol, narkotika, steroider, vold og vinningskriminalitet.

– Jeg brukte trening og steroider som medisin for selvhat, ville føle meg bedre. Men det var feil medisin, den virket mot sin hensikt, sier Mats Nicolaysen (33).

– Trening, steroider, alkohol og rus, det blir en cocktail som til slutt gjør deg likeglad, legger Lars til.

Etter mange år og flere straffer, traff brødrene en viktig beslutning.

– Jeg husker godt den dagen. Lars skulle bli far for første gang, han var kommet ut av fengsel, og vi så på hverandre og sa at «nå er det slutt», forteller Mats.

Tøft ungdomsmiljø

De ordene ble starten på en lang vei med rusbehandling og bearbeidelse av følelser. Deretter utdannelse, jobb og familieliv. Underveis har de hatt støtte av mange gode mennesker.

Nå har brødrene et felles ønske om å hjelpe andre. Derfor har de startet Team Up Helse på Gjøvik, der de vil tilby behandling og skape en positiv møteplass for ungdom.

– Vi opplever at det er et tøft ungdomsmiljø med alkohol, voldsepisoder og narkotikabruk her på Gjøvik. Koronapandemien har også bidratt negativt, flere barn og unge trekker ut når det er vanskelig hjemme. Det gir grobunn til et dårlig miljø, sier Lars som har jobbet flere år ved institusjoner knyttet til barnevern, rus og psykiatri.

– Snakk med barna

I sin egen ungdomstid hadde de begrenset tilgang på trygghetspersoner utenfor familien de kunne søke til.

– Det var jo noen. Jeg hadde noen fotballtrenere som betydde mye for meg, og vi begge hadde en ungdomskontakt som brydde seg, men vi manglet et fast opplegg som kunne hjelpe oss å bygge tillit til andre mennesker og bygge selvfølelsen vi trengte, sier Lars.

Nå ønsker de to å være personer de selv savnet i ungdomstiden.

–  Vi vil vise unge at vi er til å stole på, hjelpe dem med å sette ord på vonde følelser og gi dem mestringsfølelse på veien, sier Mats.

Foreldre må bidra til å skape rom for tillit og åpenhet, mener brødrene.

– Det er viktig å være ærlige, forklare heller enn å snakke bort. Snakk med barna, ta dem med på avgjørelser, la dem ha en stemme. Vi møter mange unge reflekterte mennesker, de trenger noen ganger bare litt hjelp til å finne ordene, sier Lars.

– Tror på åpenhet

Dersom du er bekymret for barn og unge i nærmiljøet, er anbefalingen å trå varsomt.

– Ha lav terskel for å si ifra, men unngå å presse barn opp i et hjørne. Vær nysgjerrig, samtidig som du er varsom. Bry deg uten å bli en belastning. Det går an å prate litt om andre ting, vise at du er en sånn person det går an å fortelle ting til.

Brødrene Nicolaysen har et spesielt bånd. De har fulgt hverandre gjennom stormer og stillere vann. De har vært hverandres omsorgspersoner når de manglet andre. Og ikke minst; de har et felles engasjement for å bruke vonde erfaringer til å skape bedre hverdager for andre.

– Vi tror på åpenhet, og forteller vår historie for at andre skal finne trygghet til å gjøre det samme. Gjennom etableringen av Team Up Helse har vi fått tilbakemeldinger om at vi representerer noe som mangler. Mange faller mellom to stoler, og da skal vi være der og ta imot, sier Lars.

 

Foto: Caroline Strømhylden og privat