-Mange damer føler en håpløshet knyttet til eget forhold til alkohol

Programlederen for podkasten «Damer som drikker» mener at dagens alkoholkultur er vanskelig for mange å delta i, og at mange kvinner ikke snakker nok om sitt forhold til alkohol.

For to år siden sluttet Ida Pallin Bostadløkken å drikke alkohol. Det startet som et eksperiment, og ble etter hvert en vane. For henne ble det et enkelt regnestykke da hun ikke opplevde annet enn positive virkninger av å sløyfe alkoholen.

Mange ønsker å fortelle sin historie

Ida, som har bakgrunn fra universitetet, velferdsetaten og litteraturscenen, ble nysgjerrig på hvordan den norske alkoholkulturen hadde utviklet seg over tid. Derfor startet hun å forske på den norske alkoholkulturen. Særlig interessert ble hun i hvordan kvinner drikker, da hun til stadighet hørte kvinner rundt seg si at de ønsket å kutte ned.

For rundt et år siden begynte hun å planlegge å lage en podkast om damers alkoholvaner, og hun etterlyste kilder som kunne snakke om sitt forhold til alkoholen.

Hva ønsket du å finne ut av med podkasten?

-Jeg ønsket å starte en samtale om hvorfor og hvordan vi drikker, hva det gjør med kroppene våre og hvordan vi har det med det. Jeg ville belyse den normale drikkingens problematiske sider uten å fordømme.

Det viste seg at det var mange som hadde lyst til å snakke. Det tikket inn meldinger fra damer som hadde en historie å fortelle. Felles for de som kontaktet henne var at de følte en håpløshet eller frustrasjon knyttet til sitt eget forhold til alkohol, og at de synes det var utfordrende å skulle gjøre noe med det.

«Damer som drikker» blir til

Historiene hun fikk fortalt ble til åtte episoder av podkasten «Damer som drikker», hvor Ida snakker med damer, som av ulike grunner har hatt utfordringer knyttet til eget drikkemønster.

– Damene i serien drøfter dagens alkoholkultur, og ser den i lys av egne utfordringer med alkohol, forteller hun.

I podkasten møter vi damer som Ingrid og Vilde, som ikke drikker så ofte, men når de først drikker så farer det raskt av sted, og de mister kontrollen. I miljøene disse damene beveger seg i, kultur- og mediebransjen, er det helt vanlig å drikke mye alkohol og opp til enhver å klare regulere inntaket, noe Vilde og Ingrid har synes har vært vanskelig. Vi møter mødrene Matthildur og Marte, som drakk på tross av at de visste det gikk utover deres rolle som mor og sin egen psykiske helse. Og vi hører historiene til Maria og Maiken, som synes det er vanskelig å finne kjærligheten og ro uten å drikke.

Hva er felles for damene som opplever alkohol som et problem?

-Ingen av de jeg har snakket med har hatt et helt uanstrengt forhold til alkohol. Noe av årsaken har vært at alle har drukket mer enn de selv har ønsket og noe har vært at de er kritiske til sitt eget drikkemønster. Til felles har mange av damene at de likte alkoholrusen fra de begynte å drikke tidlig i ungdommen. En slags forelskelse i følelsen alkoholen ga, eller følelsene alkoholen døyvet.

Hvem er egentlig «damene som drikker»?

-All forskning tilsier at kvinner i Norge generelt drikker mer alkohol i dag enn for 50 år siden. Det har stabilisert deg de siste 10 årene, men innleggelser på sykehus og i rusbehandlingen er det en økning. De som øker sitt inntak mest, er høyt utdannede kvinner i urbane strøk. Middelaldrende kvinner øker tallene med å drikke vin til hverdags. Single drikker sjeldnere enn gifte, men mer når de først drikker.

Menn slipper billigere unna enn kvinner

Ida er uttalt feminist, og i forbindelse med podkasten har hun snakket med flere forskere som har fordypet seg i kjønn og rus.

-Det er fortsatt slik at fulle menn slipper billigere unna enn fulle kvinner. Samtidig som mennene slipper billigere unna med et dobbelt så høyt alkoholinntak sammenlignet med kvinnene, forventes det at damene skal delta på lik linje som menn i festlige lag etter arbeidstid, med venner og familie.

Flere forskere Ida har snakket med forteller om stigmaet kvinner opplever knyttet til egen avhengighet.

Klinisk psykologspesialist i rus og avhengighet, Sonja Mellingen, kunne fortelle at idealet om at kvinner skal klare å kontrollere inntaket blir en del av problemet når hun havner i en situasjon hvor hun behøver hjelp til å kutte ut rusen. Det er ekstra skamfullt å ikke mestre alkoholen når en er kvinne.

Hva er det som er så spesielt med akkurat damer som drikker?

-Det går ikke an å snakke om kvinner som én og samme gruppe og det er viktig å understreke at klasse spiller en vel så viktig rolle som kjønn i forståelsen av vår alkoholkultur. Men det kan se ut til at mange kvinner drikker av en del kjønnsrelaterte, kulturelle årsaker, som behovet for en «time out».

Ida viser til at mange kvinner som føler at de har mye ansvar hjemme og på jobb, bruker alkoholen for å demonstrere at de tar en velfortjent pause.

Feminismen har ikke skylda

Hun viser til at kvinnefrigjøring også er en del av markedsføringen av alkoholholdige produkter. For eksempel har whiskyen Jane Walker slagordet «With every step, we all move forward».

Er det feminismen som har skylden for at damer drikker mer?

-Nei. For det første er ikke likestilling og frihet det samme. Det er den allerede eksisterende alkoholkulturen i kombinasjon med at vi har lik tilgang til denne praksisen som er problemet. Det vil si at alkoholkulturen er problemet, ikke at damer deltar i den på lik linje med menn. Jeg vil hevde at deler av vår alkoholkultur er et symptom på opplevd ufrihet. Så når vi nå har kommet dit at vi er likestilte deltakere kan vi gjerne gå videre med å diskutere den i et kritisk perspektiv.

Hva mener du vi bør gjøre for å endre alkoholkulturen?

-Jeg ønsker meg en større mer åpen og informert samtale om hvordan vi bruker alkohol og hvordan vi har det med det. At folk skal kjenne til koblingen mellom regulering av uhåndterbare følelser, overbelastning, traumer og drikking. Og at vi sammen stiller oss spørsmålet om hvilken sosial funksjon alkoholen har og hva som skjer med oss hvis vi tar alkoholrusen ut av spillet. Jeg mener ikke folk nødvendigvis må slutte å drikke. Jeg mener at vi skal tenke og prate mer om drikking.

Illustrasjonsbilde: Astrid Ellensdatter Mork-Knutsen

Relaterte saker

Dette er en alkoholenhet

Gode alkoholfrie alternativer

Trenger du noen å snakke med? Her får du hjelp!