The one that got away
Paris gjorde Maria god til å flørte. Hun ble mindre sjenert, og begynte å få kontroll på sin egen seksualitet.
-Jeg hadde en one-night-stand med en veldig søt fyr, og dagen etter kjørte han meg hjem. Vi kjørte gjennom Paris, og jeg satt bakpå motorsykkelen hans. Det var utrolig romantisk, men jeg var forferdelig fyllesyk.
Maria synes det var noe vakkert over dette. Til tider opplevdes det nesten poetisk. Men så eskalerte det. Det ble flere og flere menn, og hun syntes det var kult å være drøy.
-Jeg prøvde litt å ha en kjæreste, men klarte aldri å binde meg. Så jeg har faktisk en «the one that got away», forteller Maria. Hun ønsket kjærlighet, men hun var ikke i stand til det.
Femme Fatale
Maria begynte etter hvert å drikke alene.
-Jeg tenkte at så lenge jeg ikke drakk hjemme gikk det fint, slår hun fast og fortsetter:
-Så jeg gikk heller ut alene, forteller Maria.
Dette ble det store skiftet, og hun begynte virkelig å føle på at alkoholismen tok tak i henne.
-Jeg satt alene i baren, på en barkrakk, røykte, drakk og skrev dagbok. Jeg følte meg som en «femme fatale», ler hun.
Hun sovnet ofte alene på sofaen, med en kebab i hånden og røyken i munnviken. Om morgenen våknet hun med kebab smurt utover gulvet og den verste røykeånden en kan tenke seg.
Det ble fire år med hard drikking i Paris.
Ung, pen og vellykket
Maria flyttet hjem til Oslo, og hadde lyst til å slutte å drikke.
-Alle kjærlighetsforhold gikk i vasken, og økonomien begynte å rakne, forteller hun.
Men jobben hadde hun fortsatt god kontroll på, og hun ble revet mellom alvor og fornektelse.
-Jeg så frisk og vellykket ut fra utsiden, men på innsiden var jeg helt fucka, sier hun.
Maria bestemte seg for å dra til legen, men der ble det konkludert med at hun var alt for ung, pen og vellykket til å ha et alkoholproblem. Hun fikk beskjed om å roe seg ned.
-Da hadde jeg to valg; enten å roe ned, eller å bli skikkelig alkis, sier Maria. Hun valgte det siste.