Trude Vasstrand: – Jeg blir nok ganske upopulær når jeg sier dette

Trude Vasstrand, mor til fire og mormor til like mange, utfordrer alkoholvanene blant foreldre og besteforeldre. Med egen vill ungdom som bakteppe, stiller hun spørsmålet: Er det verdt risikoen?

Denne saken er opprinnelig skrevet av KK, og gjengitt med tillatelse av KK. Journalist: Hege Løvstad Toverud. Fotograf: Ida Helene Bergersen

Trude Vasstrand er mor til fire, og har sett barna gjennom alle faser. Sin egen ungdomstid har fått henne til å ta et valg ikke alle er uenige i.

Ålesund en gang på slutten av 70-tallet. 14 år gamle Trude Vasstrand våkner i lyngen med spy i håret, mens morgensolen stiger ubarmhjertig mellom furustammene. Over henne står familiehunden Bonzo, pesende glad over å ha sporet henne opp. Pappa er mørk i blikket, og Trude døyver ettervirkningene av fusel blandet med saft, som en storebror i gjengen har hatt det gøy med å lure i dem. Nå stabler Trude seg på bena og begynner på the walk of shame – hjem til tre ukers med husarrest.

– Guuuud så redd foreldrene mine må ha vært for meg på den tiden, sier Trude Vasstrand (58).

– Da vi ble litt eldre hendte det vi haiket på bygdedans der det ble servert karsk bak uthuset. Det var så ekkelt at jeg like godt kunne spist bæsj, så for min del er alkohol ikke forbundet med særlig mye kos.

Vi møter firebarnsmoren ved inngangen av sommeren for å snakke om alkoholvaner sammen med barn og barnebarn, og om valget hun selv har tatt. Som mormor til datteren Jørgines fire barn, ligger problemstillingen henne nært om hjertet.

Det var alkovettorganisasjonen Av og til som bet seg merke i Trudes engasjement på sosiale medier mot den berømmelige 17. maifylla, og spurte om hun ville være en slags ambassadør.

– Jeg ble veldig beæret og glad. For meg er dette en viktig sak, sier Trude med engasjement.

– Å se voksne fulle foran barn og barnebarn er bare ubehagelig. Folk mister vurderingsevne og hemninger, og forandrer personlighet. Man blir mindre til stede, eller til stede på en ekkel måte.

Fulle besteforeldre

Ifølge FHIs årlige alkoholundersøkelse drikker besteforeldre-generasjonen, de mellom 55 og 79 år, alkohol hyppigst. I en ny undersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av alkovettorganisasjonen Av-og-til, svarer 19 prosent at de har sett berusede besteforeldre sammen med egne eller andres barnebarn i løpet av de to siste årene.

For Trude er det uforståelig.

– Jeg ville aldri drukket foran barnebarna mine. For min del er det uhørt å sette med ned med et glass vin en lørdagskveld med familien. Det ville aldri falt meg inn. Jeg vet selv hvor irritert jeg blir av å være sammen med fulle folk når jeg er edru. Da går jeg derifra, og sladrer med venninner dagen etter.

Hun slår ut med hendene:

– Og hvorfor vil man utsette barna for det samme som man selv ikke liker? Barn kan jo ikke rømme unna situasjonen eller sladre om det. Om foreldrene og besteforeldre blir fulle, er barna er fanget i situasjonen. Barn føler seg utrygge når omsorgspersoner forandrer seg. Det er ikke sikkert alle tar skade av det, men hvorfor vil du ta sjansen?

Ikke bruk skrekkeksempler

Den som skal gi råd til andre bør helst ikke sitte i glasshus. Trude Vasstrand er den første til å innrømme at hun godt kan ta seg en fest, og iblant har hun også vært den siste til å forlate dansegulvet. Hun understreker at hun ikke er imot alkohol, og at det i riktige dose og ved rett anledning kan virke forløsende.

– Men jeg drikker ikke hjemme for å slappe av. Da tar jeg meg heller en pose ostepop. Dersom jeg skulle drikke med barn til stede, ville det aldri blitt mer enn et par glass.

Som alenemor til fire har hun sett barna gjennom alle faser, og sitter parat om natten, klar til å hente. Også andres barn, der foreldrene ikke vet at barna drikker. Hun tror ikke på myten om at barn kan lære seg gode alkoholvaner ved å tilbys alkohol hjemme:

– Det å lære barna å drikke hjemme er noe av det dummeste jeg hører. Vaner hjemmefra tar man med seg videre. Har du vokst opp med foreldre som drikker foran barna sine, kommer du mest sannsynlig til å gjøre det samme selv.

Trude forteller at ingen av barna hennes har fått lov til å arrangere vorspiel før de ble myndige. Og etter at de fylte 18, trakk hun seg unna når de drakk. Trude mener det handler om å ikke normalisere drikking, og legge til rette for det. For det igjen dette med vanene. Hva man tar med seg.

– Man må aldri slutte å gi råd og være et godt eksempel for tenåringer. De kan fremstå som tanketomme og at ingenting går inn, men det lagrer seg. Som tenåringsforelder må man aldri slutte å bry seg.

Likevel, det å vise til skrekkeksempler fra andres liv, har hun ikke tro på:

– Ungdommene er nødt til å gjøre seg sine egne erfaringer. Learning by doing, som det heter.

Var redd for Jørgine

Trude ungdomstid minner på mange måter om datteren Jørgines. Det å være 14-15 år og sulten på fest og moro, og ikke respektere grenser. Jørgine, også kjent som Funkygine, har tidligere fortalt om årene da familien bodde i Italia, og hun i tenårene begynte å opponere og havnet i feil miljø. Trude husker en utfordrende tid:

– Rusmidler som kokain og alkohol fantes i alle ungdomsmiljøene. Jørgine var i opposisjon, utforskende og skikkelig rampete, så jeg var kjemperedd. Og det bør foreldre være.

Trude husker hvordan hun kunne kjøre rundt om natten og lete etter datteren.

– Jørgine gjorde jo egentlig det samme som jeg da jeg var på samme alder: La puter under dyna så det skulle se ut som at hun lå i senga, før hun stakk av midt på natta. Men da jeg gjorde disse tingene, var verden mindre farlig. Vi haiket hver dag, og visste hvem vi ikke skulle sitte på med. Vi visste at vi måtte passe oss for den og den, for han var ekkel. De tingene ville jo ikke gått i dag.

Hun rister på hodet.

– Først som voksen forstår jeg hva jeg utsatte moren min for. Det må ha vært grusomt for henne å gå der å være så redd.

– Har du fortalt barna dine om din egen ungdomstid?

Trude drar på det:

– Det der er et dilemma. Å være streng og sette grenser, når du vet hva du selv drev med på samme alder. Jeg har ventet til barna var voksne, før jeg fortalte dem om ungdomstiden min.

Fulle besteforeldre i syden

Ifølge Trude vokste hun opp med foreldre som tok seg et glass kun ved spesielle anledninger. Trudes mor igjen vokste opp med at moren hennes drakk Bodega dessertvin når hun skulle kose seg, en vane Trudes mor tok med seg. Før hun som voksen skjønte at hun faktisk ikke likte dessertvin, og sluttet med det.

– Vanens kraft er sterk. Du tar med deg det du selv har vokst opp med.

Trude utdyper at det er en forskjell mellom å bli full, og en sjelden gang ta seg ett glass. Hun forteller om sydenturen de var på nylig, med både barn og barnebarn. Mens showet gikk på scenen på all inclusive-hotellet, satt Trude og Jørgine med et glass kald hvitvin. Begge holdt seg til den ene glasset. Snart strømmet en gjeng briter inn. Flere barnefamilier, der både foreldre og besteforeldre uten unntak var fulle.

– Det var så feil, og ekkelt å se barna gå rundt mellom fulle foreldre og besteforeldre. Vil du at barnebarna skal oppleve bestemor sånn? Vil du virkelig være den bestemora som andre reagerer på? Ønsker du å gi barnebarna de vanene?

Hun rister på hodet:

– Jeg har ikke tenkt til å være den bestemora som lærer barnebarna å drikke. Selv vil jeg heller huske bestemors kjøttkaker og bestefar for brødene han bakte, enn at bestefar drakk gin og Tonic på stua.

Merker hvem som er glade i å drikke

Hun forteller om familier hun kjente til, der foreldrene drakk seg fulle hver julaften. Ikke at de snakket om det da, for barn gjør sjelden det. Men i ettertid har hun fått vite hvordan det var. Hun mener ikke at all drikking er alkoholisme, men det finnes tegn, mener hun, på at man er på feil spor.

– Du merker hvem som er glade i å drikke. Det begynner gjerne med mye festing. Kanskje bestiller de alkohol når andre bestiller kaffe. «Et lite glass må da være lov», sier de for å forsvare hverdagsvinen, og så begynner det å skli ut. Det er alltid noe å feire.

En annen unnskyldning jeg ofte hører er at vin er sunt. Det er jo bare tull. Det sunneste er jo å la være å drikke.

Det er spesielt én feiring Trude reagerer på. Der hun selv vokste opp med at 16. mai var festdagen over alle, er dagen før grunnlovsdagen nå mye stillere:

– Folk har begynt å feste på 17. mai istedenfor. De begynner med sjampanje-frokoster og holder det gående hele dagen. Dette gjør meg sikkert ganske upopulær å si, men jeg skjønner det ikke. På alle høytider som barna har gledet seg til, mener jeg man bør være edru.

Trude besøker barnebarna sine på Jessheim så ofte hun kan, og kommer fra Jørgine og mannen når vi møter henne til intervju. Selv er Trude singel og trives med det. Men skulle det komme en mann «drivende» er hun åpen for det. Men én ting er sikkert:

– Jeg kunne ikke hatt en mann som drakk seg dritings hjemme i stua. Det hadde jeg ikke orket. Og heller ikke om han hadde behov for å drikke hver dag.

– Ungdommene hjem før baren åpner

Etter at Trude, barna og barnebarna ble Funkyfam, har det dukket opp anledninger der det serveres alkohol. Når Trude blir invitert sammen med sine nå voksne barn, hender det at hun lemper på prinsippet.

– Etter at de ble voksne har jeg tenkt at det var greit å være på fest i lag en gang iblant. Men jeg ville aldri ha hatt vorspiel sammen med barna eller invitert dem på fest.

– Det handler om å være forsiktig med alkohol med barn og unge til stede. Hvorfor skal jeg være den som lærer barnebarna mine å drikke? Jeg ser ingen grunn til å normalisere alkohol der det ikke er nødvendig. Jeg var aldri beruset foran barna mine før de var voksne. Det kommer jeg heller ikke til å være foran barnebarna.

Besteforeldre bør gå foran som gode og trygge voksne, og la alkolinntaket være på et minimumsnivå når de omgås med barnebarna. Jo eldre man blir, dess dårligere blir kroppen på å håndtere alkohol. Barna merker ofte at bestemor eller bestefar alkoholpåvirket lenge før de gjør det selv.

 Eli Marie Stavlund, kommunikasjonssjef Av-og-til