Derfor kuttet de ned på alkoholen

Vi har samlet inn historier fra mennesker som har tatt valget om å drikke mindre, eller kutte alkoholen helt for å få en bedre helse. Historiene du får lese her er anonyme, og både navn og bilder er fiktive.

Som ungdom hadde jeg et moderat alkoholforbruk. Jeg var hun som likte en god whiskey og spesial-brygget øl. Og på fest var jeg hun som foretrakk å drikke, det samme gjaldt når jeg skulle ut å spise.

Da jeg ble gravid sluttet jeg å drikke. Etter at jeg var ferdig med amming av minstemann, hendte det at jeg tok ta et glass øl med gode venner. Men jeg var absolutt mest opptatt av smaken, og syntes det ble mer og mer ubehagelig med rusen.

Nå, etter hvert som jeg dessverre har fått flere problemer med helsa har jeg sluttet helt med alkohol. Jeg har fått øynene opp for at det er en stor skadevolder, og sammenlignet med den gleden jeg har av den, så har det nå det blitt et helt naturlig fravalg.

Jeg ser at mannen også drikker mindre, nå, som jeg ikke gjør det.

I mange år, fra jeg var 14-15 år, slet jeg med alkohol og måtehold. Det var først i en alder av 27 at jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å kutte alkoholen helt.

Til å begynne med lovte jeg meg selv å være edru i ett år, men fortsette å være sosial; gå på konserter, fester og middager sammen med venner.

Etter ett år uten alkohol fristet det ikke lenger å drikke. Jeg stolte heller ikke på at jeg ville klare å begrense drikkingen.

Nå har jeg vært helt uten alkohol i fire år, og jeg har det så mye bedre med meg selv både fysisk og psykisk – ikke minst også i relasjonene jeg har med de rundt meg.

Jeg kuttet alkoholen helt etter at jeg ble gravid i 2014.

Dårlig impulskontroll gjorde at jeg ikke klarte å kontrollere inntaket. Og med psykiske utfordringer knyttet til en vanskelig barndom, så bestemte jeg meg for å snu om på livsstilen. Jeg hadde det ikke bra, og selv om jeg fortsatt opplever at mye er utfordrende – så var avgjørelsen om å kutte alkohol riktig for meg. Hverdagen er blitt så mye bedre!

Fra jeg var 15-16 år og frem til jeg ble 27 drakk jeg ganske hardt i helgene, og etter hvert drakk jeg i hverdagen også. Da var det ikke alltid hardfylla, men det kunne fort bli 5-6 øl til middag eller til fotballkampen.

I min gjeng var dette relativt normalt, så jeg følte aldri at jeg drakk mye mer enn alle andre.

Etter hvert som lysene på kaka ble flere, ble jeg også dårligere og dårligere dagen derpå. Jeg slet mer fysisk – med kvalme og hodepine, samt slapphet og trøtthet. Det verste var likevel det psykiske; nervene føltes frynsete, jeg ble mer skvetten og var mye nedfor.

Jeg gjorde et forsøk på å kutte ned på drikkingen, og byttet ut mye med lettøl. Det hjalp litt, men det var fortsatt mye drikking.

Et brudd ble vendepunktet. Det fikk meg til å kutte ut drikkingen tvert, og jeg begynte å trene og gjøre mindfullness-øvelser. Da kjente jeg mer etter, og ble mer klar over hvordan det er å være til stede i denne verdenen.

I dag drikker jeg fortsatt av og til, men mye mindre når jeg først drikker. Gevinsten av å drikke mindre er et mer stabilt følelsesliv, og mer robusthet i hodet til å ta tak i dårlige tankemønstre og engstelighet.

Det vanskelige er at man føler at man går glipp av noe. Og jeg innser hvor lite jeg har hengt med folk i edru tilstand. Man kan også bli redd for å kjede seg, det skjer jo. Livet er kanskje litt kjedeligere uten å drikke, men veldig mye finere på de riktige måtene, synes jeg!