Et glass vin på en mandag her, tre glass på en torsdag der. Når man ikke lenger skal stå tidlig opp morgenen etter for å dra på jobb, kan kveldene lett bli fuktigere enn tidligere.

-Du får mer tid og mister en del forpliktelser når du går over til pensjonisttilværelsen. Du blir jo mer fri, sier Kari Henriksen (69), mangeårig stortingspolitiker som selv snart skal pensjoneres.

På vei ut av arbeidslivet, tenker hun en del på livet etterpå. Hun synes slett ikke det er rart at mange begynner å hygge seg oftere med alkohol når de blir pensjonister.

Samtidig tror hun at spesielt hennes egen generasjon kan ha godt av å tenke gjennom hvor stor rolle alkoholen skal ha i deres nye og friere liv:

-Folk bør få nyte livet! Men vi må også huske på at det å kose seg fort kan bli ukos – om man ikke er bevisst nok.

Sårbar livsovergang

Henriksen snakker av erfaring. Som utdannet psykiatrisk sykepleier – med mange år bak seg fra rusfeltet, har hun stått ansikt til ansikt med rusens konsekvenser. Det har gjort det tydelig for henne at avhengighet kan oppstå på alle tidspunkter i livet.

Som psykiatrisk sykepleier møtte den nåværende stortingspolitikeren folk i alle livsfaser. Det var alt fra mennesker som hadde blitt avhengig av rus da de var veldig unge. Til middelaldrende og eldre mennesker som var velutdannede, hadde familie, jobb og bodde i et helt vanlig hus da de ble avhengige.

-Og det var vanskelig å forutsi hvem som kunne klare å komme seg ut av det. Det er en av grunnene til at jeg er opptatt av å snakke om dette. Det har ikke noe med sosial status, eller de generelle forholdene i livet å gjøre. Det er noe alle kan bli rammet av, påpeker hun.

Erfaringene hennes har også gjort henne oppmerksom på de store overgangene i livet:

-Overganger i livet kan være alt fra å gå fra å være ung til voksen, til det å gifte seg og komme inn i andre familier og å få barn. Eller å gå fra å være arbeidstaker til å bli pensjonist, illustrerer hun.

Felles for slike livsoverganger er at det gjelder å være litt obs, understreker Henriksen. For når rammene rundt en endrer seg og man få finne sin plass på ny i en ny familiekultur, sosial setting – eller kanskje uten så mange faste rammer og rutiner, så er man også mer sårbar. Det gjør det ekstra viktig å være bevisst hvilke vaner man legger til seg.

«Babyboomerne» drikker mer

Hun tror hennes egen generasjon kan ha ekstra godt av å reflektere litt ekstra rundt eget på alkoholforbruk. Historisk sett har eldre mennesker ikke drukket så mye. Men de såkalte «baby boomerne», født mellom 1946 og 1964 – slik som Henriksen selv, har helt andre vaner og helt andre forventninger til å bli eldre enn generasjonene før dem.

Alkohol har blitt vanligere gjennom flere livsfaser enn det var tidligere. Det er nytt at eldre drikker så mye.

-Før drakk man mest fra man ble konfirmert og fram til man fikk barn. Så drakk man ikke så mye. Ikke før barna hadde begynt å flytte hjemmefra og man feiret 50-årsdager og slikt. Og etter det drakk man heller ikke så mye. Levealderen var lavere, man kom gjerne tidligere på omsorgshjem og det var ikke vanlig å servere alkohol der, sier Henriksen.

69-åringen opplever også at det har blitt kultur for å drikke alkohol ved flere anledninger.

-Alkohol, hvert fall i min generasjon, handlet om at det var noe spesielt. Vi hadde alkohol når det var noen ekstra spesielle anledninger, som 70-årsdager og bryllup og slikt.

Hennes egne erfaringer har støtte i forskning: Flere eldre drikker alkohol nå enn tidligere, og de drikker oftere . Bløtkaken og kaffen har blitt byttet ut med vin og reiser. Dagens eldre kan like gjerne ta seg et glass vin på en mandag som i helgen. Vanene fra 30-40-årsalderen tas med inn i 50-60-årene. Det totale forbruket gjennom livet blir større.

Eldre tåler alkohol dårligere

Samtidig tåler kroppen til en som nettopp har blitt pensjonist helt andre mengder alkohol enn da han eller hun var 30. Ikke bare bruker kroppen bruker mer tid på å bryte ned alkoholen. Man får raskere promille – og det tar lengre tid før den går ned. Det som tar ett døgn å bryte ned for en typisk 30-åring, kan ta mer enn dobbelt så lang tid for en 60-åring.

Mange eldre er ikke bevisst dette. Henriksen tror også at mange eldre ikke tenker på – eller vet om – risikoene ved å blande alkohol og medisin.

Mange eldre er storforbrukere av medisin, som sovemedisin for å sikre nattesøvnen, og bruk av smertestillende og angstdempende medisiner. Men langt fra alle medisiner bør kombineres med alkohol.

Ettersom det tar lengre tid for eldre kropper å bryte ned alkohol, øker også risikoen for at man inntar medisin mens alkoholen fortsatt er i kroppen – kanskje til og med uten å vite det. Helsepersonell i Norge erfarer at de mangler rutiner for å spørre de eldre om alkoholbruk.

-Både fastleger og helsepersonell på sykehus bør bli mye bedre her. Både på å kartlegge rusforbruk hos pasientene, og å gi råd om alkoholinntak når man tar medisiner, mener hun.

Da hun selv jobbet i rusfeltet så gjorde hun en undersøkelse på et sykehus for å finne ut av hvor mye leger og sykepleiere snakket med pasientene om alkohol. Henriksen ville finne ut om helsepersonellet tok opp alkoholforbruk med pasienten om de hadde en pasient med for eksempel høye verdier på leverprøver – som kan være et tegn på høyt alkoholforbruk.

-Veldig få tok det opp med pasienten. Jeg tror det har blitt bedre på disse årene. Men jeg tror fremdeles det er et stort tabu. Jeg tror en del trenger mer veiledning enn å bare høre to setninger om alkohol og medisin, sier hun.

Tabu å snakke om

Tabu kan det også være å henvende seg direkte til andre om deres alkoholvaner, mener hun. De fleste synes det er greit å snakke i generelle vendinger rundt alkohol, men vil helst unngå å konfrontere andre på at de kanskje drikker for mye.

-Hvis jeg kommer på jobb en dag og ser blek ut og hoster, vil nesten alle jeg møter si «Huff, Kari, er du dårlig?» Men hvis du møter en som har alkoholpust, skjelver på hendene og er trøtt og sliten, er det veldig få som spør «Har du det ikke bra, er det noe jeg kan hjelpe deg med?» Vi våger ikke å si det engang. Vi vil ikke være moralister. Men egentlig bør man være medmenneske, sier hun.

Henriksen innrømmer at hun synes det kan være vanskelig, selv med mange år med trening fra rusfeltet. Da hun jobbet i sektoren, ble hun god på å være direkte. Nå er hun litt ute av trening, mener hun.

Likevel snakker hun fortsatt høyt om alkohol – både i offentligheten og hjemme med familie og venner. Fra barnebarna kan hun få høre det: «Du snakker ALLTID om det, mormor!». Hun har sagt til dem at de må gjerne drikke, men gjentatt mange ganger at de må drikke ett glass vann for hver enhet alkohol de inntar.

Selv koser hun seg også gjerne med vin selv, men er nøye på at drikkingen ikke går på auto-pilot.

-Jeg er veldig bevisst på at i sammenhenger med mange mennesker til stede, så skal hvert fall en person ikke drikke alkohol. For jeg vil at det skal være legalt. Jeg har lest at om dersom det er minst en person som ikke drikker alkohol ved en sammenkomst, går det gjennomsnittlige forbruket ned, sier hun.

Konfekt eller sjokoladebit?

For 69-åringen gir det mening å tenke på alkoholinntak som et generelt kostholdsråd. Litt er greit, men ikke for mye av det gode. Hun sammenligner det med sjokolade. Selv kan hun få veldig lyst på sjokolade når hun kommer hjem etter endt arbeidsdag.

-Og det hender jeg spiser det og. Men så har jeg plutselig spist sjokolade tre kvelder på rad. Da tenker jeg «Nei, nå må jeg roe ned», forteller Henriksen.

En god måte å tenke på er å sammenligne alkohol med konfekt, mener hun. Konfekt er noe man tar fram på spesielle anledninger. Slik bør det også være med alkohol. På hyggelige, sosiale, men ikke fullt så spesielle anledninger kan man heller spise en vanlig sjokoladebit. Eller noe godt alkoholfritt i glasset, for den saks skyld. «Sparkling tea» for eksempel, anbefaler hun.

Selv merker Henriksen at hun har kommet i en alder hvor man får flere helseutfordringer. I 2021 fikk hun blodpropp i begge lungene. Året før var hun i en bilulykke – begge påminnelser på at livet er skjørt og at det også er viktig å passe på helsen.

Neste høst bytter hun ut adgangskort på Stortinget med pensjonisttilværelse hjemme i Kristiansand. Hun gleder seg til å være mer til stede for de rundt seg, både familie og venner. Flere av vennene hennes begynner å bli eldre, og trenger hjelp til flere ting. Hun finner glede i å være til nytte for de rundt seg.

For sin egen del er hun opptatt av å planlegge for å ha noen nye rammer i det nye livet. Mannen hennes er allerede pensjonist. Når de begge to blir hjemme på fulltid, må de planlegge for at rutinene deres samkjøres og passer. Hun tenker det er viktig å finne balansen mellom at de hygger seg sammen i eget selskap, og er aktive og møter andre på hver sin kant.

Hvis hun skal gi ett råd til andre som også er på vei inn i pensjonistlivet, er det dette:

Nyt livet! Kos dere. Ikke tenk så mye på helse og å leve sunt at det blir stress. Men vær oppmerksom på det som kan gi dere uhelse. Det å tenke på ernæring, å være i aktivitet og å ha noen å snakke med. Det er de tre viktige tingene å være bevisst på i pensjonistlivet.