– Jeg var helt uforberedt om hva som kom til å skje med meg.

– Jeg har mange barn, fem barn, og vært med på graviditeter og fødsler, og det har vært fantastisk. Men da jeg kom og så at min sønn og hans samboer hadde født … det var helt unikt. Jeg kjente ikke meg selv igjen i den enorme gleden jeg følte, da jeg så det bitte, bittelille barnet, forrykket to generasjoner fra meg. Det var helt spesielt. Helt spesielt.  

– Ingen spør hvor du kommer fra

Det begynte på Oslo øst, sammen med familien i forsvarets borettslag på Ulven. I dag har Per samboer, fem barn og tre barnebarn. At han skulle ende opp i idretten var kanskje skrevet i stjernene allerede fra barnsben av:

– Jeg gikk på Hovin skole, under Intility Arena. Der var det Vålerenga, det var fotball og ishockey i gata, og jeg havnet i turn – både som utøver og trener. Og under et opphold i USA ble jeg veldig aktiv i baseball og amerikansk fotball, og litt basketball, som etter hvert ble min hovedidrett, sier Per.

Flere tiår senere skulle han få utdelt «Norges Idrettsforbunds hederstegn for meget fortjenestefullt arbeid» på flere plan i over 30 år i norsk idrett. For Per har vært innom det meste: utøver, trener, gymlærer, bistandsarbeider i sportsprosjekter, lederroller i Norges Idrettsforbund og rådgiver for gatelag i fotball.

Bortsett fra noen korte opphold i reklamebransjen og i lokalavisa har hele karrieren dreid seg om en ting, nemlig å skape en bedre idrett for alle.

– Jeg tror alle trenger idretten. Det engasjerer på så utrolig mange plan. Fra bisvermene av småunger som jakter ballen i flokk til pensjonistene som samles i klubblokalene for å spise lunsjen sin og drikke kaffe

Mange av vennene hans i dag, er folk han spilte basket sammen med da han var yngre.

– I idretten er alle like. Det er ingen som spør hvor du kommer fra eller om yrket ditt. Kan du spille høyreback, spiller du høyreback, og du blir tatt for det du gjør på banen – ikke ellers. Det egalitære tror jeg spiller en viktig rolle i samfunnet, sier den pensjonerte 71-åringen.

Når er idretten på sitt beste?

– Fellesskap. Ett ord. Det er idretten på sitt beste.

– En litt annerledes bestefar

Per vokste opp i et hjem med et nøkternt forhold til alkohol.

– Mine foreldre drakk svært sjeldent, og det begrenset seg til kanskje en «pjolter» i hyggelige lag, og av og til kanskje en øl til søndagsmiddagen.

Å drikke med måte har han tatt med seg også over i sitt eget liv, selv om han innrømmer at det nok er litt mer enn da han vokste opp.

– Jeg har hverken et spesielt stort alkoholkonsum, eller utmerker meg med avhold. En tidligere kone som hadde femten år uten alkohol, og en nåværende samboer som er avholds bidrar også til å regulere min alkoholbruk, sier han og legger til:

– Like fullt setter jeg pris på vin, er med i vinklubb og har reist og studerer vindyrking og smakt meg gjennom flere verdensdeler. Det tror jeg har bidratt til mindre alkoholbruk, heller enn mer, rett og slett fordi man ikke «bælmer» god vin.

Men han reagerer likevel på at det «å kose seg» har blitt synonymt med alkoholbruk.

– Jeg kan forstå at det har blitt litt sånn, men mitt råd er å tenke gjennom hva man søker, og kanskje erstatte alkohol med gode samtale over kaffe, en rusletur eller en god bok. Å tenkte gjennom om det glasset beriker situasjonen man er i, eller om man erstatter noe annet fint.

Han er ikke i tvil om at man påvirkes selv med mindre mengder alkohol, og at det er verdt å være oppmerksom på.

– Jeg er sikker på at selv beskjedne mengder alkohol endrer måten du ser på andre, og andre ser på deg.

Spesielt når man er sammen med barn og barnebarn, er jeg sikker på at de opplever en litt annerledes bestefar, og det tror jeg man skal være veldig bevisst, sier han og legger til:

– Jeg synes det er fint å være bevisst på å ikke ta med seg vinglasset fra bordet til der barna er. Det er vanskelig å pusle puslespill eller LEGO samtidig som man drikker alkohol. Barnebarn og barn fortjener oppmerksomheten din, slik du ønsker deg deres. Et glass i hånden ødelegger den relasjonen.  

Mer alkohol som pensjonist?

Statistikk viser at pensjonister og seniorer er den befolkningsgruppen som drikker alkohol oftest. Denne gruppen drikker også mer enn generasjonene før dem.

Hva tenker du om det?

– Jeg er ganske sikker på at pensjonisttilværelsen innebærer mer alkohol for noen. Kanskje kan det ha noe med hva man fyller tilværelsen med, og i hvilken grad man klarer å engasjere seg i en økt fritid med noe som betyr noe. Et sånt engasjement tror jeg kan redusere arenaer og muligheter for alkoholbruk.

Da han måtte slutte i Norges Idrettsforbund på grunn av aldersgrensen og ble pensjonist, ble han engasjert i Fotballstiftelsen, som jobber med gatelag over hele Norge. I tillegg jobber han som basketballtrener på fritiden.

– Om noe har min alkoholbruk blitt redusert med alderen, og det har nok mye med kvinnen jeg lever med, og engasjementene mine å gjøre. Jeg har ikke merket noe ønske om å drikke oftere eller mer.

Alkohol i idretten: – Har begynt å skli ut

I løpet av sine tretti år i norsk idrett har Per Tøien hatt godt utsikt over utviklingen. Og selv om det meste har gått i riktig retning, er han kritisk til spesielt én ting.

– Da jeg begynte var det ikke servering av alkohol på arrangementer. Så ble det åpnet for servering på Ullevål Business Class, i adskilte lokaler før kamp, i pausen og etter at fløyta gikk. Men nå har det begynt å skli ut.

Han er kritisk til utviklingen, selv om han forstår at det er vanskelig å stå for prinsippene når andre arenaer åpner for alkohol til arrangementer hvor voksne og barn er sammen.

– Idretten har alltid hatt verdier og retningslinjer rundt alkohol. De har vært fine å ha, og gode å lene seg på i diskusjoner. Som i spørsmål om servering av alkohol på tribunen eller at voksne skal drikke alkohol på idrettsleir med barn.

I løpet av oppveksten er 93 prosent av alle barn og unge innom idretten. Det er unikt, mener Per, men betyr også at idretten har et stort ansvar.

– Norges største barne- og ungdomsbevegelse må være tydelig på noen grunnleggende synspunkter, mener jeg, og at man ikke nyter alkohol når man nyter idrett sammen med barn mener jeg er blant dem. Der går den største grena. Den tykkeste grensen.

Han avbryter neste spørsmål for å legge til en kommentar om debatten som opptok mediene i forkant av VM i fotball i USA, Canada og Mexico, nemlig skjenkedebatten:

– Jeg synes det er et utrolig rart signal å sende. For meg blir det helt feil. Og totalt unødvendig. Jeg kan ikke forstå at idrettsgleden av å se Norge i VM øker av at du kan drikke et par ekstra halvlitere mellom to og fire om natta.

Les også

Hvor mye er det greit å drikke foran barnebarna?