Hva er medfødte alkoholskader (FASD)?
FASD (Fetal Alcohol Spectrum Disorder) er et samlebegrep for utviklingsskader som kan oppstå hos fosteret som følge av at mor har drukket alkohol under graviditeten.
Alkohol påvirker alle kroppens celler, og for et foster i utvikling kan selv små mengder alkohol forårsake varig skade. Hvor lite alkohol et foster tåler, varierer individuelt og avhenger av faktorer som gener, livsstil, miljø og den gravides helse1.
Det finnes ikke noen trygg nedre grense for hvor mye man kan drikke uten å risikere skade på fosteret. Derfor anbefales alle gravide å unngå alkohol helt.
FASD er en livslang funksjonsnedsettelse
Alkoholbruk under svangerskapet kan i verste fall gi varige konsekvenser. Barn som fødes med alkoholskader trenger ekstra hjelp og støtte for å ha en god utvikling.
FASD refereres noen ganger til som en «usynlig funksjonsnedsettelse», fordi skadene kan opptre på forskjellig måte hos hvert enkelt barn. De kan ha utfordringer med motoriske ferdigheter, læring, hukommelse, oppmerksomhet, kommunikasjon, emosjonell regulering og sosiale ferdigheter2.
I de mest alvorlige tilfellene vil man få en medisinsk diagnose – FAS (føtalt alkoholsyndrom). Da vil barnet også få synlige fysiske trekk som blant annet lavere vekst, liten hodeomkrets, glatt overleppe og stor avstand mellom øynene3.
Det er viktig å ha med seg at siden det er snakk om et spekter vil hvert tilfelle av FASD være unik. Personer med FASD har sine områder med både styrker og utfordringer. Det gjør dessverre også at mange går lenge uten å få riktig hjelp.
Hvordan vet man om barnet har fått FASD?
Det er altså ingen entydige symptomer på FASD og det finnes heller ingen prøve man kan ta for å få det påvist. FASD Norge beskriver fire skalaer som brukes under utredning:
- Vekstavvik
- Ansiktstrekk
- Hjerneaffeksjon
- Alkoholeksponering
Hvor mange barn fødes med alkoholskader?
Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som fødes med FASD i Norge. Et anslag fra Helse- og omsorgsdepartementet beregner at det fødes 60-100 barn i året med den mest alvorlige formen for alkoholskade (FAS) – og at det kan være snakk om ti ganger så mange som fødes med mindre alvorlige skader, som tilsvarer FASD.
Hvordan kan vi hjelpe barn med FASD?
Anne-Kristin Imenes er psykolog ved KORUS Sør. I kronikken Hva feiler det Felix? gir hun disse rådene til hvordan vi kan gjøre hverdagen lettere for barn med FASD:
- Gi barnet mye trygghet og kjærlighet
- Gjør dagene mest mulig like. Lag en plan – og følg den
- Lag rutiner for det meste – måltider, legging, gå i barnehagen, kle på seg
- Unngå overraskelser
- Gi barnet tid til å fordøye, svare og respondere
- Unngå sensoriske overbelastninger
- Snakk mindre – vis mer (Bruk gjerne modellæring, tegn og bilder)
- Snakk i kortere setninger
- Understøtt barnets språk ved å gjenta, utvide og vente
Hva kan jeg gjøre hvis jeg er redd for at barnet mitt skal få FASD?
Heldigvis er det ikke slik at alle barn som eksponeres for alkohol under svangerskapet får FASD. Men det er viktig å vite at risikoen er uforutsigbar. Dersom du har grunn til å tro at barnet ditt kan ha blitt skadet av alkohol i graviditeten, bør du ta kontakt med helsepersonell og fortelle om bekymringen din. Jo tidligere barnet ditt får hjelp, jo bedre utsikter har barnet for en god fremtid.
Alkoholbruk under graviditet er forbundet med mye skam. Men gravide drikker ikke fordi de vil sine barn noe vondt. Noen vet ikke at alkohol kan skade fosteret, og andre har drukket før de selv visste at de var med barn. Derfor er det viktig med riktig informasjon om risikoen ved alkoholbruk i svangerskapet. Slik kan kommende foreldre ta valg som er til det beste for seg selv og barnet i magen.
Alle kilder åpnes i en ny fane.
- NOFASD Australia – FASD FAQ – Fetal Alcohol Spectrum Disorder Frequently Asked Questions. Lesedato 05.09.24.
- NOFASD Australia – What is FASD. Lesedato 05.09.24.
- Store medisinske leksikon – Føtalt alkoholsyndrom. Lesedato 06.09.24.