Psykiater om elefanten i rommet: – Den rungende stillheten er ofte det mest skremmende.

For mange voksne er alkohol en naturlig del av julefeiringen. En øl til matlagingen, en akevitt etter ribba, et glass vin under gaveåpningen. Som oftest går det helt fint – men drikker du slik at du forandrer deg, kan alkohol ende opp med å bli elefanten i rommet på julaften. 

90 000 barn i Norge vokser opp med en mamma eller pappa som har så store utfordringer med alkohol at det påvirker hverdagen deres.  Samtidig er det langt flere barn som opplever at foreldrene drikker for mye en gang i blant. I julen drikker vi nordmenn enda mer enn ellers i året, og ofte i settinger der barna er med.Selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om direkte fyll, ender  alkoholen opp som elefanten i rommet i mange familier – den alle ser, men som ingen snakker om. 

Barn merker at de voksne forandrer seg lenge før de voksne selv gjør det. En stemme som blir høyere, enda mer latter, og en klem som varer litt for lenge. For et barn kan slike små tegn bety at noe er i ferd med å skje.  

Forventningen om forandringen

– Vi er ekstremt tilpasningsdyktige som mennesker. Men hvordan vi oppdrar barna når de er små vil påvirke hvordan de møter verden når de blir eldre, sier barne- og ungdomspsykiater Paul Joachim Bloch Thorsen.  

Han er tydelig på at for barn som har erfaring med at mor eller far endrer seg når de drikker, kan høytider som julaften være forbundet med uro og stress – lenge før noe faktisk skjer, fordi kroppen går i beredskap.

– Noen barn blir stille og lammet eller trekker seg unna, noen blir sinte og gråter, mens andre prøver å ta kontroll. De kan begynne å dirigere julefeiringen, dele ut gaver, tulle eller lage drama – alt for å holde situasjonen stabil, forklarer Thorsen.

De aller minste er ofte snille og greie, og reagerer ofte ikke før senere.

– Det de reagerer på, er ikke alkoholen i seg selv, men at den voksne plutselig blir en annen. Stemmen, blikket, en litt for lang klem. Det kan være skummelt og kjipt, sier han.

Den rungende stillheten

Når alle merker at noe er galt, men ingen setter ord på det, skjer det noe i barna. Da kan stillheten bli en del av problemet.

– Den rungende stillheten er ofte det mest skremmende. Når ingen snakker om det, tolker barnet det som at det er noe så ille at det ikke kan sies høyt. Da kan fantasien ta over og mange barn begynner å tro at det er de som har gjort noe galt. Det kan også gi en følelse av skam, sier Thorsen.

– Hvis det er så ille at du ikke kan si det så er det i alle fall ille.

Lag en slagplan i forkant

Mange voksne vegrer seg for å si fra når noen drikker for mye, særlig i festlige lag fordi man ikke vil ødelegge stemningen. Men Thorsen mener at det nettopp er å tie som gjør mest skade.

– Jeg skjønner at folk kvier seg. Den som drikker, kan fort føle seg krenket eller dum. Derfor er det ofte lurt å snakke sammen på forhånd, mens alle er edru. Avtal hvordan dere kan si fra på en måte som fungerer, sier han.

Han oppfordrer til å lage en slagplan i forkant:

– Spør gjerne “hvordan vil du at jeg skal gi deg beskjed? Skal jeg legge hånda på skulderen din? Skal jeg hente et glass vann til deg?” Det kan fortsatt føles ubehagelig i øyeblikket, men det blir mye lettere når premissene er snakket om i forkant. Husk at i de fleste tilfeller vil alle egentlig det samme – at barnet skal ha det bra.

Og når det først gjelder, anbefaler Thorsen korte, rolige og nøytrale beskjeder.

– Ikke kjefte, ikke moralisere, men si enkelt og vennlig at “Nå synes jeg det holder.» Det er tydelig, men ikke truende.

Gi barna at språk

Det er ikke forbudt å drikke alkohol, og nettopp derfor mener Thorsen at det kan være forvirrende for et barn. Han synes det kan være lurt å anerkjenne hva det faktisk betyr at en voksen drikker for mye – og å snakke med barna om det.

Når et barn vet at mamma noen ganger blir så full at hun kaster opp i sofaen, begynner denne uroen allerede ved det første vinglasset, forklarer Thorsen. Men hvis barnet også får et språk – et verktøy som faktisk virker – kan stressnivået synke.

Han utdyper:

– Hvis barnet kan si at “nå synes jeg du ler litt høyt”, og den voksne faktisk hører etter, da skjer det noe magisk. Da får barnet en erfaring av at stemmen deres betyr noe, sier han. Det handler om å gi barn en opplevelse av kontroll i en situasjon som ellers føles helt hjelpeløs.

Når noen anerkjenner elefanten i rommet

Å sette ord på elefanten i rommet kan virke dramatisk for voksne. Men for barnet er det ofte en enorm lettelse.

– Når noen sier det som alle vet, skjer det noe i barnet. Noen blir rolige. Andre gråter, ler eller tuller. De slipper ut følelsene de har holdt inne. Det er et tegn på trygghet, sier han.

Når voksne tør å anerkjenne det vanskelige, viser de barnet at det ikke er alene om å se det som skjer. Når alkoholen blir et tema man tør å ta opp, mister den litt av makten.

– Elefanten i rommet blir bare større og nifsere når vi later som den ikke finnes. Når noen endelig ser den, blir den litt mindre farlig. Ikke borte, men håndterbar, avslutter Thorsen.