Slik er det norske drikkemønsteret

I alle samfunn drikker befolkningen alkohol på «sin» typiske måte, det blir et eget drikkemønster. Hva er det som kjennetegner hvordan vi drikker i Norge?

Omsetningsstatistikk gir informasjon om hvor mye alkohol som kjøpes i Norge hvert år. Men hvem som kjøper hva, og hvem som drikker det som kjøpes, sier ikke salgsstatistikken noe om.

For å vite mer om drikkemønsteret i befolkningen, for eksempel hva man drikker og når, hvor mye man drikker og så videre, så må man spørre folket. Egen alkoholbruk er dessverre et følsomt tema å spørre om, og det er stor underrapportering. Men undersøkelsene er likevel veldig nyttig til å si noe om ulike grupper i befolkingen. FHI stiller årlig spørsmål til folk i alderen 16-79 år.

Det er særlig 6 ting å trekke frem:

• En veldig stor andel av den norske befolkningen drikker alkohol
• Mange drikker seg full
• Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
• Eldre drikker oftere enn yngre, men mindre risikofylt.
• Høy utdanning og inntekt forbindes med hyppigere drikking, men mindre risikofylt drikking.
• Tre av fire drikker kun i helgene.

Opp mot 95 % sier de har drukket alkohol en eller annen gang, og stabilt i mange år på rad så er det rundt 8 av 10 som sier at de har drukket i løpet av det siste året.  I 2020 oppgav 85 % å ha drukket alkohol siste året, og 65 % oppgav å ha drukket alkohol i løpet av siste måned. Det er altså veldig mange i befolkingen som drikker alkohol.

1 av 2 sier at de har drukket minst 6 enheter alkohol ved en og samme anledning. Dette er en grense for alkoholinntak som er satt for å sjekke hvor stor del av befolkningen drikker såkalt risikofylt. Å drikke mye alkohol på en gang, er mer helseskadelig for kroppen og øker sjansene for å komme ut for ulykker. Dette betyr at rundt halvparten av befolkningen drikker alkohol på en måte som helt klart utsetter dem for høyere skaderisiko.

Helg eller hverdag?

3 av 4 oppgav i en undersøkelse fra 2019 at det vanligvis ikke drakk alkohol på hverdager, kun på helgedagene fredag, lørdag og søndag. Mindretallet som drakk på hverdager, drakk også i helga.

Flertallet av de spurte (60 prosent) fortalte at de vanligvis drakk alkohol kun én av helgedagene. Omlag 30 prosent oppga at de pleide å drikke på to av helgens dager.

Nesten 8 av 10 drikkeanledninger skjedde i løpet av helgedagene.

Ukentlig drikking

SSB har siden 2018 stilt befolkningen spørsmål om hvorvidt man drikker alkohol en gang per uke eller oftere, og hvorvidt man har drukket seks eller flere alkoholenheter ved en og samme anledning ukentlig. De som har svart, er både delt inn i aldergrupper og kjønn.

Ca 1 av 3, 35 prosent, drikker alkohol hver uke. Det er stor ulikhet på kjønn, 43 prosent av mennene og 27 prosent av kvinner oppgir at de drikker minst en gang per uke.

Ca 1 av 20, 6 prosent av befolkningen, som drikker 6 glass alkohol eller mer hver uke. Her er kjønnsforskjellene større. 9 prosent av mennene drikker minst 6 glass alkohol hver uke, mot 3 prosent blant kvinnene.

Kvinners vaner

I grove trekk så viser statistikken at litt mer enn 1 av 3 kvinner i alderen 45 til 66 år og 67-79 år oppgir at de drikker alkohol en gang i uka eller oftere. Litt færre enn 1 av 4 kvinner i alderen 25 til 44 år, og enda færre, ca 1 av 5 unge kvinner i alderen 16 til 24 år, gjør det samme.

Relativt få kvinner drikker seks eller flere alkoholenheter ved en og samme anledning ukentlig. Rundt 2 prosent (2 av 100 kvinner) i aldersgruppene 25 til 44 år, 45 til 66 år og 67 til 79 år oppgir dette. Gruppa fra 16 til 24 år har mye mer svingninger over tiden fra 2018 til 2021, flest var det i 2020, da 6 prosent, eller ca 1 av 20 unge kvinner sa de drakk minst 6 glass i løpet av en og samme anledning ukentlig.

Menns vaner

Flere menn enn kvinner drikker alkohol minst en gang i uka. Og det er flere menn enn kvinner som drikker seks eller flere alkoholenheter ved en og samme anledning. I tillegg er det også mye større ulikheter mellom aldersgruppene blant mennene enn blant kvinnene, og det er også mye større forskjell fra år til år.

Hvis vi maler med bred pensel, så kan vi at litt flere enn 1 av 2 av seniorene i alderen 66 til 79 år drikker alkohol en gang per uka eller oftere, men med svingninger fra år til år. Hakk i hel finner vi aldersgruppa 45 til 66 år, der litt færre enn 1 av 2 menn sier de drikker minst en gang i uka eller oftere. Grovt sett kan vi også si at at 2 av 5 menn i aldergruppa 25 til 44 år gjør det samme, men det er store svingninger over årene. Og blant yngre menn og gutter i alderen 16 til 24 år er det grovt regnet 1 av 4 som gjør dette. Oppsummert så er det altså mange flere i hver alderskategoriene som drikker minst en gang i uka blant menn enn blant kvinner.

At flere menn enn kvinner drikker mer enn seks alkoholenheter på samme drikkeanledning ukentlig er også svært tydelig. Det er også svingning fra år til år, men alt i alt så ser vi at mønsteret er motsatt for alderskategoriene når det er snakk om å drikke mye. Det er færre eldre som drikker mer enn seks glass, kun 3-4 prosent av seniorene sier dette. Gruppa som stabilt i størst grad drikker mye for hver anledning er de yngste på 26 til 24 år, rundt 1 av 10 blant de yngste sier dette.

Problematisk alkoholbruk

Et screeningverktøy kalt Audit brukes i forbindelse med kartlegging av risikodrikking, det vil si for å sjekke om drikkevanene til en person er slik at det er stor grunn til å være bekymret for negative konsekvenser og/eller alkoholavhengighet.

Audit er utviklet at WHO og består av 10 spørsmål om forbruk, avhengighet og konsekvenser av egen drikking, og jo høyere poengscore, jo mer risikofylt er drikkevanene. I 2020 så hadde en av åtte et drikkemønster som tilsier at de burde få rådgivning og/eller oppfølging knyttet til eget alkoholbruk, ifølge WHOs retningslinjer. Det er flere menn enn kvinner i gruppa med høyere risikoscore.

De lange linjene

Over tid så er drikkemønsteret i et samfunn i endring. I Norge så ble alkohol stadig mer tilgjengelig i etterkrigstiden, og de siste tiårene har stadig flere opplevd alkohol som en naturlig del av hverdagen.

Alkoholforbruket i Norge har økt fra 1960-tallet. Da begynte norske kvinner etter hvert å drikke alkohol, noe som var sjeldent før den tid. Alkohol var lenge en vare som var mest vanlig for menn, men utviklingen i samfunnet for øvrig førte også til mer aksept for at også kvinner kunne drikke alkohol. Det er likevel fortsatt tydelig kjønnsforskjell i hvordan vi drikker alkohol. For eksempel drikker menn som gruppe seg oftest fulle, mens kvinner har bidratt til at vin ble mer populært.

De siste tiårene har øl og vin i stor grad tatt over for brennevinet her til lands, men demografiske forskjeller spiller fortsatt inn når vi ser på hva nordmenn foretrekker å drikke.

Under har vi samlet noen funn fra studien «Det norske drikkemønsteret», som analyserer endringer i Norge i perioden 1979 til 2004.

Foretrukket drikke

• Vin og rusbrus er mest populært blant kvinner.
• Øl, brennevin og hjemmebrent er vanligere blant menn.
• Yngre velger oftere øl og rusbrus enn de eldre.
• Jo lengre utdanning du har, jo større er sjansen for at du drikker vin – og jo mindre er sjansen for at du drikker brennevin og hjemmebrent.
• Vin og øl drikkes i større grad i byområder, mens brennevin, hjemmebrent og hjemmelaget vin drikkes på landsbygda.

Utdanning, inntekt by/land

• Vårt årlige alkoholforbruk, særlig forbruket av vin og øl, øker jo høyere utdannelse og inntekt vi har.
• Folk i byer drikker mer enn folk på landet. Alkoholforbruket er særlig høyt i Osloregionen.
• Forbruket vårt har økt de siste tiårene. Det har særlig vært en økning i hvor mye vin det drikkes i løpet av året, men også forbruket av øl øker.

Fyllevanene våre

• Det er når det drikkes brennevin og øl, gjerne ute på byen eller på fest hos andre, det er aller mest vanlig å drikke seg full.
• Yngre folk drikker seg oftere full enn eldre gjør, og folk med kort utdannelse drikker seg oftere fulle enn folk med lang utdannelse.
• Det har blitt vanligere å drikke seg full oftere. Det er mer sannsynlig at festdeltakere i dag drikker seg fulle, enn det var for festdeltakere på 1960-tallet.
• Helgene, og særlig lørdag, er den dagen hvor det er mest vanlig å drikke seg full.
• Hvor mye vi drikker øker gjerne med hvor mange som er med – jo flere vi er sammen, jo fuktigere blir det.
• Få oppgir i undersøkelser at de drakk alene siste gang de drakk alkohol, men dette er noe vanligere blant eldre. Kvinner drikker sjeldnere alene enn menn gjør.