Og dette skal være helsa sin skål
Det store flertallet nordmenn drikker, og vin til maten eller øl i hyggelig lag er en del av den norske kulturen. Samtidig er det viktig å være klar over at alkohol kan påvirke helsa vår på en negativ måte, og faktisk øker risikoen for mer enn 200 sykdommer. Men det som er positivt, er at hvert glass du kutter gjør godt for helsa.
Det kan være mange gode grunner til å skåle i alkohol. Som at man slapper av, synes det smaker godt, eller at man liker rusen. Men helsa er dessverre ikke en av dem.
For som forskning har blitt stadig tydeligere på, er alkohol dårlig nytt for helsa. Ifølge WHO øker alkohol risikoen for mer enn 200 sykdommer, blant dem alvorlige sykdommer som kreft, demens, angst og depresjon.
– Dette har blitt klarere og klarere, og fått mer oppmerksomhet de senere årene. Det er slik at jo mer alkohol man drikker, jo høyere er risikoen. Men samtidig har man funnet at det ikke finnes noen trygg nedre grense, og at selv et moderat inntak øker risikoen for en rekke sykdommer, sier Ragnhild Kaski, som er generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til.
Alkohol kan utløse eller forsterke en rekke helseproblemer. Når man drikker alkohol øker risikoen for å utvikle over 200 sykdommer, blant annet hjertesykdom, søvnproblemer, tarmbetennelse, depresjon og angst. Det er også bevist en tydelig sammenheng mellom alkohol og flere krefttyper.
Alkohol fører også med seg en rekke risikoer på kort sikt. Når man har drukket alkohol forandrer blant annet stemningsleiet seg, man får dårligere konsentrasjonsevne, og den kritiske sansen blir sløvet. Dette gjør at risikoen for ulykker, vold og overgrep øker.
Mange har nok levd i troen på at litt alkohol kan være sunt for helsa vår, fordi vi har blitt fortalt dette i mange år. Men alle fortjener å vite om sammenhengen mellom alkohol og over 200 sykdommer. Dessverre er det ikke alt som er verdt en skål, sier Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til
Altfor få vet!
Historisk har flere studier vist positive helseeffekter ved alkohol, men studiene har altså ikke tålt tidens tann. I dag er det tydelig at alkohol er skadelig for helsa vår, og at det ikke finnes noen trygg nedre grense. Men i befolkningen er det veldig mange som ikke kjenner til sammenhengen mellom alkohol og en rekke sykdommer. Kunnskapshullene er mange, og store: Hvor mye vet du egentlig om sammenhengen mellom alkohol og en rekke sykdommer?
Skål for angsten?
Alkohol virker beroligende for mange, og det kan være fristende å bruke alkohol for å dempe vanskelige tanker eller uro og angst. Alkohol er imidlertid ingen medisin, og selv om det kan virke som om alkohol kan løse problemer på veldig kort sikt – vil det på litt lenger sikt være en farlig vei å gå. Vi kan altså drikke oss syke. Likevel er tre av ti nordmenn ikke klar over sammenhengen mellom psykiske utfordringer og alkohol.
Og vi kan drikke oss sykere om vi allerede har problemer. For noen som i utgangpunktet allerede sliter med en angstlidelse, kan alkohol forsterke uroen fordi vi feiltolker signaler lettere når vi er påvirket – og kan oppleve omgivelsene våre som mer truende enn vi ville oppfattet dem uten å være påvirket.
– Kanskje du opplever at alkohol fjerner stress og gjør bekymringene mindre der og da, men alkohol kan på sikt være med på å forsterke plagene og utløse nye. – Ragnhild Kaski.
Myten er knust
Lurer du på om alkohol egentlig er sunt for hjertet? Det enkle svaret er nei. Men halvparten i Norge kjenner ikke til sammenhengen mellom hjerte- og karsykdommer og alkohol.
Alkohol øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og har blant annet sammenheng med sykdommer som skyldes høyt blodtrykk, redusert blodtilførsel til hjertet, hjerterytmeforstyrrelser og hjerneslag.
Den største trusselen mot hjertehelsen er knyttet opp mot å innta mye alkohol, og det er vanskelig å vite akkurat hvor grensa går. Å ha et høyt inntak over tid, eller å drikke mye over kort tid, har en direkte giftig effekt på hjertet.
Men det finnes heller ingen studier som viser at mulige positive effekter av små mengder alkohol på enkelte former for hjerte- og karsykdommer, oppveier de negative helseeffektene forbundet med de samme nivåene av alkoholforbruk. Hjertemyten er altså knust.
Listen er dessverre lang
Det kommer stadig mer forskning i forbindelse med alkohol og helse. For eksempel er alkohol kreftfremkallende. Dessverre. Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt risiko for en rekke krefttyper som brystkreft, tarmkreft, og kreft i munnhule og i svelg. Hvert år kan blant annet hele 220 tilfeller av brystkreft tilskrives alkoholbruken vår. Samtidig er det kun 1 av 10 som kjenner sammenhengen mellom alkohol og brystkreft.
Og visste du at alkohol forstyrrer søvnkvaliteten, og at leveren din påvirkes lenge før skrumpleveren er et faktum? Eller at alkohol påvirker risikoen for å utvikle diabetes type 2, og at alkoholholdige drikker kan være skadelig for mage og tarm? Eller at selv et moderat alkoholforbruk påvirker risikofaktorene for å utvikle demens, og at alkohol kan forverre hudlidelser som psoriasis? Og at alkohol øker risikoen for ereksjonsproblemer, infertilitet, hjerneslag, tuberkulose, lungebetennelse, gastritt, septikemi, pankreatitt … listen er dessverre lang.
Skål for de gode nyhetene!
Men det finnes gode nyheter. Du må ikke kutte alt! Men kanskje vi kan lære å ta en sjekk en gang iblant – og tenke gjennom måten vi drikker på? For hvis du tenker deg om: trenger du egentlig den største ølen, den siste runden, eller det fjerde glasset med vin? Det er nemlig det som på ekte er verdt å skåle for: at hvert glass du kutter gjør godt for helsa.
