Lange dager på legekontoret. Barn som krevde sitt da han kom hjem. Da lege Torkil Færø var i småbarnsfasen, ble det fort både ett og to glass vin hver dag da han endelig fikk satt seg ned i sofaen på kvelden.

-Da jeg våknet på morgenen igjen var jeg jo trøtt. Men jeg var jo småbarnsforelder på den tida, så jeg tenkte ikke noe videre over det. Det falt meg ikke inn at det kunne ha noe med alkoholen å gjøre, forteller legen og forfatteren.

Det siste året har han opplevd braksuksess med boka Pulskuren – en bok som har sprunget ut fra mange års testing og måling av egen helse. Boka handler om hvordan man bruke verktøy som pulsklokker for å få det bedre i hverdagen. Titusener nordmenn har kjøpt boka, og 4.000 har hittil blitt medlem på nettstedet pulskuren.no.

Mange av dem har fått seg noen aha-opplevelser etter at de begynte å bruke klokka.

-Alkohol er det største sjokket folk flest får. Hvor stor innvirkning det har på kroppen, forteller Færø.

Mer sliten etter fridagen enn på jobb

Selv fikk legen det samme sjokket for noen år siden, da han begynte å undersøke nærmere hva den vinen han roet ned med på kvelden egentlig gjorde med kroppen.

Det startet under et opphold på døgnvakt i Sykkylven. Som lege har han i alle år reist rundt i Norge og tatt legevakter på store og små steder. Han har gjerne en uke eller fler på et sted, der han jobber mange og lange vakter, før han retter kursen hjem igjen til kone og barn.

-Da jeg var der hadde jeg først vært åtte døgn på vakt, i en ganske travel kommune. Jeg skulle ha en fridag før jeg skulle syv døgn på vakt igjen etter det. Og på slike fridager så pleide jeg gjerne å ta meg en flaske vin, forteller han.

Vanligvis pleide han ikke tenke så mye på forskjellen mellom hvordan kroppen kjentes ut på en dag etter å ha drukket vin, og på dager uten. Han hadde alltid tenkt at det går opp og ned ulike dager. Og alkohol var jo også noe han alltid hadde fått høre var helsebringende.

-Men så merket jeg at jeg var mer sliten etter en fridag med en flaske vin, enn etter åtte døgn på vakt på jobb, forteller Færø.

Gikk systematisk til verks

Etter dette begynte han å fundere på hva alkoholen egentlig gjorde med kroppen hans. Han bestemte seg for å eksperimentere og måle dette mer systematisk.

Gjennom en bok skrevet av en amerikansk forfatter ble han oppmerksom på at de brukte noe som het hjertefrekvensvariabilitet (HRV) i psykiatrien i USA. Dette målet – også kalt pulsvariasjon – kunne vise om hjertet er i stressmodus eller hvilemodus, både i øyeblikket og gjennom døgnet. Pulsvariasjonen ble sett på som så viktig at det ble brukt for å vurdere hvorvidt pasientene var i posisjon til å motta behandling i det hele tatt.

-Det er lett å tenke at det er fint med en drink eller to på kvelden, for å roe seg ned. Men det vil tappe deg for mye mer krefter enn du tror.

Torkil Færø

Færø begynte å teste ut hvordan dette fungerte med å måle på seg selv. Først brukte han EKG-målere festet til kroppen. Etter hvert startet han med pulsklokke-målinger.

Han testet ut systematisk hvordan ulike ting han gjorde i hverdagen. Ikke bare alkoholen, men også hva han spiste, hva han drakk og andre ting han gjorde påvirket kroppen.

Alkohol skilte seg ut som av de tingene som virkelig slo ut negativt på målingene.

-Det er lett å tenke at det er fint med en drink eller to på kvelden, for å roe seg ned. Men det vil tappe deg for mye mer krefter enn du tror.

Skyhøyt stress på natta

Hjemme i stua på Grunerløkka i Oslo sitter han passelig avslappet i lotusstilling i sofaen, mens han forklarer hvordan dette fungerer.

På pulsklokka rundt håndleddet hans lyser tallet «21» opp under «stress». Et lavt stressnivå, sier Færø – og det til tross for at han kommer rett fra å ha vært i en debatt på TV2-nyhetene.

På pc-en tar han opp flere kurver med målinger for å vise hvordan målingene av pulsvariasjon fungerer. Blå farger på kurvene viser at kroppen har det bra, den slapper av. Mye oransje kurver viser et høyt stressnivå.

Å ha en blanding mellom høyt og lavt stressnivå er bra, forteller Færø. Noen typer stress er bra for kroppen, som trening for eksempel, eller det å gjøre en mental anstrengelse. Målet er å finne en balanse, og å unngå altfor mye av det som utgjør negativt stress for kroppen.

På skjermen finner han fram en kurve fra en dag han har vært på et seminar i Spania, der det lyser lange, oransje linjer opp gjennom dagen. Stressmodus for kroppen. Han har vært på møter og spilt inn podkast i løpet av dagen, det er mye som skjer.

Så, utpå ettermiddagen, går kurvene plutselig over i blått – avslapningsmodus. Hva skjer? Jo, Færø har tatt seg noen glass vin – som tilsynelatende setter kroppen rett i hvilemodus.

Dette illustrerer godt hvordan de fleste av oss opplever effekten av alkohol, forklarer legen. På kort sikt blir vi rolige, og føler oss avslappet. Men så:

-Vi ser her at så legger jeg meg, og her kommer stresset. Midt på natta. Jeg stresser nesten like mye som på dagen når jeg holder på med ting. Selv om jeg sover.

Skaper betennelse i kroppen

Færø understreker at det kan være ulikt fra person til person hva som stresser en, og i hvilken grad. Men alkohol er noe som stresser alle kropper.

-Når vi drikker alkohol, omdannes det til et stoff som heter acetaldehyd inni kroppen. Det er et såpass giftig stoff at leveren må prioritere å kvitte seg med det. Dette giftige stoffet skaper en betennelse i kroppen, forklarer legen.

Grunnen til at han selv ofte satt og drakk vin i sofaen tidligere, var at man lenge trodde at noe alkohol var bra for kroppen. Forskning viste nemlig at de som drakk alkohol jevnlig levde lenger. Derfor trodde man også at det var bra for helsa å drikke noe alkohol.

-Men det forskerne hadde undervurdert var at mye av grunnen til at de som drakk vin levde lenger enn andre, var at de var mer sosiale, forklarer Færø.

Han forteller at i dag vet man at ensomhet kan være like farlig som røyking. Rådet fra leger og forskere i dag er derfor heller å sørge for at man har gode relasjoner rundt seg, men å begrense alkoholen.

-Fortsatt er det mange som tenker at det å ta seg et par glass vin om kvelden er bra for helsa?

-Ja. Det handler nok om at det som har vært ansett som en sannhet en gang i tiden, sitter langt inne å endre. Det henger utrolig igjen.

Gir kontroll over egen helse

Selv har han hvert fall ingen tvil om at livsstilsendringen han selv har gjort har vært til det bedre. Før måtte 53-åringen gjerne legge seg ned på sofaen klokka 17 for å ta en hvil. Nå trenger han ikke det lenger. Han har gått ned i vekt, kjenner seg bedre, energinivået er høyere og balansen i livet bedre.

Han har testet ut effekten av alkohol i ulike sammenhenger, og sett på hvordan det gir utslag på målingene. I tillegg til at alkoholen gjør at han sover mye dårligere, ser han også at det påvirker trening.

Medlemmene han er i kontakt med på nettstedet sitt pulskuren.no rapporterer om det samme. Gjennom pulsklokkene ser de hvor mye hjertet må jobbe etter å ha drukket alkohol – de merker at alkoholen gjør at de sover dårligere og blir fortere slitne.

Og her ser vi noe av det geniale med pulsklokker, ifølge Færø: Som enkeltperson kan man få bedre kontroll over egen helse og livsstil.

– Mye av det som slår ut på disse målerne er det som mange av pasientene jeg selv møter på legekontoret sliter med. De er slitne, har lite energi, dårlig immunforsvar kanskje. En av de store fordelene med pulsklokker er at du kan måle selv hva det er som påvirker energien din. Du trenger ikke å gå til legen for å få svaret på det, sier han.

En hvit måned

I boka Pulskuren, og oppfølgeren Pulskuren Helsedagboken, oppfordrer han leserne sine til å ta en periode uten alkohol.

Fire uker er en passende lengde, mener han. Som for eksempel en hvit måned.

– Hvorfor akkurat en måned? Eller fire uker som du anbefaler i boka di?

– På fire uker kan du finne ut hva du synes om det, og kjenne etter hva det gjør med deg å drikke alkohol, sier legen.

– Det er en passe test-periode for å eventuelt danne deg en ny vane,

Han råder gjerne andre til å starte året med en hvit januar. Hvis man først kommer i gang og tester en måned uten alkohol, er sjansen stor for at man også vil drikke mindre resten av året.

Selv drikker han nesten aldri lenger. Han anslår at han har drukket kanskje ti ganger de siste to årene. Ved større anledninger, som en forlagsfest eller et bryllup, drikker han gjerne – og koser seg med det. Men glasset med rødvin i sofaen når han skal slappe av hjemme, er byttet ut med te. Og han drikker ofte Munkholm eller Farris når han er ute.

Til jul og nyttår i år skal han ikke drikke noe.

-Jeg har ikke tid til det, sier legen.

-Da sparer jeg heller kreftene til andre ting.