Alkohol kan forsterke psykiske plager

Flere bruker alkohol for å dempe psykiske problemer. På kort sikt kan det hjelpe, men på lang sikt kan alkohol både forsterke plagene og utløse nye.

Fakta 

Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholmisbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen. Forekomsten av angstlidelser, depressive lidelser og spiseforstyrrelser er høyere hos kvinner, mens rusrelaterte lidelser er vanligere hos menn. Alt i alt har kvinner mer psykiske lidelser enn menn.

En norsk undersøkelse viser at elever på videregående skole med depresjon og angst har større alkoholforbruk enn jevnaldrende uten slike plager. Jenter med angstproblematikk er særlig utsatt.

Å drikke alkohol etter en slitsom dag, for å koble av, føle seg bedre eller for å mestre en sosial situasjon er vanlig. Men, for noen kan dette være starten på en karusell som ikke stopper av seg selv.

Alkohol og psykisk sykdom

Bruken av rusmidler er vanligere blant personer med psykiske lidelser enn ellers i befolkningen, og personer som har ruslidelser sliter oftere med psykisk sykdom. Kombinasjonen ruslidelse og psykisk sykdom har fått kortnavnet ROP-lidelser. De påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet.

En studie fra Folkehelseinstituttet viser at risikoen for tidlig død dobler seg dersom man har psykiske problemer og drikker mer enn to glass vin per dag i gjennomsnitt.

Alkoholbruk kan gi kortvarige atferdsproblemer eller psykiske problemer. Hos noen kan det være at man opplever at man «trenger» et glass vin eller flere for å komme seg gjennom en anledning eller for å lette en negativ følelsesmessig tilstand.

Til tross for at alkohol på kort sikt kan virke positivt på enkelte symptomer ved angst og depresjon, vil den på lengre sikt kunne bidra til å opprettholde eller forsterke dem. Det er ikke uvanlig å oppleve og utvikle symptomer på psykiske lidelser som en følge av alkoholbruk. Eksempler her er nedsatt stemningsleie, engstelse, nervøsitet, dårligere selvfølelse, lavt energinivå, uro og rastløshet.

Et høyt alkoholforbruk eller alkoholavhengighet har sammenheng med flere typer psykisk sykdommer:

  • Stemningslidelser
  • Alvorlig depresjon
  • Bipolar lidelse
  • PTSD
  • Schizofreni
  • Personlighetsforstyrrelse
  • ADHD

Alkohol som selvmedisinering

Det er velkjent at noen bruker alkohol til selvmedisinering for mentale problemer. Personer som ikke benytter medisiner, terapi, endrer livsstil, eller har en konkret diagnose, bruker kanskje alkohol til å selvmedisinere følelsen av stress, depresjon eller angst.

Flere pasienter som allerede er i behandling opplever at den hjelpen de får ikke er tilstrekkelig, og forsøker å bøte på med alkohol for å takle plagene. Det fører ofte til at man øker mengden alkohol for å oppnå ønsket resultat. Da hender det ofte at det virker mot sin hensikt, og at de psykiske lidelsene heller blir forsterket.

 

Kilder 

Alkohol og psykisk uhelse, Skjøtskift, Svein, Overlege, Avd. for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus.

Anxiety and depression symptoms and alcohol use among adolescents – a cross sectional study of Norwegian secondary school students. BMC Public Health, Espen Lund Johannessen, Helle Wessel Andersson, Johan Håkon Bjørngaard, Kristine Pape, 2017.

Association of coincident self-reported mental health problems and alcohol intake with all-cause and cardiovascular disease mortality: A Norwegian pooled population analysis. PLoS Med 17(2): e100303, Degerud E, Høiseth G, Mørland J, Ariansen I, Graff-Iversen S, Ystrom E, et al., 2020.

Helsetilstanden i Norge 2014, Folkehelserapporten, 2014.

Rus og psykiatri (ROP-lidelse), Norsk Helseinformatikk (NHI), 2021.

Selvmedisinerer seg til alkoholavhengighet, Sissel Drag, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), 2013.

Relaterte saker

Slik påvirker alkohol fordøyelsen din

Alkohol, vold og kriminalitet

Alkohol og demens