Fire menn snakker om alkohol og livet

Alkohol (selv i små mengder) forstyrrer søvnen. Det bedøver og hindrer elektriske impulser i hjernen og fører til at man sover mer oppstykket, reduserer kvaliteten på søvnen og våkner flere ganger om natten. Ofte merker man ikke disse oppvåkningene selv, bare effektene av dårligere søvn. Drikker du mye alkohol vil søvnen likne en bedøvelsestilstand hvor du ikke restituerer godt.

Les mer her: Slik påvirker alkohol søvnen.

Søvnfaser og alkoholens påvirkning

Innsovning: Overgangen fra våken til sovende tilstand. Hjernebølgene blir noe langsommere, og man kan se langsomme rullende øyebevegelser. Alkohol kan lette innsovning.

Lett søvn: 50 % av søvnen. Hjernebølgene er langsommere i frekvens og muskelspenning avtar.

Dyp søvn: rundt 20-25 % av søvn. Viktig for restitusjon av muskler, skjelett og vev og veksthormon skilles ut.  

REM (rapid eye movement): rundt 20-25 % av søvnen. Kjent som drømmestadiet, hvor følelser og inntrykk bearbeides, kunnskap lagres og viktig for kreativitet. Alkohol kan forsinke starten på REM-søvn og reduserer mengden REM-søvn.

Studier på sammenhengen mellom søvn og alkohol viser at alkohol forsinker starten på REM-søvn og reduserer mengden REM-søvn. Faktisk blir REM-søvnen forstyrret selv ved et lavt inntak av alkohol, samtidig som den negative effekten på REM øker jo mer du drikker. Mindre REM er en sannsynlig forklaring på hvorfor mange kan føle seg trege i hodet dagen derpå, selv om man har sovet lenge nok.

Søvn er nødvendig for at kroppen skal fungere normalt, og mangel på søvn er forbundet med flere sykdommer. Søvn er viktig for en rekke funksjoner:

• bevaring av energi
• stoffskiftet (metabolismen)
• hormonsystemet (det endokrine system), blant annet fordøyelsen
• immunsystemet
• kognitive prosesser (spesielt hukommelse og læring)
• fjerning av avfallsstoffer fra hjernen (såkalt lymfatisk drenasje eller neural detoxification)
• gjenoppbygging av biologisk vev
• håndtering av følelser og stress
• utvikling (vekst)

Langvarig mangel på søvn er forbundet med en rekke sykdommer, blant annet høyt blodtrykk, Alzheimers, psykiske helseutfordringer og patologiske tilstander som stress, overvekt og svekket immunforsvar.

Studier viser at pusten din blir mindre stabil om natten etter å ha drukket alkohol, særlig hvis du også snorker eller har søvnapne. Alkohol har en direkte sammenheng med flere pustestopp og lavere oksygenmetning i blodet. De som snorker eller har søvneapné fra før av blir hardest rammet. Utfordringen for mange er at de ikke selv vet om de plages av snorking eller søvnapne. Søvnkvaliteten blir mye dårligere ved pustestopp, og risikoen for problemer med hjertet øker.

Sjekk med fastlegen din om du ofte er sliten etter å ha sovet, og vurder hvor mye alkohol du vil drikke før du legger deg.

Les mer her: Alkohol og søvnapne

En del opplever at alkohol kan gjøre det lettere å sovne, fordi det demper tankekjør, reduserer bekymringer, har en sløvende og muskelavslappende effekt. Men det er ikke sikkert du sovner raskere av ett glass. Studier viser at det spesielt er ved 4-5 enheter at innsovningstiden blir tydelig kortere. Samtidig skal det svært lite til før søvnkvaliteten reduseres og det påvirker hvor uthvilt du føler deg dagen etter.

Les om hvordan hjertet stresser om natten etter et par glass vin her: Torkel Færø – Legens råd for god helse.

36 % av menn sier de drikker alkohol ukentlig. Bare 24,6 % kvinner svarer det samme. Forskjellen mellom kjønnene har forholdt seg forholdsvis stabilt siden 2012.

Kilde: Helsedirektoratet (2025) «Hvor ofte drikker menn og kvinner alkohol?», i rapporten «Tall om alkohol». Klikk for lenke til kilde.

Menn er oftere på fylla enn kvinner, og fyll er assosiert med større risiko. Stolpene under viser hvor ofte kvinner og menn har drukket 6 eller flere enheter alkohol i løpet av det siste året. I gjennomsnitt ser vi at menn dobbelt så ofte som kvinner drikker mer enn seks enheter ved samme drikkeanledning i løpet av året.

Mat og drikke som gir mye energi uten næringsstoffer kalles tomme kalorier. Smågodt er eksempel på noe vi spiser med mye tomme kalorier. Brus, øl, vin og rusbrus er eksempel på drikker med mange tomme kalorier.

Kaveh forteller i filmen over at all energi i er bra hvis man er i et kaloriunderskudd. Men alkohol skiller seg fra annen mat og drikke med mye kalorier på ett viktig punkt. Det inneholder giftstoffer som kroppen må bryte ned. Selve alkoholen og stoffet acetaldehyd (som oppstår når alkoholen blir brutt ned) er kreftfremkallende for mennesker. Det betyr at alkoholen vil kunne skade kroppen din, uavhengig om du trenger energien eller ikke.

For helseregnskapet er det derfor ikke bare relevant for kostholdet ditt hvor mange kalorier du får i deg når du drikker alkohol. Hver gang du drikker, øker du også risikoen litt for kreft – i tillegg til mange andre sykdommer. Derfor sier Helsedirektoratet i sine kostråd at man bør drikke minst mulig alkohol for helsens skyld.

Nyere forskning viser at ett glass rødvin ikke beskytter hjertet. Tvert imot ser man at selv små mengder alkohol øker risikoen for flere hjerte- og karsykdommer, blant annet hjerneslag, hjertesvikt og hjerteflimmer.

At noen studier har funnet lavere risiko for hjerteinfarkt hos «moderatdrikkere», forklares i stor grad med skjeve sammenligninger: Personer som drikker litt har ofte også andre helsefordeler (kosthold, aktivitet, sosialt nettverk, inntekt) som påvirker risikoen.

Hvis du vurderer å drikke alkohol på grunn av helsefordelene bør du finne andre grunner.

Les mer om hvordan alkohol påvirker hjertet her.

For de fleste matvarer har Helsedirektoratet en anbefaling om mengde og frekvens. De finnes i kostholdsrådene. Det finnes ingen konkrete råd fra norske helsemyndigheter når det gjelder alkohol. Rådet er «Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld».

Direktoratet skriver videre at:
Barn, ungdom og gravide bør avstå helt fra alkohol. Dersom du drikker alkohol, er et godt tips å sørge for at du drikker vann samtidig, slik at inntaket av alkohol går saktere og den totale mengden blir mindre. De siste årene har antallet alkoholfrie alternativer økt. Det er mange ulike drikker å velge mellom som passer til mat eller sosiale sammenkomster. Se etter alkoholfrie alternativer.

Les Helsedirektoratet sine kostholdsråd her.

Ølmagen er i praksis bukfedme, altså fett som samler seg rundt magen din. Bukfedme består hos menn vanligvis av viceralt fett, som er fettet rundt organene. Det er ikke slik at det finnes en egen type magefett for øl eller alkohol, men hos menn er gjerne magen stedet på kroppen der overskuddsenergien lagres. Derfor kommer ølmagen av et generelt kalorioverskudd over tid, ikke øl spesielt.

Imidlertid spiller alkoholen en ekstra stor rolle for ølmagen. Det er fordi kroppen prioriterer å forbrenne alkohol, mens fettforbrenningen blir satt på «pause». Samtidig kan apetitten øke når du er beruset, og senker terskelen for å spise mer, særlig sent på kvelden. Resultatet blir ofte en dobbel effekt fordi du får i deg ekstra kalorier fra øl og mat, samtidig som kroppen forbrenner alkohol istedenfor fett.

Les mer om ølmage her: Hvorfor får man ølmage?

En studie av ungdoms drikkemotiver kan hjelpe oss med å forstå hvorfor mange drikker. Den viser at det er tre dominerende drikkemotiv:

Sosiale motiver
Man drikker for å gjøre sosiale situasjoner morsommere, for å føle tilhørighet og styrke relasjoner.

For å forsterke positive følelser
Man drikker for å føle rusen, for å føle spenning eller forsterke en stemning.

Som en mestringsstrategi
Man drikker for å redusere stress, tristhet, angst eller ubehag.

Det er det siste drikkemotivet som er forbundet med størst risiko for å utvikle store problemer med alkohol.

En norsk studie undersøkte motivene bak hvorfor vi drikker rødvin, hvitvin og musserende. Her ble rus utelatt som faktor, og andre årsaker ble belyst.

Interesse for vin
Høy interesse for vin og vinkultur er den største årsaken til at folk drikker vin.

Kulturelle aktiviteter
Høy interesse for opera, teater, konsert og museum henger sammen med hyppigere vindrikking.

Mat og måltider
De som er interessert i mat drikker mer rød- og hvitvin, men det hadde ingen effekt på musserende.

Status og selvbilde
Personer som er opptatt av hvordan de fremstår og sosial status (for eksempel om man er opptatt av å imponere andre, vise synlige merkevarer) drakk oftere hvitvin og musserende.

Smak
Studien klarte ikke å finne sammenheng mellom interesse for smak og vin.

Oppsummert er det tydelig at det sosiale er svært viktig for motivene bak å drikke vin. En svakhet ved denne studien er at ønske om rus verken ble undersøkt eller nevnt.

En anerkjent studie innen psykologien viser at forventningene våre om rus styrer hvordan vi handler. Her var placebo-effekten sentral. Forskerne delte respondentene inn i fire grupper:

1. De tror de får alkohol, de får alkohol.
   • Tester en kombinasjon av forventning + promille.
2. De tror de får alkohol, de får alkoholfritt.
   • Tester forventningseffekten alene.
3. De tror ikke de får alkohol, de får alkohol.
   • Tester effekten av promille når man tror man drikker alkoholfritt.
4. De tror ikke de får alkohol, de får alkoholfritt.
   • Kontrollgruppe (ingenting spesielt testet).

Hovedpoenget her er at det skilles mellom psykologiske forventninger og fysisk alkoholpåvirkning. Alle fikk en nøytral vodka-tonic drikk der alkoholen ikke kunne smakes. I denne studien ble derfor ikke mengden man drakk styrt av smak, men av forventingene våre.

Resultater

De som trodde de fikk alkohol, drakk mye mer enn de som fikk alkoholfritt, uavhengig av hva de hadde i glasset.

De som fikk alkohol, men som trodde det var alkoholfritt, oppførte seg ikke særlig fulle. Det vil si at promille uten forventninger fører til at man oppfører seg mindre beruset.

Dette fenomomenet kalles «Alcohol Expectancy Theory». Forskningen forteller oss at forventninger styrer:

• hvor mye folk drikker
• hvordan de oppfører seg når de tror de har drukket
• hvorfor noen drikker for å “få effekt”
• hvorfor noen blir mer aggressive, sosiale eller seksuelle i rus

Vin i hjernescanner: I en studie fikk deltagere smake på vin i en hjernescanner (fMRI-scanner). Vinen ble presentert med ulike prislapper. For eksempel ble en vin til 5 dollar presentert som en vin til 45 dollar og omvendt.

Man oppdaget at deltagerne rapporterte at dyr vin smakte best, bedre enn når den samme vinen ble presentert som billig. Forskerne fant også ut at belønningssentrene i hjernen hadde høyere aktivitet når deltagerne drakk dyr vin. Det var altså en reell endring i opplevd nytelse, ikke bare i rapporteringen.

Blindtest: I en annen studie som gjennomførte hundrevis av blindtester på vin fant man ut at det ikke var noen sammenheng mellom prisen på en vin og hvordan folk syntes det smakte. Forskerne fant det motsatte, at folk likte billig vin best. Vi kan derfor anta det er forventninger til vinen, status og kontekst som bidrar til den gode vinopplevelsen, ikke bare smaken.

Menn har i gjennomsnitt drukket 6 enheter eller mer 12 ganger i løpet av et år. De fleste er ganske beruset etter 6 enheter, og smak har sannsynligvis lite å si på den syvende enheten.