Øker all alkoholbruk kreftrisikoen?

Over fire prosent av alle nye krefttilfeller på verdensbasis, kan knyttes til inntak av alkohol. Det viser en internasjonal studie publisert i tidsskriftet The Lancet Oncology (2020). Studien anslår at over 740 000 årlige krefttilfeller på verdensbasis kan ha en årsakssammenheng med alkoholbruk. De fleste av tilfellene knyttes til de som drikker mye, men en del av tilfellene kan også tilskrives de som drikker moderat eller lite alkohol.

Krefttypene som bevist kan knyttes til alkoholbruk er kreft i munn, svelg, spiserør, mage, tarm, lever og bryst.

All alkohol øker risikoen

Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ikke en trygg, nedre grense. Det er den totale mengden alkohol over tid som betyr noe, ikke om du drikker vin, øl eller sprit, eller om du drikker litt hver dag eller mye i helgen. Jo mindre alkohol du drikker, jo lavere blir risikoen for kreft.

Et høyt alkoholforbruk er mest risikabelt

I rapporten i The Lancet Oncology viser det seg at de som drikker mye (6 dl vin eller mer per har størst risiko for kreft. Nesten 47 prosent av de alkoholrelaterte krefttilfellene oppsto blant dem som hadde et høyt alkoholinntak.

Den høyeste andel av kreft knyttet til alkohol var blant menn som drakk tre til seks enheter alkohol om dagen, og hos kvinner som drakk en til tre enheter om dagen. Tre fjerdedeler av de anslåtte tilfellene var forbundet med omfattende eller risikabel drikking.

Studien viser at de som drikker moderat også hadde økt risiko for kreft. En av sju tilfeller var knyttet til moderat inntak av alkohol. Det ble også funnet tilfeller blant de som drakk lite (opptil 10 gram etanol per dag).

Har type alkohol og drikkemønster noen betydning for kreftrisiko?

Forskning på sammenhengen mellom alkohol og kreft viser at det ikke utgjør noen forskjell om du drikker øl, vin eller sprit. Det samme gjelder om man drikker litt hver dag, eller mye i helgen. Det er den totale mengden alkohol (etanol) som øker kreftrisikoen.

Et drikkemønster preget av helgedrikking og fyll, utgjør en større skaderisiko totalt sett enn samme mengde fordelt jevnt over tid. Selv om Norge ikke ligger høyt når det gjelder totalkonsumpsjon i Europa så er helgedrikking typisk og fyll fremdeles utbredt. Dermed får vi mer skader pr. liter alkohol vi drikker, sammenlignet med søreuropeiske land hvor beruselsesdrikking er mindre vanlig.

Det viser seg også at kvinner er mer utsatt enn menn ved å ha et høyt alkoholforbruk.

Drikkevaner gjennom livet

En studie har sett på ulike drikkevaner gjennom livet for å finne ut hvordan alkoholvaner påvirker over tid. De i gruppa som hadde drukket moderat tidlig i voksenlivet og senere hadde høyt alkoholforbruk, hadde dobbel så høy risiko for å utvikle brystkreft som de som hadde drukket lite hele livet.

Også de som hadde drukket moderat tidlig i voksenlivet og senere drakk lite, og de som hadde drukket lite tidlig i voksenlivet og senere drakk moderat, hadde høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som hadde drukket lite hele livet.

Jo høyere alkoholkonsum man har hatt i løpet av livet, desto høyere er brystkreftrisikoen, særlig for kvinner etter overgangsalderen. Alkoholvanene særlig i løpet av ungdomstid og tidlig voksenliv ser ut til å ha innvirkning på kreftrisikoen.