Valgte friluftsliv foran fest
Da Henrik Mestad sjanglet i land i Brasil etter å ha seilt over Atlanterhavet var det helt andre forhold enn ankerdrammen som var årsaken.
– Når du spiller teater, kan du få et veldig trøkk etter forestilling. Som fersk skuespiller avreagerte jeg med å gå på byen, men jeg merket nokså raskt at det ikke var bærekraftig, sier Henrik, som ble uteksaminert ved Statens Teaterhøgskole i 1991.
Skuespilleren bestemte seg for å oppsøke friluftslivet heller enn festen. Etter forestilling dro han derfor heller ut i naturen – alene og i mørket.
– Å gå på ski med hodelykt dekket det samme behovet, det ga meg den samme følelsen, sier han.
30 døgn på havet
Siden den gang har det blitt mange høydepunkt, både på teaterscenen, i film og tv – og på tur. Henrik har vært på Antarktis og i Himalaya, han har klatret i Thailand og vært på lange seilaser.
I 2017 ble Henrik, kona Adele og døtrene Vilja og Iben med regissør og manusforfatter Thomas Lien og hans familie på seiltur fra Papua Ny-Guinea til Salomonøyene i Stillehavet – en tur som ble til sesong 2 av serien «Flaskepost fra Stillehavet» på NRK Super.
Første gang Henrik var med på en lang seilas var imidlertid på slutten av 1990-tallet, da også sammen med kameraten Thomas. Turen gikk fra Sør-Afrika til Brasil.
– Av en eller annen grunn hadde jeg tenkt at seiling var en rolig aktivitet jeg kunne gjøre når jeg ble gammel. Men turen over Atlanterhavet var 30 døgn med hard jobbing!
– Unaturlig å drikke
Møtet med storhavet beskriver Henrik som fantastisk.
– Å komme ut på havet, med horisonten på alle sider, var som å befinne seg i en helt annen verden.
Fra blikkstille stunder under stjernene eller med soloppgangen i ryggen, kunne forholdene skifte fort. Små, vindfulle lavtrykk kom plutselig raskt mot båten.
– På havet er det meste greit helt til det plutselig ikke er det, derfor er det helt unaturlig å drikke utpå der.
– Ung rabagast
Etter en måned på Atlanterhavet i konstant bevegelse, ble møtet med landjorda i Brasil en absurd opplevelse, forteller Henrik.
– Jeg trodde dette med å sjangle i land var en myte, men det stemte og var en helt syk opplevelse. Den tradisjonelle ankerdrammen skulle bidra til at du følte deg mindre vindskeiv da du gikk i land, men for min del var overgangen fra sjø til land minst 15 minutter med skikkelig sjangling der jeg holdt på å falle.
Som ungdom hendte det også at Henrik sjanglet i land fra båten, men da av helt andre årsaker, medgår 57-åringen.
– Jeg har vært en ung rabagast, jeg også. På sommerferie i Bømlo i ungdommen tok jeg båten hjem fra fest i mørket. Det er noe jeg har tenkt på mange ganger i ettertid, hvor lite lurt det var.
Alkohol og båt kan være en farlig kombinasjon, sier han.
– I små havner og innaskjærs kan det nok føles tryggere å drikke i båten, men det er som med snøskred. Plutselig er situasjonen kritisk.
Sommer og båtliv
Båtlivet har fulgt skuespilleren siden barndommen. Hver sommer ventet to uker ferie i sjøkanten på Bømlo med robåt, fisking og en tresjekte som fortsatt kan sende ham rett tilbake til barndommens drømmer:
– Glødehodemotoren ble startet med en blåselampe og lyden kunne høres på lang avstand. Da visste jeg at vi skulle ut på sjøen! Hvis jeg hører lyden av en blåselampe i dag, for eksempel når noen legger asfalt, får jeg den samme følelsen.
Denne sommeren skal familien Mestad ut og seile igjen, denne gangen fra København. Døtrene på 9 og 12 år synes det er gøy med sjø og båtliv, særlig etter at familien oppdaget plaster mot sjøsyke. Det viktigste er å ha det gøy på tur, mener Henrik.
– Både barn og sjøen liker blide folk. Men ingen av dem liker fulle folk.