100-åringens tips til et langt liv

«Alle» vil vite hvordan de kan holde seg unge og leve så lenge som mulig. Ikke bare har hjelpemidler som avanserte pulsklokker som måler søvn og oksygeninnhold i blodet vært populære lenge. Stadig flere nordmenn kaster seg på trender som «biohacking» og «smarte piller» med mål om å forlenge livet.

Men man trenger ikke å gjøre det så komplisert, ifølge 100-årige Ernst August Røgler.

-Man kan bruke mye piller og alt mulig rart. Men det er ikke det det kommer an på, mener han, som er en av kun om lag 200 menn i Norge som har nådd en alder der man får gratulasjon fra kongen i fødselsdagspresang.

40 år i «bonus»

Hans oppskrift på et langt liv består i stedet av dette: Lite kjøtt og mye grønnsaker. Ingen røyking. Være i bevegelse. Kun små mengder alkohol.

Følger man disse enkle rådene, kommer man langt, ifølge Røgler.

Da han markerte 100 tidligere i år, kunne han feire at han hadde nådd 20 år lenger enn forventet levealder for menn i Norge. Sammenlignet med forventet levealder da han ble født, kan man si at han har fått hele førti år «i bonus».

Nylig feiret han dagen i eget hus hjemme i Asker. Totalt 70 gjester – venner, familie og naboer – tok turen for å gjøre stas på 100-åringen. Også ordføreren i Asker kom og tok seg god tid.

På menyen: Vegetariske retter av ulike slag – kalde og varme. Drikke: Juice, brus og vann, og ingen alkohol – jubileum til tross.

For Røgler henger kosthold og alkohol-inntak tett sammen.

-Lever man vegetarisk, har man ikke behov for så mye alkohol, mener han.

Vokst opp med vegetarmat

Budskapet om en sunn livsstil fikk han prentet inn med morsmelka. Hans far – som var født revmatiker, ble frisk etter at han la om til vegetarisk kosthold. Sammen med kona skulle han bli pioner da de i 1934 stiftet Norges Vegetariske Landsforbund.

Foreldrene praktiserte en vegetarisk livsstil hjemme, der barna ble servert naturlig, lite bearbeidet mat; løvetannsalat, råkost, bønner, linser og kokte poteter. Samtidig jobbet de for å spre vegetarisk matglade ut mot allmennheten.

I 1938 startet de vegetarspisestedet Frisksport – et etter hvert legendarisk vegetarsted som skulle eksistere i nesten åtti år. Hit kom selveste Knut Hamsun, forfatter av blant annet «Sult», for å slukke tørsten. Ikke med alkohol, men nypresset gulrot- og rødbetsaft.

Neste generasjon Røgler var 15 år da Frisksport-restauranten åpnet. Også han har stadig ferskpresset juice som sin favoritt.

-Appelsinsaft presser jeg meg hver morgen. Jeg trenger ikke særlig mer enn det. Et glass appelsinsaft og et par skiver med ost. Så faster jeg fram til middag, sier han.

Holder hodet klart

Mange vil også anse 100-åringen som et forbilde når det gjelder fremme av vegetarisk livsstil i Norge. På midten av 60-tallet overtok han driften av Frisksport-restauranten av sine foreldre. I 1984 flyttet han restauranten fra Grensen til Munkedamsveien under navnet Vegeta Vertshus, der de holdt koken i over tretti år før de måtte stenge dørene. I tillegg har han vært leder av Norges Vegetariske forbund, som i 1995 gikk sammen med Norsk Vegetarforening – som han fortsatt er æresmedlem av.

Røgler synes det er gledelig at mange nå er mer bevisste og at det er et større utvalg av vegetarisk mat på spisesteder i Norge.

Mens flere som blir så gamle som ham sliter med hukommelsen eller blir demente, holder han fortsatt hodet klart.

-Og det å holde hodet klart får man best ved å ha et sunt blod, fremhever han selv.

-Det er hjernen som tar mest blod i kroppen. Og blodet skal jo fornyes, så da er det godt med sunt blod, som man får best ved å ikke spise kjøtt og fisk, mener Røgler.

Alkohol en sjelden gang

I motsetning til foreldrene – som praktiserte totalavhold fra alkohol – ble Røgler aldri noen avholdsmann. Han drikker ikke mye, men kan godt ta seg et glass portvin, eller av sterkvinen Madeira.

Han liker den litt søtlige smaken. Det minner ham om da han og hans nå avdøde kone Helene besøkte øya Madeira på ferietur.

– Hvis jeg er i selskap og sånn, så blir det vel litt. Det drikker jeg fordi jeg synes det er godt, ikke fordi jeg har behov for det, forteller 100-åringen.

Vegetarentusiasten Røgler mener grunnen til at mange er avhengig av å drikke en del alkohol er at de spiser mye mat som inneholder syre. Brød, egg og kjøtt er eksempler på mat som virker syredannende, sier han. Mens alkoholen virker basisk, slik at man får lyst på alkohol for å danne en motvekt mot forsuring av kroppen.

På Vegeta vertshus serverte de aldri alkohol, og det var heller ikke lov å røyke innendørs. De hadde nok tjent mer penger ved å tillate alkoholservering og kanskje også unngått konkurs i 2015 – men Røgler sto likevel fast ved valget: Det var del av en helhetlig livsstils-filosofi.

Hvis man opplever at man har et sterkt sug etter alkohol, kan man få til å dempe trangen ved å endre kostholdet, ifølge Røgler.

– Men å nippe til en liten skål av et eller annet innimellom er ikke så farlig. Å være avhengig er noe annet.

Dagens Næringsliv intervjuet nylig verdens 10. eldste menneske, på 114 år, som selv trakk fram at hun aldri hadde drukket alkohol. Tror du det at du har drukket lite alkohol har bidratt til at du har blitt 100 år?

-Ja, det er nok en av årsakene. Det er helt sikkert, svarer Røgler.

Mange bruker alkohol som kos eller avslapning. Hva gjør du når du skal kose eller slappe av?

-Det er mange måter å slappe av på. Å sole seg, for eksempel. Å være ute i frisk luft.

Familien rundt seg

I hjemmet sitt på Hvalstadåsen i Asker har han de bratte Skaugum-åsene bak seg, og luftig utsikt til Oslo-fjorden foran seg. På solskinnsdager finner sønnen Christian ofte faren ute på verandaen her. Her ligger han langflat på sofaen, soler seg og slapper av.

Store og små familiemedlemmer stikker stadig innom. På den ene siden av huset bor sønnen Christian i ett hus, og barnebarn og oldebarn i et annet, på den andre flanken bor sønnen Are. Hans andre to sønner, elleve barnebarn og elleve oldebarn, bor også i nærheten, i en radius på seks kilometer unna.

Får barnebarn og oldebarn noen velmente råd om livsstil?

– Jeg legger ikke press på noen. Men man kan jo være et godt forbilde, svarer 100-åringen.

Å være med familien er også en god kilde til hygge og avslapning. Både i hverdagen; der blant annet sønnen Are hver kveld innom med middag til ham. Og til fest, som når hele familien samler seg i huset her klokka 12 på nyttårsaften, og nyter en storslagen utsikt av fyrverkeri over Oslo-fjorden.

Sporene etter andre storfamilie-samlinger – 100-årsfeiringen og en nylig konfirmasjon – er fortsatt synlig i stua. To store flagg står oppstilt langs veggene, en haug klappstoler ligger sammenbrettet på gulvet.

-Jeg har vært heldig, oppsummerer Ernst August Røgler.

Reiste til Kreta som 95-åring

Selv med hundre år i beina, går han fortsatt i trapper. Huset er bygd over fire etasjer, og ble ikke bygget med tanke på å skulle bli så gammel, men det er med på å holde ham i form.

I tillegg til å ligge ute og sole seg når været tillater det, bruker han dagene på å lese aviser – særlig lokalavisen Asker og Bærums Budstikke er en favoritt – og å se på TV.

– Da går dagene fort da. Også kan man jo sitte og tenke på de hundre år som har gått, og lure på hva man har gjort. Hva man har brukt hundre år på.

Hva er dine sterkeste minner fra de 100 årene du har levd?

– Det må være da krigen startet, i 1940. Da var jeg 17 år. Jeg husker at vi løp oppover Skaugumsåsen for å få bedre utsikt over flyene som kom inn. Det er nok det jeg husker best fra livet. I tillegg til da jeg møtte damene da, ler han.

«Damene» er de to han har vært gift med – først ei dansk jente, og så Helene, som skulle bli mor til hans fire barn – som han møtte da hun jobbet i oppvasken på Frisksport-restauranten.

Andre kjære minner som han tenker mye på, er reiser med familien til steder som Brasil, Sør-Afrika og Kina. Det er bare fem år siden siste tur, til Kypros, da han var 95.

Nå er han ferdig med reisevirksomheten, og «reiser kun i tankene», sier han. Men innrømmer at han av og til drømmer om å gjøre som 100-åringen i boka «100-åringen som klatret ut av vinduet og forsvant». Den boka har han lest sikkert fem-seks ganger og sett filmen like mange.

På spørsmål om han har satt noe mål for hvor gammel han skal bli, svarer han at han ikke har satt seg noe konkret mål.

Da du ble intervjuet av Asker og Bærums Budstikke da du ble 90 sa du at de fikk komme tilbake igjen ti år senere, på 100-årsdagen din.

-Jeg får si det samme nå da. Du får komme tilbake når jeg er 110!

Kilder: SSB, Store Norske Leksikon, Asker og Bærums Budstikke, Noahs Ark

Bilder: Privat