En altoppslukende interesse. Et spekter av følelser. Det er store ord når Eivind, som er fagkonsulent ved Jakt- og Fiskesenteret på Flå, skal beskrive sin foretrukne fritidsaktivitet.

Respekt for dyrene

I løpet av året deltar Eivind i mange forskjellige typer jakt.

– I Norge jakter jeg mest elg, hjort, rådyr og villrein. Det blir også litt rovvilt, ender og gjess. Og så drar jeg over til Sverige for å jakte dåhjort og villsvin.

– Jeg tror mennesket har et jaktinstinkt, en urfølelse som gir jakten en større og dypere betydning enn å ha det ‘litt moro’.

For jakt innebærer også å ta liv. Å ta livet av et dyr er en drastisk handling. Jeg har aldri kjent på en hoppende glede i forbindelse med det. Det er vemod og takknemlighet, men også den gode følelsen av å ha lykkes med oppgaven.

De fleste jegere har stor respekt for dyrene de jakter, mener Eivind.

– En god jeger er dedikert, kunnskapsrik og opptatt av at jakten foregår på en ordentlig måte. Å jakte forsvarlig er å sørge for minst mulig lidelse for dyret. 

Hunden som jaktkompis

Samspillet med jakthunden er noe av det Lurås liker aller best med å jakte. Selv har han og samboeren fem hunder: En østsibirsk laika, en støver, en tysk jaktterrier og to schweisshunder.  

Terrieren og schweisshundene er spesialisert på å finne skadet vilt. Eivind forteller om da han og en av hundene rykket ut etter melding om en skadet hjort.

– Den hadde et brekt frembein. En slik skade gjør at hjorten vil sulte i hjel, men det vil ta flere uker. Derfor var det veldig viktig at vi fant den, sånn at vi kunne spare dyret for mer lidelse.

De lette fra tidlig morgen, i time etter time. Hunden fant og mistet sporet flere ganger. Så, endelig, fikk hunden stålos. I det siste av dagslyset fikk Eivind avsluttet livet til den skadde hjorten. En vanskelig oppgave var løst i fellesskap med hunden.

– Etterpå måtte jeg sette meg ned ved siden av hjorten. Ta noen minutter og bare kjenne på de dype følelsene. Samspillet.    

Jegerdrammen som forsvant

Da Eivind vokste opp, var det ikke uvanlig at en jeger hadde en liten «knert» på innerlomma. Slik er det ikke lenger, forteller han.

– Takket være målrettet holdningsarbeid de siste 30–40 årene, er alkohol under jakt så godt som fraværende i dag. Det finnes sikkert enkelttilfeller, men jeg vil si at det er et veldig lite problem.

Holdningsendringen henger sammen med god jegeropplæring, sier Eivind. Jegerprøven har vært obligatorisk siden 1986. I tillegg har blant andre Miljødirektoratet, Norges Jeger- og Fiskerforbund og politiet bidratt med holdningskampanjer og kontrollvirksomhet.

Jeg opplever at jaktlagene har en sterk indre justis. Det er lav terskel for å gi beskjed hvis noen tar seg en øl når de er på jakt. Dette er også noe jeg som kursleder alltid tar opp. Uten unntak sier kursdeltakerne at de ville gitt beskjed. 

Når dagens jakt er over, er det ofte et sosialt lag som også kan inkludere noe øl og vin.

– Men alle vet at du skal være edru og klar neste morgen. Påvirkning er ikke innafor. Er man ikke i form, blir man på hytta.

Verdens fineste råvarer

Denne høsten byr blant annet på elgjakt hjemme i Buskerud og villsvinjakt i Sverige for Eivind, som tar ut flere ferieuker til å dyrke jaktinteressen på heltid.

Og når han kommer hjem igjen, er det foredling av råvarer som gjelder.

– Jeg er glad i å spise god mat, og fordi jeg er opptatt av sluttresultatet er jeg blitt interessert i det som må gjøres på veien også. Så da blir det mørning, modning og skjæring.