Overlevelsesguide for tenåringsforeldre
Å være tenåringsforelder er ingen enkel oppgave. Her er noen tips som kan hjelpe deg på veien.
Det er ikke lett å være tenåringsforelder. Mellom raske humørsvingninger, nye utfordringer og et sterkt behov for selvstendighet, kan det være overveldende å henge med på alt.
Det er mye man må huske på – både når det gjelder grenser, kommunikasjon og å forstå hva tenåringen faktisk går gjennom. Til tider kan det føles som om dere bor på forskjellige planeter, hvor det som betyr mye for deg, ikke engang registreres hos dem – og omvendt. Men ikke fortvil, disse tipsene kan forhåpentligvis gi deg litt støtte og veiledning på veien.
Per Asbjørn Risnes er forfatter og jentepappa. I boken «Jentepappa», fra 2020, kom han med en far-til-far-manual for hvordan overleve tenåringsdøtre.
Det er over 20 år siden han skrev om pappatilværelsen for første gang. Men fortsatt får han tilbakemeldinger fra foreldre som kjenner seg igjen det han skrev om i boken, «Verdens beste pappa».
Risnes mener at tenåringer i dag oppfører seg bedre, og forteller mer til foreldrene sine enn det hans egen generasjon gjorde. Likevel har ungdommen en rekke andre utfordringer, som skiller seg fra problemene han selv vokste opp med.
Det er stort sett knyttet til forventninger de opplever fra seg selv, venner, sosiale medier, foreldre, skole og om hva de bør og ikke bør gjøre, forteller han.
Det kan være vanskelig å huske hvordan det var å være ungdom. Risnes mener hans egen generasjon burde bli flinkere til å snakke med ungdommene om prestasjonspresset de kan føle på i dag.
– Det er fint å signalisere forventninger om innsats og verdier. Men samtidig gjøre dem trygge på at det er helt ok å ha det dårlig en periode, gjøre feil, gå på trynet. Det er det de lærer av. Jeg tror vi er veldig opptatt av å skjerme dem for ubehag. Vi glemmer at det er nettopp det ubehaget tenåringene skal lære av.
Lag strategi mellom forelder og tenåring
Alle tenåringer er forskjellige, både når det kommer til miljø og åpenhjertighet. Men Risnes tipser om at en inngang til å få dem til å snakke, kan være gjennom «de andre», slik at de ikke trenger å innrømme noe selv eller angi venner.
– Å stille spørsmål som “har du hørt om noen som har prøvd alkohol?” eller “er det noen som har med seg alkohol på fest, og hva synes du om det?” kan være en fin strategi.
– Det handler om å skape og videreformidle holdninger, ikke om å avdekke lovbrudd.
Risnes råder foreldre til å forberede barna på hvordan de kan møte ubehagelige situasjoner, som for eksempel at de sitter på fest og blir tilbudt alkohol, snus, hasj eller andre ting.
– Da kan en strategi være å ha visualisert eller øvd på hvordan de skal komme seg ut av situasjonen. Lage en litt kjappere vei til fornuften som sitter i frontallappen. De fleste tenåringer vet at det er en dårlig ide å hive i seg en halv flaske sprit, men det er vanskelig å hente frem den fornuften når det å gjøre som de andre gir dem masse endorfiner i belønningssenteret. Ting man kan øve på å si er eksempelvis at de skal på fotballtrening dagen etter, at astmaen deres gjør at de ikke kan røyke, eller si at foreldrene klikker hvis de drikker.
– Det å gi barnet en trening i å møte det valget, kan være det de trenger for å velge ut fra egne verdier og ikke bare følge vennene, mener Risnes.
Jentepappaen forteller at han har lært mye om seg selv av å være tenåringsforelder.
– Jeg har lært å ikke ta andres humør personlig. At irritasjon ikke forandrer andres oppførsel, men bare gjør deg tristere. At det er lov å bli sint bare man gjør opp for seg etterpå. Og at den gamle klisjeen om at mengdetid er vel så viktig som kvalitetstid, fortsatt gjelder. Når du bare henger sammen, ser en film, går en tur eller hører på musikk sammen er like viktig som «den gode samtalen», selv om det er viktig det også.
