– Barn kan merke foreldres endring etter få alkoholenheter

Ofte skal det lite alkohol til før barn kan merke endring hos foreldre eller andre voksne. – Forandring av det velkjente kan være skremmende for barn, sier psykiater Anne Kristine Bergem.

Portrettbilde av ung jente. I bakgrunnen sitter de voksne og prater med glass på bordet.

Foto: Bård Gundersen

Bergem har jobbet mye med barn som pårørende, blant annet i klinikk, som fagrådgiver i BarnsBeste, styremedlem i Barn av rusmisbrukere (BAR) og som fagrådgiver hos Pårørendesenteret.

Det trenger ikke skje dramatiske eller truende hendelser for at barn kan oppleve foreldres alkoholbruk som ubehagelig, sier hun.

– Foreldrenes endring kan i seg selv skape utrygghet hos barn. Det kan være at de blir fnisete, får litt høyere stemme, eller at tonefall og ansiktsuttrykk endrer seg, sier Bergem.

Hun påpeker at mange barn kan merke endringen hos foreldre tidligere enn de voksne tror.


– Jo yngre barna er, dess mer skremmende er opplevelsen av at foreldrene forandrer seg.

Bergem

Ekstra sårbart på ferie

Barn er ekstra sårbare for foreldres alkoholinntak på ferie, forteller Bergem.

– På ferie er barna borte fra det trygge og vante hjemme. Når alt rundt er ukjent, kan de derfor reagere sterkere på at foreldre endrer seg.

Alkoholbruk kan gå på bekostning av barnas ferieopplevelse, mener psykiateren, som understreker at «dagen derpå» kan være vel så krevende for mange.

– Foreldre som sover ut rusen går dårlig sammen med barn som ønsker å gå på stranden eller andre ting. Barn kan føle seg lite viktige dersom foreldrene er trøtte og uopplagte på grunn av festen kvelden før.

Forsterker andre belastninger

Studier rundt økt alkoholbruk under koronapandemien viser at foreldres drikking bør ses i sammenheng med andre forhold i familien.

– Barn kan tåle bedre foreldres alkoholbruk dersom de overordnete rammene er trygge, sammenlignet med hvis det er andre belastende forhold. Alkohol er ikke løsrevet fra livet ellers. Det handler om den totale tryggheten vi som foreldre skaper rundt barnet, sier Bergem.

Psykiateren henviser til kartlegginger som viser at mange barn opplever alkoholbruk i familien som ubehagelig selv om de ikke lever rundt alvorlig alkoholmisbruk.

– Både hvor mye foreldre drikker og hvor ofte de drikker har betydning. Barn får med seg at foreldre drikker ofte, selv om det ikke er snakk om store mengder.

Sosioøkonomiske forhold har ingen betydning.

– Det er like stor påvirkning for barn om de voksne drikker champagne fra høye glass med stett, sier Bergem.

Fest på barns premisser

Voksnes festlige lag og sammenkomster er sjelden på barnets premisser, sier Bergem.

– Hvor hyggelig er det egentlig for barnet at voksne drikker og koser seg? Det er høyere risiko for vold og overgrep, men også overtramp. Voksne kan komme litt for tett på, klemme litt hardere eller være litt ekstra hyggelige. Man er rett og slett mer ukritisk når man drikker, og dette er ikke noe barn ønsker seg eller trenger.

Bergem mener det er viktig at det alltid er en edru voksen til stedet som kan være der på barnas premisser.

– Det kan skje noe, barn kan få mareritt eller bli akutt syke, kanskje må noen kjøres til legevakten. Men jeg mener at barn fortjener å ha tilgang på minst én edru person uansett.

– Hvis du vil ha deg en skikkelig fest, er det bedre at barna er hos noen andre trygge voksne som ikke drikker. Da kan man drikke og kose seg med god samvittighet.

Foreldre er rollemodeller

Bergem anbefaler foreldre å snakke om alkohol med barna sine når de er gamle nok.

– Hvis alkohol blir et ikke-tema, blir det også tabu. Men hvis vi voksne forteller og trygger, slipper barn å gå alene med spørsmål. Det går an å forklare barn hvem som drikker vin til middagen og hvem som ikke gjør det, for eksempel, for å gjøre situasjonen forutsigbar og trygg.

Det finnes mye god veiledning og ressurser for dem som ønsker hjelp til hvordan man kan legge opp til en åpen samtale, sier hun.

– Dersom vi klarer å ha et språk for hva som skjer når vi drikker, kan barn også komme med sine ønsker og behov. Det bør være rom for at barn kan si fra og gi beskjed om hva de synes er greit og ikke.

– Foreldre er rollemodeller, på godt og vondt. Barn ser hva foreldre gjør, og dette betyr langt mer enn hva vi som foreldre sier.