Maria fikk blackout hver gang hun drakk

Sjenert og full

Maria er en ressurssterk dame som jobber i kulturbransjen. Hun er pen, morsom og har en høy, smittende latter.

Det er umulig å se på henne at hun har vært alkoholiker i over 20 år. Allerede på ungdomsskolen likte Maria rusen hun opplevde når hun drakk.

-Rusen fikk meg, som ellers var veldig sjenert overfor gutter, til å tørre å snakke med dem, sier Maria.

Hun forteller om et stort sexpress på ungdomsskolen. Selv var hun ikke så interessert, men fant ut at når hun drakk seg full, da klarte hun å ha sex.

-Jeg debuterte på en fest, drita full, i en vannseng.

Klassens kuleste

I familien til Maria har det alltid blitt drukket mye alkohol. Konfirmasjonen er ifølge henne selv den største fyllefesten hun noensinne har vært på.

-Voksne folk lå strødd rundt om i stua og på gulvet, og noen sov mens de sang «bjørnen sover», forteller hun mens hun flirer.

Utover kvelden kom vennene hennes, og de begynte å forsyne seg med drikke. Maria følte seg som den kuleste dama i klassen.

Likevel var konfirmasjonen hennes et unntakstilfelle, for foreldrene hennes var strenge. Det var ikke snakk om at Maria fikk lov til å drikke.

Men det brydde tenåringen seg ingenting om, og hun drakk masse.

Vikingen fra Norge

I begynnelsen av tjueårene flyttet Maria til Paris. Her kunne hun skjule drikkingen sin, og de nærmeste visste ikke hvor mye hun festet.

-I Frankrike er drikkekulturen annerledes, det er for eksempel helt vanlig å drikke vin på kafeèr, forklarer Maria. Men hun dro det alltid helt ut, og hun festet hardt.

-Tre euro for en vin, det er billig! Mens de andre nippet til noen glass, drakk jeg til jeg mistet bevisstheten.

Hun fikk kallenavnet «vikingen», og gjemte seg bak unnskyldningen om at alle fester hardt i Norge.

Maria drakk seg til blackout to dager i uken, og husker glimt av seg selv som prøver å holde balansen på vei hjem fra byen.

The one that got away

Paris gjorde Maria god til å flørte. Hun ble mindre sjenert, og begynte å få kontroll på sin egen seksualitet.

-Jeg hadde en one-night-stand med en veldig søt fyr, og dagen etter kjørte han meg hjem. Vi kjørte gjennom Paris, og jeg satt bakpå motorsykkelen hans. Det var utrolig romantisk, men jeg var forferdelig fyllesyk.

Maria synes det var noe vakkert over dette. Til tider opplevdes det nesten poetisk. Men så eskalerte det. Det ble flere og flere menn, og hun syntes det var kult å være drøy.

-Jeg prøvde litt å ha en kjæreste, men klarte aldri å binde meg. Så jeg har faktisk en «the one that got away», forteller Maria. Hun ønsket kjærlighet, men hun var ikke i stand til det.

Femme Fatale

Maria begynte etter hvert å drikke alene.

-Jeg tenkte at så lenge jeg ikke drakk hjemme gikk det fint, slår hun fast og fortsetter:

-Så jeg gikk heller ut alene, forteller Maria.

Dette ble det store skiftet, og hun begynte virkelig å føle på at alkoholismen tok tak i henne.

-Jeg satt alene i baren, på en barkrakk, røykte, drakk og skrev dagbok. Jeg følte meg som en «femme fatale», ler hun.

Hun sovnet ofte alene på sofaen, med en kebab i hånden og røyken i munnviken. Om morgenen våknet hun med kebab smurt utover gulvet og den verste røykeånden en kan tenke seg.

Det ble fire år med hard drikking i Paris.

Ung, pen og vellykket

Maria flyttet hjem til Oslo, og hadde lyst til å slutte å drikke.

-Alle kjærlighetsforhold gikk i vasken, og økonomien begynte å rakne, forteller hun.

Men jobben hadde hun fortsatt god kontroll på, og hun ble revet mellom alvor og fornektelse.

-Jeg så frisk og vellykket ut fra utsiden, men på innsiden var jeg helt fucka, sier hun.

Maria bestemte seg for å dra til legen, men der ble det konkludert med at hun var alt for ung, pen og vellykket til å ha et alkoholproblem. Hun fikk beskjed om å roe seg ned.

-Da hadde jeg to valg; enten å roe ned, eller å bli skikkelig alkis, sier Maria. Hun valgte det siste.

Delirium

I løpet av de neste årene fikk Maria verre og flere hukommelsestap. En dag våknet hun i en leilighet og ante ikke hvor hun var. Maria kjente ikke igjen noen av tingene, og konkluderte med at hun hadde havnet der etter en fest. Da hun tittet ut av vinduet så hun at hun var i Oslo.

-Jeg bestemte meg for å gå ut i byen for å lete etter veien hjem, forteller hun.

Etter å ha gått rundt i byen noen timer begynte å det å demre for henne.

-Leiligheten jeg hadde vært i var min egen, sier hun, mens hun ler nervøst.

Da innså Maria at det hadde gått forferdelig galt.

-Jeg fant en avis og så at det er 2018. Jeg skjønte at jeg er voksen, hjemme i Oslo og jeg har drukket bort flere år av livet mitt.

-Det var skikkelig delirium, sier hun.

Drikkemonsteret

Maria bestemte seg for å slutte å drikke. Men stemmen i hodet hennes var fortsatt for overbevisende. I dag kaller hun stemmen for drikkemonsteret.

-Hvis jeg tar et glass sier drikkemonsteret «jeg vil ha mer, mer mer, mer», sier hun mens hun etterligner stemmen til Gollum.

Hun klarte ikke å holde seg til et glass, og det fikk hun smertelig oppleve i to bryllup.

-Jeg hadde noen «one night sov» med to ekle menn, og jeg begynte å meg selv fra utsiden, forteller hun.

Etter den siste fyllekulen tenkte hun at hun kom til å dø av dette.

Anonym alkoholiker

Syv år etter det første møtet med fastlegen begynte hun å gå på AA møter (anonyme alkoholikere). Det ble redningen for Maria.

Hun har møtt noen menn, men blir fortsatt lammende sjenert.

-Alt blir så kleint, jeg vet jo ikke hvordan man kysser edru. Jeg føler meg som 13 år og på date for aller første gang, men dette er i det minste ekte. At jeg er så redd og freaker ut når noen kommer mot meg med trutmunn er veldig forvirrende for mannfolka, sier hun før hun avslutter med spørsmålet:

-Jeg vet aldri når jeg skal fortelle at jeg er alkoholiker, hvordan forteller man det?

Illustrasjon toppbilde: Astrid Ellensdatter Mork-Knutsen

Relaterte saker

– Jeg var overbevist om at barna ville få det bedre uten meg