Derfor er idretten viktig i ungdomsårene

De aller fleste er innom organisert idrett i løpet av oppveksten sin. For ungdom kan idretten spille en helt avgjørende rolle, spesielt for de som vokser opp i hjem med alkoholmisbruk.

Idrett er en viktig del av de fleste ungdommers liv. Samtidig vet vi at mange ungdommer opplever press og andre bekymringer i hverdagen sin. Idretten kan gi et viktig fristed fra dette – med mestring og trygge rammer.

Med dette er idretten den fritidsaktiviteten som aktiviserer desidert flest ungdom. Dette gir mange positive ringvirkninger.

Det å komme ut på matta, løpe etter ei lærkule. Det å være en del av noe ble viktigere og viktigere. Det ble et friminutt fra alt av bekymringer.

Sondre Bulie til Drammens tidende

Gir økt livskvalitet

Idrettsungdom har generelt færre psykiske helseplager og er mer fornøyd med egen helse enn andre ungdommer. De har et sunnere kosthold, de røyker mindre, færre drikker alkohol og færre har prøvd hasj eller marihuana. Ungdommer som driver med organisert idrett trives bedre på skolen, skulker mindre og liker seg bedre i lokalmiljøet.

Forskning har også vist at det å aktivisere ungdom gjennom fritids- og aktivitetstilbud reduserer andelen som ruser seg og utøver vold og andre ordensforstyrrelser.

Ungdom som slutter med idrett kommer samtidig dårligere ut på de fleste indikatorene for god livskvalitet. De bruker mer av fritiden blant annet på alkohol og andre rusmidler, og flere er involvert i ulike former for regelbrytende atferd, både som utøver og offer.

Heldigvis var det en person som så meg, treneren min. Han tok tak i meg også utenfor banen.

Glenn Solberg, håndballtrener og tidligere håndballspiller

Unik arena for å fange opp ungdom

Med så mange deltakere er idretten en unik arena for å fange opp ungdom som har det vanskelig. Det kan gjelde ungdom i risikosonen når det gjelder egne veivalg, eller de som opplever vonde ting hjemme. Treninga, cupen og fotballavslutninga er steder ungdommene fremdeles treffer og har mye kontakt med voksenpersoner utenom familien, noe som kan være avgjørende.

Anslag fra Folkehelseinstituttet viser at nesten 1 av 10 barn vokser opp i hjem der mor eller far har misbrukt alkohol i løpet av det siste året. Det betyr at det i de fleste idrettslag finnes ungdommer som kommer på trening med en vond og vanskelig hemmelighet hjemmefra.

I et idrettslag vet man sjelden hvem disse ungdommene er. For barn og unge som har problemer hjemme kan det gjøre en enorm forskjell at én person ser dem og bryr seg om dem. Om du har en dårlig magefølelse, gjør noe med bekymringen din. Å ta grep kan være ubehagelig for deg, men for barnet, kan nettopp du være redningen.

Avgjørende med trygge voksne

Vi voksne må også sikre at idretten blir et fristed og et positivt avbrekk fra en vanskelig hverdag. På idrettsbanen skal ungdommene kunne puste ut og ha fri fra det som er vanskelig hjemme. Som foresatt, leder eller trener i et idrettslag er du en rollemodell når det kommer til alkoholbruk.

Norges Idrettsforbund har tydelige retningslinjer på at barn og unge under 18 år skal møte et trygt og alkoholfritt idrettsmiljø. Trenere, ledere og utøvere skal fremstå som gode forbilder for barn og unge og ikke nyte alkohol i samvær med utøvere i denne alderen.

Likevel er det mange klubber som sliter med alkohol i gråsoner knyttet til barneidretten, noe som kan skape utrygghet for barn og unge. For ungdom som vokser opp i et hjem med alkoholmisbruk, er det helt avgjørende å møte voksne som ser dem og er bevisste på den viktige rollen de har.

Avklar hva som er greit og ikke

Selv om det er stor enighet om at idretten skal være alkoholfri, er det gråsoner som kan være nyttige å avklare. Er det for eksempel greit å drikke alkohol når man reiser med idrettslaget i fritiden?

Det er lettere å unngå utfordringer knyttet til alkohol dersom klubben har retningslinjer. Samtidig blir det lettere å vite hvordan den typen hendelser skal håndteres dersom klubben har tydelige retningslinjer for hva som er greit og ikke greit, og hvordan eventuelle avvik skal håndteres.