Fanny Duckert om barnas roller: Hva «Stargate – en julefortelling» lærer oss om overlevelse
I følge psykolog Fanny Duckert er det tre rollemønstre som går igjen hos barn som opplever alkoholmisbruk. I filmen «Stargate – en julefortelling» møter vi to av dem – gjennom søstrene Ronja og Melissa.
I den nye kinofilmen «Stargate – en julefortelling» møter vi de to søstrene Ronja (10) og Melissa (16) som bor på Tøyen i Oslo sammen med pappaen sin. En pappa som drikker altfor mye i perioder. Og mens storesøster Melissa er den som tar på seg ansvaret når pappaen ramler utpå og blir utilgjengelig for jentene, er lillesøster Ronja optimisten, drømmeren, lynavlederen – hun som tenker at alt skal gå bra.
– Mange barn kan virke upåvirket og tilsynelatende ha det bra. Men vi vet at dette kan være en fasade som dekker over tunge tanker og følelser, sier Fanny Duckert, klinisk spesialist og professor i psykologi.
I følge Duckert utvikler ofte barn som vokser opp med mye alkohol i hjemmet strategier som hjelper dem å mestre en krevende hverdag, og man ser ofte de samme rollemønstrene gå igjen innen forskning og behandling.
– Ingen av rollene som barna inntar trenger å virke tydelige for folk rundt. Men barnet selv kan bli fastlåst i mønstre som blir svært tyngende for dem selv og vanskelig å komme seg ut av, sier Duckert.
Tre rollemønstre
I boken «Bare ett glass til», peker Duckert spesielt på tre rollemønstre som går igjen blant barn som har vokst opp med alkoholmisbruk i familien – den ansvarlige, lynavlederen og den utmeldte.
Dette er barnet som veldig tidlig begynner å bli selvstendig og ta mye ansvar. Duckert omtaler disse barna som «miniatyr-voksne». Dette kan være det eldste barnet i familien, men også yngre barn kan innta denne rollen. Typisk er at de tar over mange av de daglige gjøremålene i familien – slik som å lage mat, rydde og ta ansvar for småsøsken – og for de voksne.
Den ansvarlige kan imponere mange utenforstående voksne med væremåten sin og evnen til å vise omsorg for andre. Faren for disse barna er at ansvaret blir for tungt å bære i det lange løp, selv om de virker sterke og velfungerende. Livet kan bli et pliktløp hvor barnet lærer seg å sette andres behov foran sine egne.
Lynavlederen omtales av Duckert som barnet som har tatt på seg ansvaret for å unngå konflikter og bråk, eller for å samle familien gjennom å tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette barnet kan ofte være en spilloppmaker, eller virke utagerende på andre måter. Hensikten er å avlede oppmerksomheten over på seg selv heller enn det vonde som skjer i familien. Når barnet merker at atmosfæren blir anspent eller at det kan bli krangling mellom de voksne, får barnet oppmerksomheten flyttet over på seg gjennom ulike typer utagering. Utfordringen er at denne rollen kan fungere som en tvangstrøye for barnet. Han eller hun vil ofte ha lav toleranseterskel for konflikter og spenninger, og kan velge raske og overfladiske løsninger i konfliktsituasjoner.
I følge Duckert er dette barnet som prøver å distansere seg så mye som mulig fra det som skjer hjemme. Dette barnet søker seg raskt ut til venner sine hjem, til ungdomsgjengen eller til andre voksne. Han eller hun sier gjerne ingenting om problemene hjemme, og kan virke som de ikke påvirkes av det vanskelige som skjer. Dette fordi de også prøver å ignorere og distansere seg fra sine egne reaksjoner på den vonde situasjonen hjemme. Ofte fører dette til at barna ikke har kontakt med egne reaksjoner generelt, og at de kan bli «numne» og få en manglende evne il å oppleve flere typer følelser. Dette kan bli et stort hinder for dem senere i livet når de skal etablere nære forhold til andre mennesker.
I filmen «Stargate – en julefortelling» møter vi lynavlederen Ronja og den ansvarlige Melissa.
Utmattende for barna
Professor Fanny Duckert har skrevet boken «Bare ett glass til», som tilbyr hjelp til folk som ønsker å kutte ned på alkoholforbruket sitt. Her skriver hun også blant annet om kostnadene for mye alkohol kan ha for de i nær familie.
Selv om det kan være utmattende å bære en slik rolle, understreker Duckert at disse rollene er nødvendige mestringsmekanismer, som gir barnet en følelse av kontroll og hjelper til med å skape orden i en kaotisk situasjon. Uten slike strategier kan opplevelsen bli overveldende og føre til at livet faller fra hverandre. Samtidig påpeker hun at denne måten å mestre på har en pris.
Varsomme for konflikter
Duckert forteller at barn som har vokst opp med alkoholmisbruk i familien ofte kan bli svært varsomme for konflikter og usikkerhet.
– Mange av dem har altfor mye erfaring med å bli skuffet og at løfter brytes. Derfor kan en del etter hvert også miste troen på at problemer kan løses ved at man snakker sammen og samarbeider, forklarer hun.
Noen av barna kan også slite med å etablere balanserte forhold med nærhet og intimitet senere i livet.
– Alt de har opplevd kan gjøre at en del har dårligere kontakt med egne reaksjoner og følelser. De kan få vanskeligere med å skille mellom egne og andres behov, forklarer Duckert.
Du er ikke alene
Veien ut av gamle mønstre starter, i følge Duckert, ofte med å oppdage at du ikke er alene. Det finnes mange som deler de samme erfaringene, og det kan være en stor hjelp å møte andre som har vokst opp i hjem preget av alkohol, for eksempel ved å oppsøke grupper for pårørende og voksne barn. Å gå i terapi kan også bidra til å løsne på gamle mønstre og frigjøre energi og krefter som tidligere har gått til å holde kontroll. Slik kan man utvide livspotensialet sitt og leve friere.
– For noen handler det om å våge å være åpen – med en kjæreste, venner eller i terapi. Å sette ord på det som skjedde, og se det fra et voksent perspektiv, kan gi lettelse og gjøre en mer fleksibel i møte med livet, avslutter Duckert.
Kan du kjenne deg igjen i denne teksten?
Sørg for at du får bearbeidet det på måten som er riktig for deg. Her kan du få hjelp.
Bare et glass til, Fanny Duckert, 2022.
