Alkohol og kreft
De fleste kjenner nok til fra før at røyk er kreftfremkallende. Det kanskje færre vet, er at alkohol også er det. Alkoholholdig drikke er i seg selv et kreftfremkallende stoff, og alle typer alkohol vi drikker kan kobles mot kreftrisiko.
Kreftforskningen gir stadig mer innsikt, og medisinsk behandling redder i dag mange liv. Tre av fire overlever kreft. Men enda er det nær 11 000 som dør av kreft hvert år i Norge. Og minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår, og her spiller alkohol en rolle.
Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men vi kan ta noen valg som reduserer risikoen.
Det er etanol, selve alkoholen i drikken, som er skadelig. Med andre ord er risikoen for å utvikle kreft den samme enten du drikker øl, vin eller brennevin, dersom du får i deg samme mengde etanol når du drikker.
Europa
- Totalt ca. 180 000 krefttilfeller fordelt på ca. 70 000 krefttilfeller blant kvinner og mer enn 110 000 krefttilfeller blant menn, skyldtes alkohol. I tillegg bidro alkohol til nærmere 92 000 kreftdødsfall, i følge WHO.
- Det er kreft i spiserør (ca. 190 000 tilfeller) og kreft i leveren (ca. 155 000 tilfeller) som har størst omfang totalt i Europa. Brystkreft er nummer tre på lista når det gjelder alkoholrelatert kreft, med en stor andel på nesten 99 000 tilfeller, og dette er også den vanligste kreftformen blant kvinner.
Internasjonalt
- En stor global studie har estimert at i 2020 hadde ca. 741 000 krefttilfeller, eller 4,1 prosent av alle nye krefttilfeller globalt, årsakssammenheng med alkohol. Rundt 3 av 4 av disse (76,7 prosent) alkoholrelaterte krefttilfellene, eller ca. 569 000 sykdomstilfeller, er blant menn, mens rundt 1 av 4 av dem (23,3 prosent) eller ca. 172 000 sykdomstilfeller er blant kvinner.
- Sett opp mot alkoholinntak, så ser man at flest krefttilfeller er relatert til stordrikking (definert som å drikke > 60 gram alkohol daglig), med ca. 346 00 tilfeller (46,7 prosent), og risikodrikking (definert som å drikke 20-60 gram alkohol daglig) ca. 291 000 tilfeller (39,4 prosent). Moderat drikking ledet til rundt 103 000 tilfeller (13,9 prosent) av de globale krefttilfellene.
- Å drikke kun 10 gram alkohol daglig – som tilsvarer kun et veldig lite glass vin – bidro til 14,4 prosent av alkoholrelaterte krefttilfeller blant kvinner og 2,9 prosent av alkoholrelatert kreft blant menn globalt.
- Globalt fant man at det var størst andel av alkoholrelatert kreft blant menn som drakk 30–40 gram eller 40–50 gram alkohol daglig, og størst andel alkoholrelatert kreft blant kvinner som drakk 10–20 gram alkohol daglig og 20–30 gram alkohol daglig.
Forskning har dokumentert årsakssammenheng mellom alkohol og syv kreftformer:
Blant kreftformene som kan henge sammen med alkoholbruk er det kreft i munnhule, strupen og svelget som er mest dødelig i Europa. De kreftformene relatert til alkohol som er mest hyppig forekommende i befolkningen, er brystkreft og tykktarm- og endetarmskreft, og disse kreftformene er ikke like dødelige.
Les mer om symptomer, årsaker, forebygging, undersøkelser og behandling av ulike kreftformer hos Kreftforeningen.
Effekten av alkohol som risikofaktor – vedrørende å utvikle kreft og å dø av kreft – varierer for de ulike kreftformene. Noen kreftformer er årsaksmessig svært nært knyttet til høyt alkoholinntak, og kreftformene er også mindre vanlig å få. Andre kreftformer er mye mer vanlig å få, og det er mange ulike faktorer, inklusive alkohol, som øker risikoen for å utvikle kreftformen.
Det er fire mekanismer som bidrar til at alkohol er årsak til kreft:
Alkohol omdannes til acetaldehyd i kroppen. Dette skjer hovedsakelig i leveren, men også andre steder, som i tarmen eller munnen. Acetaldehyd kan forårsake kreft ved å skade DNA og hindre celler fra å reparere skader.
Alkohol kan endre hormonnivåene, som for eksempel østrogen og insulin. Dette har konsekvenser for celledeling og cellevekst.
Kronisk stort alkoholinntak kan føre til oksidativt stress (som handler om at det er ubalanse mellom produksjon og nøytralisering av de skadelige biproduktene kalt frie radikaler fra celleånding). Dette kan skade DNA, og kan gi kreft som resultat. Man kan utvikle slik type kreftsykdom i forskjellige organer.
Alkohol i seg selv, og en usunn livsstil knyttet til alkoholforbruk, forårsaker folatmangel i kroppen. Folatmangel er blant annet forbundet med tykktarms- og endetarmskreft.
Økende risiko for kreft jo mer man drikker
Sannsynligheten for å utvikle kreft er høyere hvis man drikker alkohol enn hvis man ikke drikker. Særlig hvis man drikker mer enn to drinker, eller mer enn 20g ren alkohol, hver dag. Risikoen for å utvikle kreft øker vesentlig jo mer alkohol det drikkes. Forskning har ikke klart å sette noen risikofri nedre grense.
For eksempel for brystkreft presenterer WHO følgende:
- Å drikke en mengde alkohol som tilsvarer ett glass vin hver dag, forårsaket mer enn 4600 brystkrefttilfeller hos kvinner i Europa i 2018
- Ytterligere 6865 brystkrefttilfeller kom som følge av et daglig forbruk av alkohol som tilsvarer 1-2 glass vin
- Ytterligere 12 303 brystkrefttilfeller som følge av daglig inntak av alkohol tilsvarende 2–4 glass vin
- Ytterligere 14 086 brystkreft tilfeller som følge av daglig inntak av alkohol tilsvarer opptil en flaske vin
Ulikheter mellom kjønn
Menn og kvinner har ulike drikkevaner, og menn som gruppe drikker mer risikofylt, hyppigere og mer om gangen, enn hva kvinner gjør.
Det er store ulikheter mellom kjønn og alkoholrelatert kreft globalt, og det er en stor overvekt av menn blant de som utvikler alkoholrelatert kreft i munn, svelg, spiserør og endetarm. Brystkreft er nummer tre på lista i Europa når det gjelder hvor mange av tilfellene som er alkoholrelatert, og dette er også den vanligste kreftformen blant kvinner.
Det er estimert at i 2020 hadde 4,1 prosent av alle nye krefttilfeller globalt, årsakssammenheng med alkohol.
3 av 4 av de alkoholrelaterte krefttilfellene på verdensbasis kan tilskrives menn, og 1 av 4 kan tilskrives kvinner (2020).
Flest krefttilfeller er relatert til stordrikking (46,7 prosent), og risikodrikking (39,4 prosent). Moderat drikking ledet til rundt 13,9 prosent av de globale krefttilfellene. Men også en mer forsiktig alkoholbruk medfører kreftrisiko. Å drikke kun 10 gram alkohol daglig – som tilsvarer kun et veldig lite glass vin – bidro til 14,4 prosent av alkoholrelaterte krefttilfeller blant kvinner og 2,9 prosent av alkoholrelatert kreft blant menn globalt.
Ingen er fri for kreftrisiko
Kroppen har flere forsvarsmekanismer for å rette opp skader som kommer av alkohol. De fleste av oss har et enzym i kroppen som i stor grad motvirker den negative effekten av alkohol gjennom å bryte ned de skadelige stoffene som alkoholen omdannes til. Men noen av oss har også varianter av disse reparasjonsmekanismene som gjør at de ikke reparerer DNA-skader like effektivt. 540 millioner på verdensbasis enten mangler eller har en negativ variant av dette enzymet, og de har økt risiko for spiserørskreft ved inntak av alkohol. Denne enzymmangelen er spesielt vanlig hos personer fra Sørøst-Asia. Enzymmangelen knyttes til fenomenet populært kalt asian flush.
Det er viktig å påpeke at heller ikke de med velfungerende reparasjonsmekanismer er fri fra kreftrisiko. Og det er selvsagt ikke slik at man kan sikre seg mot å utvikle kreft. Ofte er livet bare fryktelig urettferdig. Men vi vet det finnes krefttilfeller som har sammenheng med hva slags liv vi lever, og vi kan ta grep for å redusere risikoen.
Det er mange livsstilsvalg man kan ta, og et av dem er å kutte ned på alkoholen. Det er ikke slått fast noen sikker nedre grense for alkoholbruk som ikke øker kreftfaren. Men det er imidlertid godt dokumentert at risikoen reduseres for hvert glass du kutter.
- 5 facts about alcohol and cancer, World Health Organization (WHO), 2020.
- Alkohol. NHI, 2014
- Alcohol and Cancer in the WHO European Region, World Health Organization (WHO), 2020.
- Alkohol og kreft, Kreftforeningen.
- Faktaark om Alkohol og kreft, Kreftforeningen.
- Global burden of cancer in 2020 attributable to alcohol consumption: a population-based study, The Lancet, 2021.
- Kreft i munn og svelg – en oversikt. NHI, 2021.
- Kreft i spiserøret. NHI, 2021.
- Kreft i øvre del av svelget (orofarynks). NHI, 2019.
- Strupekreft, larynkskreft. NHI, 2021.
- Trajectories of alcohol consumption during life and the risk of developing breast cancer, British Journal of Cancer (BJC), 2021.
